Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Satsing – i sneglefart?

Regjeringen har lovet å satse på helsenæringen. For å lykkes, må næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) bruke informasjonen han fikk i møte med helsenæringsaktører – og lage en konkret handlingsplan. Nei, du kan ikke bruke fire år på å utvikle planen, Vestre.

Publisert: 2022-06-10 — 13.16

Pernille Eik Lunde Løvlie

Kronikk: Pernille Eik Lunde Løvlie, rådgiver innen helsekommunikasjon hos kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen

DET VAR BRED politisk enighet da helsenæringsmeldingen ble vedtatt –næringen har et fantastisk potensial.

Industrien og helseclustere jublet da Jonas Gahr Støres regjering etter valget pekte på helsenæringen som et nytt satsingsområde, og med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i førersetet. Nå skulle det virkelig satses, med staten som lagspiller.

Intensjonen var god, men svært få konkrete tiltak er iverksatt.

UTFORDRINGER – OG BEHOV. Koronapandemien, strømkrise, renteøkning, matvareprisøkning og krig i Ukraina har påvirket «vanlige folks» liv. Samtidig jobber vi for å nå nødvendige klimamål i et forsøk på å etterlate en levelig verden for generasjonene som kommer. Utvinning av olje kommer til å ta slutt, og Norge trenger flere lønnsomme næringer.

Bemanningskriser på tvers av helsesektoren vil gjøre det krevende å ivareta den voksende eldrebølgen. Helsenæringen kan bidra til å lette trykket

Også helsesektoren opplever utfordringer. Vi blir flere eldre enn yngre som kan betale de økende utgiftene. Og bemanningskriser på tvers av helsesektoren vil gjøre det krevende å ivareta den voksende eldrebølgen. Helsenæringen kan bidra med å lette trykket.

MELDINGENS MÅL. Helsenæringsmeldingens hovedmål er å bidra til økt konkurransekraft i den norske helsenæringen og samtidig bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, i form av mer effektiv forebygging, behandling og omsorg.

Stortingsflertallet vedtok også at man skulle utnytte Norges fortrinn og ha som mål at Norge blir ledende i Europa på e-helse innen 2025; og at det skulle være et tydeligere innovasjonsmandat for hele helsesektoren og sørge for mer innovasjon i offentlige anskaffelser, slik at hjemmemarkedet styrkes.

Helsenæringen er helt sentral i arbeidet med å etablere bærekraftige helsetjenester i årene fremover.

RASK INNOVASJON. Innovasjonstempoet både i legemiddel- og helseteknologiindustrien går i et rasende høyt tempo. Persontilpasset medisin, celle-, vevs- og genterapier har potensialet til å kurere sjeldne sykdommer. Dette vil gi flere pasientgrupper muligheten til å delta aktivt i samfunnet, både sosialt og i arbeidslivet.

Nye teknologier gir ikke bare behandlingsmuligheter, men også avlastningsmuligheter for en hardt presset helsesektor. Innovativ utvikling i helsesektoren kan bidra til at nettopp helsesektoren blir mer attraktiv å jobbe i. Faren er at vi er for trege med å implementere de nye innovasjonene – og at industrien heller velger å gå til andre land fremfor å satse i Norge.

Det må skapes insentiver som oppfordrer til endring, som å etablere finansieringsordninger som legger til rette for å utvikle og innføre nye arbeidsformer og ny teknologi. Gjør vi dette, kan en utgift på sykehusbudsjettene gi en besparelse for kommunene og i folketrygden.

SAMSPILL – OG TYDELIGE RAMMER. Hvis det ikke legges til rette for at Norge blir et attraktivt land å satse på – og investere i – kan industrien velge å la være. Konsekvensen er at pasienter står uten behandlingsalternativer – og at Norge går glipp av gevinsten. Norge vil dermed ikke øke konkurransekraften i den norske helsenæringen, eller bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Tilgang til helsedata er avgjørende for industriens investeringsvilje i mange forsknings- og utviklingsprosjekter. I mars la Direktoratet for e-helse frem en rapport som kartlegger grepene som må tas for å få større gjennomføringsevne på e-helseområdet. Rapporten viser at det trengs bedre samarbeid mellom det offentlige og næringslivet. Tydelige rammer, et planlagt løp, og dialog mellom næringsaktører og det offentlige kan innfri ambisjonene om at Norge blir ledende i Europa på e-helse innen 2025, og sørge for mer innovasjon i offentlige anskaffelser, slik at hjemmemarkedet styrkes.

En nasjonal e-helsestrategi er nå ute på høring. La oss håpe at strategien fører til sterkere samhandling blant alle relevante aktører.

TA GREP, RASKT! For å gripe mulighetene helsenæringen kan bidra med, må næringsministeren bruke den informasjonen han har fått i møte med helsenæringsaktører – og utarbeide en konkret handlingsplan med håndfaste tiltak. Planen må utarbeides i samarbeid med helse- og omsorgsministeren slik at tiltakene raskt kan tas i bruk.

  • Hvordan mener regjeringen at vi skal satse på helsenæringen?
  • Hvilke finansieringsordninger og rammebetingelser skal de få på plass slik at den norske helsenæringen kan oppnå det potensialet den har?

Hvis alle drar i samme retning nå, vil vi åpne for et hav av fantastiske muligheter. Men, vi må få opp farten.


Disclaimer: Kruse Larsen er et kommunikasjonsbyrå som blant annet jobber med en rekke kunder innenfor feltet som omtales i denne kronikken.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!