Automatiseringslegen

Den danske allmennpraktikeren Jesper Melin i Sandane så et behov. I stedet for bare å snakke om det på pauserommet, gjorde han noe med det. For å korte ned på all tiden som gikk med til pasientbetalinger, utviklet han - med god hjelp fra blant andre Innovasjon Norge - en betalingsautomat som har frigjort 0,8 årsverk ved legesenteret.
Nå får de ansatte ved Gloppen legesenter nyte godt av den danske gründerens patenterte nyvinning. I tilknytning til legekontorets resepsjon i kommunesenteret Sandane står Melins patenterte automat, som ekspederer pasientenes innbetalinger.
Tidstyveri til besvær
Den danske familiefaren kom til Gloppen i Sogn og Fjordane for fire år siden, og han har rukket å sette spor etter seg.
- Jeg ble mer og mer frustrert over all den tiden jeg brukte på administrasjon. Ikke bare jeg som allmennlege - også de andre ansatte ved legekontoret måtte gjennom det samme. Å drive med administrative oppgaver, er så fjernt fra helsearbeid som man får kommet. Det er ikke det vi er utdannet til. Det var slik jeg fikk ideen til dette, sier Jesper Melin til Dagens Medisin.
Situasjonen er lett å kjenne igjen: Pasienten er ferdig med konsultasjonen og skal betale. Hun stiller seg i køen foran luken, der helsesekretæren snakker i telefonen. Når det er pasientens tur, blir det tvil om beløpet som skal betales. Så fungerer ikke bankkortet. Kontantene i lommeboken strekker ikke til, og pasienten må få tilsendt en giro i posten. Underveis i prosessen ringer telefonen hos helsesekretæren, som ikke rekker å ta den. På legesenteret er man også på etterskudd med dagens timeavtaler.
- Helt vilt
På forhånd gjennomførte Melin undersøkelser for å finne ut hva pasientene henvender seg til personalet om. - Blant mange andre ting var det betalinger, timebestillinger og fornyelser av resepter. Selv om jeg oppriktig mener at mennesker skal møte mennesker for å få et best mulig resultat, mener jeg at man ikke trenger personlig service for å betale for en konsultasjon. Det er faktisk helt vilt hvor mye tid dette tar, sier allmennlegen.
Undersøkelsene viste at hver betaling gjennomsnittlig tar tre minutter. - Noen ganger er det gjort på ett minutt, iblant må man bruke fem. Noen går til luken, ser at det er kø, så går de kanskje hjem. Dermed må vi sende giro. Så kommer de tilbake og må vise identifikasjon - og så videre. Tiden går, og denne tiden kunne vært brukt på andre ting. I gjennomsnitt koster det mellom 25 og 30 kroner i administrative utgifter å få gjennomført betalinger, hevder han.
Enkel løsning
Ideen til betalingsautomaten er like enkel som den er tiltalende: Pasienten taster inn fødselsnummeret og får opp et skjermbilde som viser innbetalingsbeløpet. Man kan velge mellom kort- eller kontantbetaling, og man får skrevet ut kvittering for transaksjonen. All info som legen kan ha nytte av i regnskapet, blir lagret og oversendt til regnskapsføreren.
- Helsesekretærene skal jo også foreta kasseoppgjør - i tillegg til mange andre administrative oppgaver. Også dette har vi automatisert. All støy rundt økonomihåndteringen er fjernet. Legene sparer tid når de skal levere regnskap, hevder Melin, som for åtte måneder siden sluttet i jobben sin som allmennlege for å arbeide med disse systemene på heltid.
Dette er fremtiden
- Dette fungerer veldig godt og er et stort fremskritt for oss. Dette sier sykepleier Sidsel Lofnes Hauge
ved Gloppen legesenter til Dagens Medisin om det nye betalingssystemet etter at allmennlege Jesper Melin plasserte sin prototyp der i februar i fjor. - Selvfølgelig var det noen innkjøringsproblemer, men slik er det jo alltid. Jeg tror dette er fremtiden. Alle har forutsetninger for å klare å betale på denne maskinen, sier Lofsnes Hauge.
- Er det noen som har problemer med å få det til?
- De unge har ingen problemer, men vi har måttet hjelpe noen eldre og uføre. Problemene har oppstått når noen tror at automaten fungerer som en minibank, så de stikker kortet inn i maskinen først. Likevel sparer vi ganske mye tid på dette, så det er veldig behagelig for oss.
Raskere telefonrespons
Ifølge Lofsnes Hauge brukes den frigjorte tiden til å utføre mer pasientrettede oppgaver, som undersøkelser, spirometri og andre tester.
- Det har også blitt betydelig nedsatt ventetid på telefonen, og det er veldig greit å slippe å ta imot betaling. Det blir mye mer orden på tingene slik de er nå, sier Lofsnes Hauge.
I farten, Dagens Medisin 05/2011