MIGRENE: Pasienter med migrene kan ha god nytte av forebyggende behandling med såkalte CGRP-hemmere. Nylig ble refusjonsvilkårene endret.
Foto: Getty ImagesFlere partier reagerer på at migrene-pasienter må ta behandlingspause
Rødt, SV og Frp har sendt spørsmål til helseministeren om innstramningen av reglene for å få og beholde forebyggende behandling med CGRP-hemmere.
Migrene er akutte anfall med ensidig, pulserende hodepine. Sammen med smerten kommer ofte kvalme og brekninger, og symptomene blir verre ved fysisk anstrengelse.
Kronisk migrene er hodepine i minst 15 dager per måned, hvorav minst 8 av disse er migrenedager, over en periode på mer enn 3 måneder.
Rundt 900.000 nordmenn har migrene, og om lag 0,5-1 prosent av av disse har kronisk migrene.
Mange av disse har hatt god nytte av nye forebyggende medisiner, såkalt CGRP-hemmere.
Individuell stønad på blå resept ble innført for CGRP-hemmere i desember 2019 for pasienter med kronisk migrene.
Men fra 1. april ble reglene for å kunne få og beholde disse forebyggende migrenemedisinene strammet inn. Det får flere partier i opposisjonen på Stortinget til å reagere.
Både SV, Frp og Rødt har stilt skriftlige spørsmål til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) om endringene.
Behandlingspause i tre måneder
De nye refusjonsvilkårene (se faktaboks) innebærer blant annet at vedtak om individuell stønad tidsbegrenses til 18 måneder. Og senest 18 måneder etter behandlingsstart, må pasienten gjennomføre en behandlingspause på 12 uker. Behandlingspausen kan i enkelte tilfeller avbrytes før 12 uker har gått.
Behandlingspausen må så gjentas hvert tredje år.
«Dette for å sikre at diagnosekriteriene for kronisk migrene fortsatt er oppfylt», skrev Helfo i mars.
Endringene gjelder for vedtak på CGRP-hemmerne erenumab (Aimovig), fremanezumab (Ajovy) og galkanezumab (Emgality) som er fattet etter 1. april 2022. De har ikke tilbakevirkende kraft.
Alle nye vedtak som fattes nå, er av 18 måneders varighet.
De som fikk medisinene før 22. oktober 2020, har et livsvarig vedtak og berøres ikke av endringene, så fremt de ikke har behov for å bytte til en annen CGRP-hemmer.
En del pasienter har vedtak av 12 måneders varighet fra perioden mellom 22. oktober 2020 og 1. april 2022. Disse pasientene vil heller ikke berøres av endringene før de søker om fornyet vedtak på CGRP-hemmeren de benytter, eventuelt ønsker å bytte til en annen CGRP-hemmer.
– Grusomt å vite at de skal kastes tilbake i smerter og lidelse
Helseminister Ingvild Kjerkol har nå tre skriftlige spørsmål i saken, som venter på svar.
«Hva vil statsråden gjøre for å kunne endre vedtaket om innstramming av reglene for å kunne få, samt beholde individuell refusjon (blå resept) for CGRP-hemmere for migrenepasienter?», spurte SVs Kathy Lie 4. april.
«Mener statsråden fortsatt at det er rettferdig at landets migrenepasienter skal bli brukt som tilnærmet forsøkskaniner for å spare penger på helsebudsjettet, og er statsråden enig i at det også har en samfunnsmessig kostnad å potensielt sende 10.000 migrenepasienter ut i uføre i tre måneder?», spurte Frps Bård Hoksrud tirsdag denne uken.
Onsdag sendte Rødts representant i Helse- og omsorgskomiteen Seher Aydar inn følgende spørsmål:
«Mener statsråden at det er tatt tilstrekkelig hensyn til pasienten når man i de nye refusjonsvilkårene for CGRP-hemmere pålegger pasienter med kronisk migrene en tre måneder lang medikamentpause først etter 18 måneder og så hvert tredje år?»
– Jeg har fått mange henvendelser fra folk som endelig har klart å komme i jobb og fungere i hverdagen med disse medisinene. For dem er det helt grusomt å vite at de skal bli kastet tilbake i smerter og lidelse tre måneder hvert tredje år fordi Helfo skal forsøke å holde budsjettet, sier Seher Aydar som sitter i helse- og omsorgskomiteen for Rødt i en epost til Dagens Medisin.
– Konsekvensene denne pausen vil ha for dem er ikke et tema i rapporten som ligger bak Helfos vurdering. Hodepine Norge forteller at de ikke har blitt spurt, fortsetter Rødt-politikeren.
Hun sier videre at det virker som det er økonomi, og ikke pasientenes beste som har vært avgjørende.
– Det kan hende at noen ikke skal fortsette på disse medisinene. Det er vurderinger som må gjøres medisinsk i samarbeid mellom lege og pasient. Men for altfor mange er dette avgjørende for å fungere i hverdagen.
10.000 pasienter
Siden individuell stønad på blå resept for disse forbyggende medisinene ble innført i desember 2019 for pasienter med kronisk migrene, har i underkant av 10.000 pasienter fått stønad til minst én CGRP-hemmer.
«Bruken i Norge har vokst sterkt og er langt større enn i Sverige og Danmark. Kostnadene har derfor økt kraftig, og refusjonsvilkårene presiseres for å sikre at pasienter med tilstrekkelig nytte av behandlingen fortsatt får stønad, skrev Legemiddelverket på sine nettsider i mars.
Endringene i vilkårene kom etter at Helse- og omsorgsdepartementet ga Legemiddelverket, Helsedirektoratet, Helfo og Sykehusinnkjøp i oppdrag å gå gjennom de gjeldende vilkårene. En arbeidsgruppe med totalt syv representanter fra de ulike etatene har blant annet sammenlignet de norske vilkårene med gjeldende vilkår i Sverige og Danmark.
Fire nevrologer med bred erfaring i behandling av migrene, skal også ha bidratt med innspill og råd, skriver Legemiddelverket på sine nettsider.
Arbeidet resulterte i en rapport som kom i begynnelsen av mars.
Aktuelt: Håper på svar om link mellom tarmflora og sykdomsaktivitet
