IMPRESS-OPPDATERING: – Per 1. august 2022 hadde 472 pasienter blitt inkludert for molekylærprofilering i InPreD. Av disse var 428 pasienter svart ut og samtykket for screening til Impress-studien. Av de 428 pasientene ble det funnet et legemiddel til 101 pasienter (24 prosent), og disse ble inkludert i Impress-studien, sier Kjetil Taskén. Her avbildet foran Marseille-auditoriet tar han skal holde muntlig presentasjon lørdag 10. september. 

Foto: Lars Brock Nilsen

Impress-studien: Over halvparten har fått tilbud om ny behandling

Kjetil Taskén, leder for Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus, holder lørdag muntlig presentasjon om data fra InPred-, Impress- og Connect-initiativene på ESMO-kongressen i Paris.

Publisert

ESMO, PARIS (Dagens Medisin): Taskén er lørdag én av to nordmenn som deltar i sesjonen «Proffered Paper Session – Policy and preventive strategies» under kreftkongressen ESMO.

Får ny sjanse

Alle pasienter med avansert kreftsykdom som ikke lenger har nytte av standardbehandling kan bli henvist til molekylær utredning for å undersøke mulighet for eksperimentell behandling. Dette kan for eksempel være inklusjon i en klinisk studie som Impress, som tester effekten av legemidler som allerede er godkjent for bestemte kreftdiagnoser på nye krefttyper.

Pasienten får tilbud om en genpanelanalyse som kartlegger 523 gener. Undersøkelsen gjennomføres av Infrastruktur for Presisjonsdiagnostikk (InPreD), som er en del av helsetjenesten. Dataene som Taskén presenterer på årets ESMO-kongress per 1. august 2022. Da hadde Impress-studien vært aktiv i 15 måneder, fra 1. april 2021.

Funnet legemiddel til 101 pasienter

–  Per 1. august 2022 hadde 472 pasienter blitt inkludert for molekylærprofilering i InPreD. Av disse var 428 pasienter svart ut og samtykket for screening til Impress-studien. Av de 428 pasientene ble det funnet et legemiddel til 101 pasienter (24 prosent), og disse ble inkludert i Impress-studien, sier Taskén.

Han legger til at Impress-studien startet opp med 8 inkluderte legemidler, og at den nå har 16 ulike kreftlegemidler fra ulike selskaper.
– Jo flere medikamenter vi har, jo høyere inklusjonsrate kan vi ha. I tillegg til de 24 prosent av pasientutvalget som fikk tilbud om legemiddel gjennom Impress-studien, ble ti prosent henvist til ulike former for «early access»-programmer, som compassionate use-ordningen. To prosent ble inkludert i andre kliniske studier, og 64 prosent ble henvist tilbake til standardbehandling (palliativ behandling).

– Noen få har fått revidert sin kreftdiagnose gjennom molekylære funn og blitt gitt et annet pakkeforløp. Til sammen har man funnet legemiddel, eller annen behandling, til 36 prosent av pasientene.

Over halvparten har fått ny behandling

Av de 101 pasientene som var inkludert i Impress-studien per 1. august i år hadde 67 startet opp med behandling.
– De er i mange ulike kohorter, har ulike kreftdiagnoser og ulike medikamenter. 50 av pasientene har blitt evaluert etter 16 ukers behandling, som er et av endepunktene for studien. 26 (cirka 50 prosent) av disse opplevde en klinisk nytteverdi.

Taskén påpeker at dette er sekkefunn for alle behandlingskohortene, og at det er for tidlig å rapportere data på enkeltstående behandlingskohorter.
– Åslaug Helland vil mandag presentere en poster med ytterligere data fra Impress-studien, sier Taskén.

Flere CONNECT-partnere

Tasken oppdaterte også det europeiske onkologimiljøet om Connect, et offentlig-privat konsortium som jobber for å iverksette presisjonsmedisin innen kreftbehandling raskere.

– Da Connect ble etablert i desember 2020, var det 22 partnere og såkalte «associates» og observatører med i prosjektet. Nå er det 30. Vi ser stor aktivitet i Connect, som er et såkalt «public-public-private partnership», ettersom det inkluderer både myndigheter, sykehusene og den private legemiddelindustrien, sier Taskén.

Powered by Labrador CMS