KS om veien videre for Felles Kommunal Journal: – Vi må fra utredning til handling

Felles kommunal journal (FKJ) er et samarbeidsprosjekt mellom nasjonale myndigheter, KS og samarbeidskommunene Bergen, Bærum, Bodø, Hammerfest, Kristiansand, Ringsaker, Stavanger og Vinje.

Bakgrunnen for arbeidet med FKJ er stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» fra 2012. Målet med FKJ er etablering av en felles informasjonsplattform hvor informasjon kan deles mellom ulike systemer i en kommune. Slik vil helsepersonell få tilgang til relevante helseopplysninger om en innbygger når de trenger det.

FKJ, Helseplattformen og videreutvikling av eksisterende journalløsninger i spesialisthelsetjenesten i helseforetakene Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst er tiltak anbefalt av helsesektoren for å nå målene i stortingsmeldingen.

Les også: Riksrevisjonens rapport om Én innbygger - én journal debattert på Stortinget

Direktoratet for e-helse: – Vi tar kritikken på alvor

Her kan du lese Dagens Medisins saker om «Én innbygger – én journal».

Det var i 2020 at prosjektet som tidligere het Akson ble delt i to tiltak: FKJ, som ledes av kommunene, og Digital samhandling, som ledes av Direktoratet for e-helse og utføres av Norsk Helsenett.

Det er selskapet Felles kommunal journal interim (FKJI) som gjennomfører arbeidet med FKJ. Selskapet er heleid av KS. Det ble stiftet i oktober 2021. I forbindelse med opprettelse av selskapet ble det inngått samarbeidsavtaler om videre arbeid mellom KS, Helse- og omsorgsdepartementet(HOD), og mellom KS og de åtte samarbeidskommunene.

Les også: Utsetter Helseplattformen for fastlegene

Strategidokument sendes på høring i november

Områdedirektør i KS, Kristin Weidemann Wieland sier at for FKJ så nærmer det seg nå avslutning for innledende fase.

– Vi skal ferdigstille forslag til styringsdokument med løsnings- og gjennomføringsstrategi i november.

Strategien har en annen innretning til «Én innbygger – én journal» enn det Akson hadde.

– Vi har gått fra ett system til et økosystem. Vi tenker ett steg om gangen, gradvis utbygging og evaluering for hvert trinn i den videre utviklingen. Vi har en ny tilnærming til dette.

Når dokumentet er ferdigstilt vil det sendes på høring til landets kommuner og til ekstern kvalitetssikring. Deretter vil det oppdateres med bakgrunn i tilbakemeldinger før endelig utgave publiseres og forankres neste år, inn mot statsbudsjett for 2024.

Samarbeidsprosjektet finansieres gjennom tilskudd fra HOD i tråd med Stortingets budsjettvedtak.

– Hvilke forventninger har dere til bevilgninger på statsbudsjettet for 2023?

– Noe av tidligere tildelte midler er igjen og vi legger til grunn at de overføres til 2023. Men FKJ er ikke ferdig neste år. Dette er et arbeid for fellesskapet hvor staten setter rammene, selv om det er kommunene som skal betale for journalløsningene. Men det er ikke riktig av meg å si et tall. Vi vet alle at det blir et krevende budsjett.

Wieland viser til Hurdalsplattformen, hvor regjeringen skriver at de vil etablere en helseteknologiordning som støtter innføring av ny teknologi i helsetjenesten. Direktøren forventer at ordningen vil bidra.

– Den er ikke ferdig utredet, så vi vet ikke om og hvordan helseteknologiordningen vil bidra. Men en klar forventning fra KS sin side er at den må bidra til utvikling av løsninger og initiativ som gir et løft til alle, ikke bare noen få, sier Wieland.

Hun sier en stor utfordring er at mange kommuner har flere journalsystemer som igjen kommuniserer dårlig med hverandre.

Les også: Massiv kritikk av arbeidet med «Én innbygger – én journal»

Utprøving i 2023

– Når vil det bestemmes om plattformen skal anskaffes eller utvikles på egenhånd?

