Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

LØFTER KVALITETEN: OUS-direktør Bjørn Atle Bjørnbeth mener at kvalitetsregistre ved alle sykehus i hele Norge vil løfte kvaliteten i spesialisthelsetjenesten.

Foto: Vidar Sandnes

Vil innføre nasjonalt kvalitetsregister

Administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth ved Oslo universitetssykehus (OUS) vil få på plass kvalitetsregister for pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten. – Slik får man objektivert kvaliteten i tjenesten – og et verktøy for å løfte den.

Publisert: 2022-05-24 — 06.00

OUS-direktøren luftet tankene om kvalitetsregister på sykehusets møte i mars om åpenhet, varsling og meldekultur ved uønskede hendelser i pasientbehandlingen.

Bjørnbeth mener grunnplanken i kvalitetshåndtering i spesialisthelsetjenesten er å erkjenne feil og komplikasjoner når de oppstår.

– Neste steg er å gjennomgå alle saker. Da får man nevneren i brøken og kan si noe om hvor ofte slike feil skjer hos oss.

 

– Alt bør registreres

Måler vi det og vet at det er slik? Nei, det gjør vi ikke i dag. Dermed kan vi ikke si det sikkert. Vi må ha presise mål

Tanken er at en behandling og valg i behandlingen, uansett hva, bør inn i et register. Slik kan man få total oversikt over en bestemt behandling og eventuelle feil i behandlingen. Bjørnbeth mener dette er en god måte å registrere uønskede hendelser i pasientbehandlingen på.

– Men man kan også snu på det og si at man får full oversikt over hvor bra det går. Dette er vel så viktig.

Han vil jobbe for å få kvalitetsregistre på plass for hele OUS, men ønsker seg også dette på et nasjonalt nivå.

LES OGSÅ
– Sett i gang og gjennomgå den uønskede hendelsen

– Det gjennomføres ikke et Oslo-mesterskap i pasientbehandling. Det bør være nasjonalt, og best blir det hvis alle sykehus som driver med omtrent det samme, rapporterer til samme register. Slik tydeliggjøres forskjeller og likheter.

Direktøren peker på at de politiske signalene om at flere pasienter skal inkluderes i kliniske studier.

– Hvorfor ønsker vi det? Jo fordi i kliniske studier overvåkes og gis pasientene en mer systematisk oppfølging. Det gjør at det går bedre med pasientene som deltar i kliniske studier enn dem som ikke deltar. Det er en viktig erkjennelse.

 

Ressurs-styrende

Direktøren vedgår at det forplikter å være et universitetssykehus. Ved å registrere og måle hendelser og valg i forbindelse med pasientbehandlingen, vil man få en objektivering av kvalitet og mulighet til å jobbe systematisk med den. Både på ulike fagområder i et sykehus, men også totalt sett med tanke på ressursbruk.

– Det viser hvordan det går innenfor ulike felt: Der går det bra, og der går det ikke bra slik at her må vi sette inn mer ressurser. Slik blir det også et verktøy for ressursfordeling i sykehuset, og et verktøy for å løfte kvaliteten totalt sett.

Han eksemplifiserer ved å vise til at det ofte sies at det er behov for mer penger til et område, «hvis ikke går det utover kvaliteten.»

– Er det opplevd travelhet og mindre tid med pasienter? Det er et godt svar, men måler vi det og vet vi at det er slik? Nei, det gjør vi ikke i dag. Dermed kan vi ikke si det sikkert. Vi må ha presise mål.

Dette er mulig for OUS å gjøre selv, på eget initiativ, ifølge Bjørnbeth.

– Mye av dette gjøres allerede i sykehuset, men i varierende grad. De som ikke allerede gjør dette, bør se til dem som har et slikt register på plass.

 

– Stor interesse

Den tidligere gastrokirurgen viser til at det i dag er over 200 kvalitetsregistre ved OUS.

– Noen er kjempebra, andre er ikke like gode. Men vi har et godt utgangspunkt, og vi må sette inn støtet der det ikke finnes noe registerinformasjon.

Kostnaden bak slike registre er veldig forskjellig fordi det handler om arbeidsmetodikk, sier Bjørnbeth.

– Det kommer ikke nytt personell inn i kvalitetsarbeidet. Dette må bli en del av arbeidsmetoden. Når en prosedyre er gjennomført, må en naturlig del av jobben bli å registrere noen parametere i et kvalitetsregister.

– Det er mange oppgaver som fremstilles som «bare en liten ting å gjøre i tillegg til de andre oppgavene du har». Hvordan vil du forankre dette hos dem som faktisk utfører arbeidet og feilene?

– Utgangspunktet er at dette er det stor interesse for i tjenesten. Bakgrunnen er nok faglig nysgjerrighet, men også muligheten til å publisere om det. Dette kan omsettes til vitenskapelige artikler.

Bjørnbeth er opptatt av at kvalitetsarbeidet skal «eies» av fagmiljøene, og mener jo mer de vet om egen virksomhet, desto bedre stilt er de i diskusjoner som angår dem.

Han mener dette er kvalitetsarbeid som fagfolk brenner for, i motsetning til sentralstyrte bølger med: «Implementer det regelverket, gjennomfør den møteserien, lever den rapporten».

– Det som finnes ute i tjenesten, er komplikasjonsmøter. Spørsmålet blir om man registrerer det som tas opp der? Svaret på dette er ofte nei. Mange føler slike møter er viktige, men det som er viktig for virksomheten, er hvis alt fra møtet registreres, da blir det registerdata med en gang.

Bjørnbeth sier forutsetninger som må på plass for å gjøre arbeidet lettvint, er dataløsninger som gjør at det ikke blir en papirhaug som må skannes.

– For eksempel å få på plass en løsning som kan trekkes ut ifra journal og inn i registerfunksjon, slik at det ikke blir for arbeidskrevende.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!