Helsepolitikere tordner mot høye helselederlønninger: – Spinnvilt
Rødt-representant Seher Aydar vil ha svar fra Kjerkol på hvorfor det ikke finnes et lønnstak for RHF-direktørene.
- Rødt vil ha et tak på lederlønningene, også i helseforetakene. Denne saken viser at dagens lønnssystem må endres. Vi må få kontroll på denne lønnsgaloppen, sier Seher Aydar, helsepolitisk talsperson i Rødt.
Hun får støtte fra flere helsepolitikere Dagens Medisin har vært i kontakt med.
Som Dagens Medisin har omtalt de siste dagene, tjener alle direktørene i de regionale helseforetakene godt over to millioner i fastlønn, og over 2,5 millioner i samlet lønn og godtgjørelse.
Øverst troner administrerende direktør i Helse Sør-Øst Terje Rootwelt som i 2022 hadde en lønn på 2,7 millioner og en samlet godtgjørelse på 3,2 millioner kroner.
Etter sakene i Dagens Medisin har Rødt-politiker Seher Aydar sendt inn et skriftlig spørsmål til helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Vil ha svar om lønnstak
Aydar vil ha svar fra ministeren på hvorfor det ikke finnes et lønnstak for lederne i de regionale helseforetakene, slik det gjør for toppledere i staten som er lønnsregulert av Statens lederlønnssystem (SLS), og om ministeren mener dagens lønnsnivå i helseforetakene er hensiktsmessige.
Organiseringen av helseregionene som foretak gjør det mulig for RHF-direktørene å tjene godt over statens lønnstak på to millioner kroner, innført av regjeringen Solberg i 2015.
- Jeg skulle helst sett at alle disse direktørene gikk ned i lønn. Det finnes ingen gode grunner til at noen helsedirektører skal tjene mer enn helseministeren, sier Aydar og viser til at Rødt tidligere har stilt forslag om å sette ministerlønnen som et øvre tak.
Statsrådlønn på 1,5 millioner
En statsråd har en lønn på kroner 1,5 millioner, mens statsministerens lønn er på 1,9 millioner kroner per i dag.
I helseforetakene fastsetter styret lønnen til direktørene. RHF-ene er forventet å følge statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med statlig eierandel, der blant annet moderasjon er en faktor. Det finnes imidlertid ingen øvre grense for hva direktørene kan tjene.
Dagens Medisin har også omtalt at tidligere RHF-direktør i Helse Sør-Øst Cathrine Lofthus gikk ned en halv million i lønn da hun klatret i helsehierarkiet og ble departementsråd i Helsedepartementet.
- Eksempelet med Lofthus viser først og fremst at lønnsutviklingen har vært spinnvill, sier Aydar.
Bollestad: For høy lederlønn
På spørsmål fra Dagens Medisin sier Olaug Bollestad (KrF) i helse- og sosialkomiteen på Stortinget at hun synes det er et for høyt nivå på lederlønningene i RHF-ene.
– Jeg reagerer også på at det er så stor forskjell mellom foretakene. Disse forskjellene mener jeg er større enn hva ulikheter, forskjeller og utfordringer i de ulike foretakene skulle tilsi, sier KrF-lederen.
– Det slår meg at arbeid lengst fra pasienten er bedre betalt enn de som står i direkte pasientarbeid, og der er også karrieremuligheter lavest. Jeg mener virkelig at vi bør gå gjennom kostnader og lederlønninger i de ulike foretakene.
Bollestad skriver også i sin e-post at hun reagerer på at det er to ulike regelverk for lønn.
Hussein: – Smakløst og pinlig
Helsepolitisk talsperson i SV, Marian Hussein, peker også på et helsevesen i krise som må kutte i behandling og investering.
- Da er et slik lønnsnivå smakløst og pinlig å observere, sier hun om RHF-topplederlønningene.
Hussein peker på at SV i forbindelse med behandlingen av Eierskapsmeldingen, der de omtalte retningslinjene for ledere i selskaper med statlig eierandel beskrives, fremmet forslag om at regjeringen skulle komme tilbake med retningslinjer som sikret at lederlønn og styrehonorar i statseide selskaper ikke ligger på et nivå som er høyere enn statsministerens lønn.
