UTFODRENDE: Fastlege Nils Ivar Leraand ved Munkholmen legesenter får ikke fylt opp legestillingene ved legekontoret.

Foto: Guro Kulset Merakerås/Privat

– Unge og eldre leger er ganske desillusjonerte nå

Fastlege Nils Ivar Leraand ved Munkholmen legesenter i Trondheim sliter med å få unge fastleger til å søke ledige stillinger ved hans fastlegekontor.

Publisert

– Legesenteret vårt i Trondheim sentrum har lyst ut to nye legehjemler siden tidlig i vår. Det er flere tusen pasienter som mangler fastlege i Trondheim, så nye leger er sårt tiltrengt. Men vi mangler søkere, skriver Nils Ivar Leraand i en kommentar på dagensmedisin.no.

Leraand forteller til Dagens Medisin at de har snakket med flere unge leger som kunne tenke seg å starte hos dem, men som ikke tør å søke.

– Ingen i legestanden aner hva slags endringer helseminister Ingvild Kjerkol snakker om, sier han.

Dempet forventningene

Leraand forteller også at legestanden har fått med seg at statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) har vært ute i Facebook-gruppa Leger i Norge og dempet forventingene.

– Unge og eldre leger er ganske desillusjonerte nå, og har mista troen.

Til dette svarer Krat Bjørkholt, i en epost til Dagens Medisin:

– Både statsministeren og finansministeren har vært tydelige på at neste års budsjett blir stramt, og at vi må være varsomme med oljepengebruken, men vi vil ta grep i statsbudsjettet for 2023 sånn at våre innbyggere har en fastlege å gå til, og fastlegeordningen igjen blir attraktiv for fagfolkene våre.

– For uforutsigbart

Leraand forteller at legene de har forsøkt å rekruttere til Munkholmen legesenter, har uttalt at de kunne tenke seg å jobbe hos dem, eller i egen praksis, men at det nå er for uforutsigbart.

– Kjerkol har sagt at vi må vente på statsbudsjettet i høst, men så kommer dette nyoppnevnte ekspertutvalget, som skaper ny usikkerhet, sier han.

Trondheim-fastlegens oppfatning av dette er at det ikke er behov for en ny utredning.

– Det er enkelt. Da jeg startet for 20 år siden, dekket basistilskuddet sekretærutgifter, husleie, telefon og renhold. Da satt jeg igjen med to–tre tusen kroner i måneden, som gjorde at det ikke var krise om jeg var hjemme fra jobb i noen dager fordi ungene var syke. Nå betaler de fleste 20.000-30.000 kroner i tillegg til basistilskuddet i faste utgifter. Om en selv, eller ungene blir syke da, blir det et litt mer skummelt prosjekt. Jeg skjønner godt at unge leger kvier seg for et sånt opplegg.

Han forteller at samtidig som vilkårene har blitt verre, har arbeidsbelastningen økt.

– Jeg merker at jeg bør ha redusert lista mi, for det for mye å gjøre. Men med 20-30 tusen i faste utgifter i måneden, er jeg skviset i et hjørne. Det er nok mange slitne folk rundt om.

– Største alvor

– Vi har fra første dag i regjeringskontorene tatt fastlegekrisen på største alvor, og jobbet målrettet med å styrke ordningen, fremholder statssekretæren.

– Vi har gitt mer penger for få flere leger til å starte og fullføre spesialistutdanning i allmennmedisin. Vi har satt av penger for å støtte kommuner som sliter med å bemanne legevakt, og vi jobber med å forenkle fastlegenes arbeidshverdag. I 2023 budsjettet vil vi ta ytterligere grep, og det kommer her friske midler til fastlegeordningen, skriver statssekretær Krat Bjørkholt til Dagens Medisin.

Må gjøre mer enn å flikke

På spørsmål om hvorfor regjeringen mener at et nytt ekspertutvalg måtte se på saken, svarer han at handlingsplanen den forrige regjeringen la frem, hadde flere gode tiltak, men at den ikke har hatt ønsket effekt.

– Da må vi tenke nytt, og vi må ta nye og mer grunnleggende grep. Vi kan ikke bare flikke på ordningen og håpe at utfordringen løser seg.

Over tid har regjeringen sett at rekrutteringen faller, arbeidsmengden øker, og at det er en økende misnøye blant leger, skriver han.

– Den forrige regjeringen tok ikke tilstrekkelig tak i de strukturelle utfordringene. Dette skal vi gjøre. Selv om vi er utålmodige, må vi ta grep som faktisk virker.

Powered by Labrador CMS