Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

DYRE LEGEMIDLER: Migrenemedisinene er kostbare, derfor er det viktig at pasienter ikke starter på behandling som mest sannsynlig vil ha liten eller ingen nytte, sier overlege Ingrid Aas i Legemiddelverket. Illustrasjonfoto: Getty Images

Migrenemedisiner: – Balanserer helseøkonomiske og medisinske hensyn

Legemiddelverket svarer på kritikk mot de nye reglene for å få og beholde behandling med forebyggende migrenemedisiner på blå resept.

Publisert: 2022-05-02 — 09.00

Overlege Ingrid Aas i Statens legemiddelverk.

Foto: Legemiddelverket

Migrene er akutte anfall med ensidig, pulserende hodepine. Kronisk migrene er hodepine i minst 15 dager per måned, hvorav minst åtte er migrenedager, over en periode på mer enn tre måneder. Rundt 100.000 lever med kronisk migrene i Norge.

Om lag 10.000 av disse har fått skrevet ut minst én såkalt CGRP-hemmer. Dette er forebyggende medisiner som ble tilgjengelig på blå resept for denne pasientgruppen i desember 2019.

Nylig ble reglene for å kunne få og beholde disse migrenemedisinene strammet inn. Det har skapt reaksjoner.

En av dem som har reagert, er overlege Anne Hege Aamodt ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Hun er blant annet kritisk til at det bare er rom for å prøve to ulike CGRP-hemmere på det offentliges regning. 

Tre ulike CGRP-hemmere er tilgjengelig på markedet i Norge: erenumab (Aimovig), fremanezumab (Ajovy) og galkanezumab (Emgality).

Ifølge Aamodt, er det mange pasienter som ikke opplever god effekt av den første eller andre, men som har svært god effekt av den tredje CGRP-hemmeren de prøver. 

Nevrologen mener det virker uhensiktsmessig at pasientene skal måtte betale selv for å få teste ut effekten av den tredje CGRP-hemmeren.

Bakgrunn: – Effektmålene virker uhensiktsmessige

 

Legemiddelverket svarer
– Hva er begrunnelsen for at det ikke er mulig å få prøve alle tre på blå resept?  

– Det er hovedsakelig to ulike virkningsmekanismer på de tre CGRP-hemmerne, selv om alle de tre legemidlene virker noe ulikt. Dersom man ikke har opplevd nytte av to CGRP-hemmere, er det mindre sjanse for at man vil oppleve nytte av en tredje, svarer overlege Ingrid Aas i Statens legemiddelverk i en epost til Dagens Medisin.  

– CGRP-hemmere er kostbar behandling. Derfor er det er viktig at pasientene ikke fortsetter behandling lenger enn nødvendig eller starter behandling som mest sannsynlig vil ha liten eller ingen nytte, legger hun til.

 

Kritisk til effektmålene
Med de endrede refusjonskriteriene skal legen vurdere effekten av behandlingen etter tre måneder, basert på pasientens hodepinedagbok. Men for mange pasienter tar det mer enn tre måneder før de får svært god effekt av behandling med CGRP-hemmer, ifølge nevrolog Aamodt.

Hun er også kritisk til kravet om 30 prosent reduksjon i migrenedager for å kunne fortsette på medisinen. Ifølge Aamodt viser både studier og klinisk erfaring at mange pasienter har en betydelig bedring i helserelatert livskvalitet uten at antall dager er så sterkt påvirket. Det betyr at pasienter med alvorlig migrene kan blir så bra at de kan være i jobb og fungere mye bedre, uten at det vises dersom man bare ser på antall dager.

– Det vil være uhensiktsmessig ovenfor disse pasientene og lite nyttig i et samfunnsøkonomisk perspektiv om disse fratas muligheten til effektiv behandling og arbeidslivsdeltakelse bare fordi effektmålene som benyttes ikke er dekkende, sa Aamodt til Dagens Medisin forrige uke

 

– Balanserer helseøkonomiske og medisinske hensyn
– Er det en fare for at pasienter som har god nytte av denne behandlingen, ikke lenger får bruke den fordi effektmålene ikke er dekkende?   

– Oppdraget vi fikk var å finne mer presise refusjonsvilkår enn tidligere, for å bruke ressursene best mulig. Effektmålet vi kom fram til, reduksjon i dager med hodepine, er basert på kliniske studier og er brukt i helseøkonomiske vurderinger. I arbeidet med effektmålet tok vi også hensyn til innspill fra fire nevrologer, blant annet oppnevnt av Norsk nevrologisk forening, svarer Aas i Legemiddelverket.

Hun forklarer videre at de har brukt de samme prioriteringskriteriene for denne pasientgruppen som for andre pasientgrupper, når de vurderer hvem som skal få legemidler på blå resept.

– Dette er viktig for å sikre likebehandling på tvers av pasientgrupper. Vi mener effektmålet balanserer helseøkonomiske og medisinske hensyn og sikrer at pasienter med mest nytte av legemidlene får tilgang, sier Aas.

Aktuelt: Avdekker store variasjoner i behandling av migrene, Parkinsons, MS og epilepsi
 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!