I en kommentar til Cathrine Lofthus-eksempelet, sier hun:
- At departementsråden ender opp med å gå ned i lønn viser jo galskapen i dagens system. SV mener lederlønninger og styrehonorar ikke bør ligge på et nivå som er høyere enn statsministerens.
Hoksrud: – Må ha konkurransedyktig lønn
Helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud, synes også at direktørlønningene i de regionale helseforetakene er høye.
- Jeg forstår at folk reagerer på lønninger som er over millionen høyere enn statsministeren, og seks til åtte ganger høyere enn en helsefagarbeider. Det er selvfølgelig provoserende.
Samtidig har han forståelse for lønnsnivået må være på et gitt nivå for å konkurrere om topplederne.
- Vi må ha lønninger som er konkurransedyktige. Selv om jeg forstår at folk reagerer på disse summene, så kommer vi ikke utenom at vi må ha konkurransedyktig lønn slik at vi får tak i de beste folkene som skal sørge for gode helsetjenester til befolkningen.
Hoksrud mener man først og fremst må jobbe med å heve lønningene til de andre som jobber i helseforetakene.
- Noe vi nettopp foreslo i behandlingen av forrige statsbudsjett: å heve lønningene til de som jobber i helsevesenet med en prosent ekstra, sier han.
Ifølge Hoksrud har det ikke vært noen diskusjon innad i Frp om man bør se på endringer i hvordan lønningene fastsettes i selskap med statlig eierandel.
- Det er jo rart at den som egentlig er den høyest rangerte i helsevesenet i departementet, departementsråden, tjener langt mindre enn en regional helsedirektør gjør. Samtidig viser det at det ikke bare er lønn som bestemmer. Det viser at for mange av disse folkene så er også utfordringene i jobben med på å bestemme.
Vasvik: – Ser dilemmaer
Stortingsrepresentant Truls Vasvik i Arbeiderpartiet sier at han forutsetter at lønnsnivået er i henhold til gjeldende regelverk, og viser til at det er styrene som fastsetter lønn:
– Det er generelt sett viktig at staten ikke er lønnsledende og at det utvises moderasjon.
Ap-eren viser til at det før jul ble gjort innstramminger i Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel.
– Så er det jo store foretak, så det er viktig å få tak i gode folk. Det krever en viss avlønning, men dette er samtidig statlig ansatte og derfor er moderasjon viktig.
Vasvik sier at han ikke kjenner til bakgrunnen for at det er ulike systemer for lederlønn, slik at noen omfattes av lønnstaket på to millioner kroner og andre ikke.
– Hva tenker du om at det er to ulike systemer for lederlønn?
– Det kan være gode grunner til at det er slik. Staten er mangehodet og mangfoldig, så jeg tar det til etterretning. Uansett om det finnes ett, to eller flere systemer, er det viktigste at systemene er gjennomsiktige. Man kan mene at nivået er høyt eller lavt, men det er viktig med gode begrunnelser og at det er mulig å ettergå dem.
Hans regjeringskollega Hans Inge Myrvold i Senterpartiet har svart på henvendelsen fra Dagens Medisin per SMS med en generell kommentar.
Myrvold mener at det er særlig viktig at staten holder en restriktiv lønnslinje, samtidig som man er avhengig av å sikre nødvendig kompetanse til viktige lederstillinger.
- Staten skal ikke være lønnsledende eller drivende, skriver stortingsrepresentanten.
- Regjeringen har fulgt opp dette temaet ved flere tilfeller, blant annet ved å utvide mandatet til Lederlønnsutvalget, som la frem sin innstilling for en tid siden. Jeg forventer at regjeringen følger opp denne utredningen, i tråd med Hurdalsplattformen.
Trøen: Staten skal ikke være lønnsledende
Tone Wilhelmsen Trøen (H) i helse- og sosialkomiteen skriver i en e-post at fastsettelsen av direktørenes lønn i RHF-ene er de respektive styrenes ansvar.
– For Høyre er det viktig at lønnen er konkurransedyktig og reflekterer det store ansvaret direktørene har. Samtidig deler vi lederlønnsutvalgets konklusjon om at statlige lønninger ikke skal være lønnsledende. Høyre er opptatt av at pengene Stortinget bevilger til helse skal forvaltes godt, slik at vi får gode tjenester til pasienter og innbyggere.
Hun skriver også at lønnspolitikken i statlige selskaper er statens og dermed regjeringens ansvar.
