RISIKO: Det er fare for at det minst effektive legemiddelet blir vinneren av anbudet når miljø skal vektes 30 prosent, skriver Kjetil Istad og Carl Fredrik Bø.
RISIKO: Det er fare for at det minst effektive legemiddelet blir vinneren av anbudet når miljø skal vektes 30 prosent, skriver Kjetil Istad og Carl Fredrik Bø.

Hva veier tyngst? Pasientens beste eller hensynet til miljøet?

Når miljøkrav skal vektes 30 prosent ved anbud innenfor helseområdet kan konsekvensen i praksis være at det innføres et fjerde prioriteringskriterium.

Publisert Sist oppdatert

FNs bærekraftsmål er viktige. Det er bred politisk enighet om krav til bærekraft ved offentlige anskaffelser. Ambisjonen gjelder også ved offentlige anskaffelser innenfor helseområdet. Regjeringen har nylig vedtatt at miljøkriterier skal telle 30 prosent ved alle offentlige anskaffelser fra 1. januar 2024. Ved at miljøhensyn tillegges en betydelig vekt, vil myndighetene stimulere leverandører til å velge mer miljøvennlige produksjonsprosesser og logistikkløsninger.

Når miljøkrav vektes 30 prosent, vil sannsynligvis det minst effektive produktet vinne anbudet.

Innenfor helseområdet har Stortinget så sent som i 2019 bestemt at tiltak skal vurderes og prioriteres basert på tre kriterier: nytte, ressursbruk og alvorlighet. Denne måten å prioritere på vil i møte med de nye innkjøpsreglene kunne medføre at det oppstår et dilemma knyttet til prioritering, anskaffelser og anbud innenfor helseområdet fra 1. januar 2024.

Styrende for behandling

I utgangspunktet er det stor forskjell mellom prioriterings- og anbudsprosesser. Men på norske sykehus vil prioriteringskriteriene og miljøkrav i anskaffelser møtes gjennom anbudsanbefalingene fra Sykehusinnkjøp. Disse anbefalingene har direktørene for de fire regionale helseforetakene bestemt skal være styrende for legenes valg av behandling. Når miljøkrav skal vektes 30 prosent ved anbud innenfor helseområdet kan konsekvensen i praksis være at det innføres et fjerde prioriteringskriterium.

Et eksempel viser dilemmaet og for å gjøre det overtydelig benytter vi et tenkt tilfelle; To nye, innovative kreftlegemidler kategoriseres som likeverdige inn i kreftanbudet, selv om det ene legemiddelet har vist noe bedre effekt i studier. I anbudet tilbys legemidlene med tilnærmet lik pris. Det minst effektive legemiddelet har betydelig bedre score på miljøkravene. Hvilket av legemidlene vinner anbudet og blir førstevalg ved behandling av norske pasienter? Uten miljøkrav som kriterium i anskaffelsen, så ville medisinen med best effekt bli vurdert som best av spesialistgruppen, gitt lik pris. Men, når miljøkrav vektes 30 prosent, vil sannsynligvis det minst effektive produktet vinne anbudet. Dermed blir dette legemiddelet førstevalget for behandling ved norske sykehus. Siden dette gjelder behandling av alvorlig syke pasienter, så kan dette valget få alvorlige følger.

Ikke utredet

Norske leger må hver dag gjøre prioriteringer. Noen ganger kan konsekvensen være at liv ikke kan reddes. Men, er en slik konsekvens også politisk akseptabel for at våre sykehus skal bli mer miljøvennlige?

Denne konsekvensen ved å innføre miljøkrav ved anbud på legemidler har slik vi forstår ikke vært utredet eller drøftet - verken som en del av debatten rundt bærekraft i helsevesenet eller i debatten om prioriteringer i helsevesenet. Det er fullt mulig at dette er riktig prioritering, men denne avveiningen mellom verdien av et liv i forhold til verdien av et mer bærekraftig helsevesen bør vel avgjøres aktivt av våre politikere?

Interessekonflikt:

Rud Pedersen bistår private og ideelle aktører i helsepolitiske prosesser, ved anbud og anskaffelser i helsesektoren, samt i prosesser knyttet til Nye Metoder og Helfo.

Powered by Labrador CMS