Pass på at medisinteknisk utstyr ikke bryter sammen!
For flertallet av sykehusene er andelen av gammelt utstyr som burde ha vært skiftet ut, altfor stor. Det er alvorlig at mange sykehus må haste-erstatte utstyr som bryter sammen.
Kronikk: Henriette Ellefsen Jovik, avtroppende direktør for bransjepolitikk i Melanor
Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor
DEN 6. OKTOBER legger regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2023. Etterslep fra covid-pandemien, krig i Europa og energikrise vil nok prege neste års budsjett.
Det blir spennende å se hvordan regjeringens mål om en «helse- og omsorgstjeneste i verdensklasse» har nådd frem i prioriteringen av budsjettmidler for 2023.
UTDATERT UTSTYR. I mange år har den norske helse- og omsorgstjenesten stadig økt aktiviteten og løpt fortere, med spareblussets klamme hånd som ledestjerne.
Riksrevisjonen har undersøkt alderen på medisinteknisk utstyr som brukes på norske sykehus, og funnet stor variasjon. For flertallet av sykehusene er andelen av gammelt utstyr som burde ha vært skiftet ut, altfor stor. Mange sykehus må haste-erstatte utstyr som bryter sammen. Dette er alvorlig.
Dersom helsepersonell og pasientene skal garanteres godt, trygt og effektivt medisinsk utstyr, anbefales det at ikke mer enn ti prosent av det medisinske utstyret som brukes er eldre enn ti år
ØKT RISIKO. Medisinteknisk utstyr utsettes for slitasje og må repareres, vedlikeholdes regelmessig og skiftes ut. Med eldre medisinsk utstyr oppstår det oftere feil. Pasienter og personell utsettes for unødvendig risiko som sammenbrudd av utstyr, stråling og lengre behandlingstid. Dersom helsepersonell og pasientene skal garanteres godt, trygt og effektivt medisinsk utstyr, anbefales det at ikke mer enn ti prosent av det medisinske utstyret som brukes er eldre enn ti år.
Moderne medisinsk utstyr er en kritisk innsatsfaktor for god, sikker og effektiv pasientbehandling, gode arbeidsforhold og ikke minst beredskap. Nyere medisinsk utstyr gir nye muligheter, er mer nøyaktig og reduserer belastningen for pasienter og helsepersonell.
SALDERINGSPOST. Rammebetingelsene for investeringer i medisinteknisk utstyr er dårlige. Sykehusenes økonomiske rammer er stramme. Nyinvestering forutsetter overskudd i sykehusdriften. Med vekst i aktivitet og antall ansatte er det vanskelig å sette av tilstrekkelige midler til investering. Til tross for gode intensjoner er investeringer i medisinteknisk utstyr en salderingspost. Resultatet er at sykehusenes utstyrspark stadig blir eldre.
De kommende årene vil en rekke helseforetak ha behov for å erstatte medisinteknisk utstyr. Det planlegges et høyt investeringsnivå, men ifølge Riksrevisjonen er det betydelig risiko for at planlagte investeringer ikke gjennomføres. Helseforetakenes ledelse og eiere; de regionale helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), har kun begrenset oversikt over tilstanden på den medisintekniske utstyrsparken.
ALVORLIG SITUASJON. Helsetjenesten trenger riktig teknologi for å møte fremtidens utfordringer. I sin rapport peker Riksrevisjonen på medisinskteknisk utstyr som sentral innsatsfaktor for å sikre et likeverdig helsetilbud med god kvalitet og god ressursutnyttelse i hele Norge.
Investeringer i medisinteknisk utstyr er dessuten nødvendig for å klare omstillingene som er nødvendig fremover. Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk mot faren for ikke å nå målet om å vri mer ut av ressursene til investeringer i medisinteknisk utstyr.
LEDERANSVAR. Det har i en årrekke vært kjent at det står dårlig til med sykehusenes medisintekniske utstyr. Likevel opplever vi at medisinsk utstyrsområde nedprioriteres. Derfor må det satses på medisinsk utstyr i helsetjenesten
Det er et topplederansvar å jobbe strategisk og planmessig med medisinteknisk infrastruktur i helseforetakene. Ledelsen i helseforetakene og i HOD må sørge for god oversikt over tilstanden til det medisinsktekniske utstyret som brukes i spesialisthelsetjenesten– og følge opp helseforetakenes strategi og investeringer i medisinteknisk utstyr.
Riksrevisjonen påpeker at det kan få alvorlige konsekvenser for pasienttilbudet dersom man ikke lykkes med å vri ressursinnsatsen fra knappe personell ressurser, til investeringer, for å dempe det fremtidige arbeidskraftbehovet i helseforetakene.
VIS HANDLEKRAFT! Melanor er bekymret for situasjonen – og at Riksrevisjonens funn heller ikke denne gangen får nok oppmerksomhet. Om ikke kraftfulle tiltak iverksettes, er det en skandale. Melanor mener blant annet at
- En helsetjeneste i verdensklasse må sikres en økonomi som gir rom for nødvendige investeringer i medisinsk utstyr.
- Det må bevilges ekstra midler i en investeringspakke som er øremerket investeringer i medisinsk utstyr.
- Finansieringssystemet må legge til rette for at planlagte investeringer faktisk kan gjennomføres.
- Det er behov for en egen tiltaksplan for medisinsk utstyr. Medisinsk utstyr er viktig i fremtidens helsetjeneste: Området er svært bredt og komplekst og krever særskilt oppfølging og kompetanse.
Melanor håper norske politikere forstår alvoret og viser handlekraft. Hvis ikke er ambisjonene om at helsetjenesten fremover skal levere økt kvalitet og bedre ressursbruk gjennom bruk av nye teknologiske løsninger, kun ønsketenking.
Interessekonflikt/disclaimer: Melanor er bransjeorganisasjonen for kompetansebedrifter som utvikler og leverer medisinsk utstyr, laboratorieutstyr, måleutstyr, og hjelpemidler i det norske markedet. Melanor representerer 130 medlemsbedrifter og 3000 medarbeidere i Norge.
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 10-utgaven