– Det finnes det ikke et helt enkelt svar på, fordi dette skal utvikles underveis, sier Wieland.

Hun forklarer at Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP), dersom det tilbys alle kommuner, i praksis blir et slags første trinn for et journalløft for kommunene gjennom å tilrettelegge for effektiv samhandling mellom journal og velferdsteknologi.

– Men også mellom kommuner og sykehus i digital hjemmeoppfølging.

For 2023 foreslås neste trinn, som er en konkret utprøving av et startpunkt for ny modell for informasjonsdeling mellom tjenesteområder i kommunen. Det vil være et samarbeid mellom FKJ, kommuner, leverandører og Norsk helsenett, gjennom gjenbruk av løsningsmønster i eksisterende nasjonale tjenester.

–Anskaffelse av stor plattform blir trolig ikke anbefalingen

Informasjonsplattformen for den enkelte kommune er tenkt bygd opp gjennom nasjonale tjenester som kommunenes løsninger kan samspille med.

– Det gir seg selv at dette bare kan utvikles i samarbeid mellom privat og offentlig sektor. Det kan også tenkes at løsningskomponenter i en plattform kan anskaffes og utvikles i privat regi. Det vil det bli tatt stilling til etter hvert.

Hun sier markedsplassen vil være en møteplass mellom kommuner og leverandører for samarbeid om utvikling og anskaffelser av både journal og felles funksjonalitet.

– Markedet vil med andre ord få en sentral rolle i realiseringen av journalløftet.

Områdedirektøren forteller at det som er nokså klart er at det ikke kommer til å bli anbefalt en anskaffelse av en stor plattform utviklet og eiet i privat regi.

– Løsningene som skal samspille med informasjonsplattformen vil som utgangspunkt være utviklet, levert og eiet av markedet.

Norsk helsenett bistår med kompetanse

Per Kristian Vareide, kommunedirektør i Stavanger kommune og styremedlem i FKJ, viser til problemet om informasjonsdeling og sier det er mer enn førti systemer i Stavanger kommune som ikke snakker sammen.

– For å få det til må vi ha en måte å kommunisere på som er uavhengig av journalløsninger, kommune- og spesialisthelsetjeneste.

I mars ble det klart at Norsk helsenett har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å bistå i vurderingen av hvordan FKJ kan organiseres.

– Hvilken rolle vil NHN ha i arbeidet?

– Skal vi løse de utfordringene vi står overfor, må vi ha felles kommunikasjonsløsninger som alle kan koble seg på. Dette kan ikke den enkelte kommune løse. I Norge finnes det ett fagmiljø med den nødvendige kompetansen; NHN. De er en nasjonal aktør med den riktige kompetansen for å bidra til de utfordringer vi står overfor.

Vareide mener nøkkelen er å skille funksjon og data.

– Skal vi lykkes med å utvikle nye journalløsninger gjennom en stegvis prosess, må vi skille funksjon fra data. Journalsystem har en funksjonalitet som skal gi god presentasjon og dokumentasjon av relevante helsedata. Men selve helsedataene må kunne utveksles uavhengig av journalsystem.

Han sier man i dag ikke kan skifte leverandør uten at det er et stort arbeid med å overføre data.

– Plattformen som utarbeides må sikre kommunikasjon, og dette må være et nasjonalt ansvar. Selve journalsystemene er kommunenes ansvar.

Behov for effektivisering

Han mener det ikke er realistisk å tenke at FKJ og plattformen som blir etablert for kommunikasjon vil håndtere alt fra dag én.

– Det må bygges og gradvis utvikles. I motsetning til en anskaffelse er dette et utviklingsprosjekt i samarbeid med leverandører og NHN. Det vil også innebære mindre risiko.

Områdedirektør Wieland sier sykepleiermangel og fastlegekrise ikke er noe man kan utdanne seg ut av, og at det derfor er nødvendig å effektivisere informasjonsutvekslingen.

– Dette er et konkret svar på den utfordringen.