På tide å nyansere bildet av barselomsorgen?

Det males et dystert bilde av barselomsorgen i Norge 2022. Kritikken og bekymringen for nedleggelse av et allerede godt eksisterende fødetilbud til kvinner er berettiget, men vi ønsker å nyansere fremstillingen av at det ikke finnes et tilbud til familier og barn i Norge etter fødsel.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Kronikk: Sunniva Solhaug Fjelldal, helsesykepleier og phd.-stipendiat ved Universitetet i Tromsø (UiT)
Astrid Midtsund, helsesykepleier og phd.-stipendiat ved OsloMet
Lise-Marie Bergvoll, helsesykepleier og ph.d.-stipendiat ved UiT – Campus Harstad
Ingvild Lande Hamnøy, helsesykepleier og ph.d.-stipendiat ved NTNU - Ålesund
Ellen Solstad Olavesen, helsesykepleier og ph.d.-stipendiat ved OsloMet
Bente Kristin Høgmo, helsesykepleier og ph.d.-stipendiat ved Universitetet i Stavanger

MIDT INNIMELLOM alle triste nyheter om krig, dukket følgende overskrift opp i Aftenposten: «Menn og spedbarn sviktes. Nå må vi våkne!». Debattinnlegget til styremedlem Mette Schjelderup i «Landsforeningen 1001 dager» handlet om en prekær situasjon for barn og familier her i Norge, og artikkelteksten fikk flere helsesykepleiere til å heve øyenbrynene.

Astrid Midtsund

Først og fremst: Vi setter pris på engasjementet i svangerskaps- og barselomsorgen fra Landsforeningen 1001 dager. Vi mener at kritikken og bekymringen for nedleggelsen av et allerede godt eksisterende fødetilbud til kvinner er berettiget. Schjelderup problematiserer mange viktige temaer og maler et dystert bilde av barselomsorgen i Norge 2022. Pandemien har lagt begrensninger på helsetilbudet som gir konsekvenser. Kvinner har måttet føde alene, fedre får ikke bli med på ultralydundersøkelser – og det har vært en belastende tid for mange. Kvinner sendes traumatiserte og deprimerte alene hjem med et spedbarn, og bare fire av ti får hjemmebesøk av jordmor etter fødsel.

Se også: Fødselsomsorgen må organiseres bedre

MER NYANSERT VIRKELIGHET. Det virker som at det ikke finnes et tilbud til familier og barn i Norge etter fødsel. Er det virkelig slik? Ikke helt. Vi ønsker å nyansere bildet litt. I nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen anbefales det at jordmor skal på hjemmebesøk første-/andre døgn etter fødsel.

Tilbudet om hjemmebesøk fra jordmor er spesielt viktig når barselkvinnen utskrives fra sykehuset allerede på dag en eller to. Det er avslutningen på oppfølgingen fra jordmor etter et fullført svangerskap. Det må presiseres at dette hjemmebesøket er i tillegg til at helsestasjonstjenesten har et lovfestet tilbud til alle familier med nyfødte barn. Av helsesykepleier. Fra helsestasjonen.

Den prekære mangelen av helsepersonell gjelder både jordmødre og helsesykepleiere. Begge grupper er sykepleiere med spesialisering på sitt fagfelt, og skal sammen gi et helhetlig tilbud til barn og familier

Hjemmebesøket av helsesykepleier er begynnelsen på den videre oppfølgingen av barnet og hele familien. Selv om mange helsesykepleiere ble omdisponert i deler av pandemien og helsestasjonstilbudet ikke har vært optimalt, har helsestasjoner vært i drift under hele pandemien – om enn med noe redusert eller tilpasset tilbud.

FØLGER FAMILIEN. Helsesykepleiere har en sentral rolle i barselomsorgen. Både når det gjelder ammeveiledning, undersøkelse av barnet og ivaretakelse av den nye familien. Helsesykepleier møter alle barn og familier, og helsestasjonstjenesten er den eneste lovpålagte tjenesten som systematisk observerer og følger opp barns helse og utvikling. Helsesykepleiere er spesialiserte sykepleiere og har ansvar fordelt på helsestasjonen (0–5 år), skolehelsetjenesten (5–20 år) og helsestasjon for ungdom (ungdom–20 år). Det betyr at helsesykepleier følger barnet – og familien – i svært mange år og langt utover barselperioden – med sin spesialkunnskap i å arbeide forebyggende og helsefremmende rettet mot hele familien.

Dette er viktig og verdifullt for å kunne følge opp og oppdage en skjevutvikling, slik også Schjelderup vektlegger i sitt debattinnlegg.

Nybakte foreldre møter helsesykepleier mange ganger, spesielt i løpet av barnets første leveår. Helsestasjonstjenesten tilbyr 14 konsultasjoner før skolestart, inkludert hjemmebesøk til nyfødte, og har et tett samarbeid med både helsestasjonslege, jordmor og fysioterapeuter. I tillegg til å følge barnets vekst og utvikling, skal helsesykepleier gi tilpasset tilbud og følge opp ekstra dersom foreldrene har behov for det. De har også som oppgave å kartlegge risikofaktorer og avdekke uheldige oppvekstsvilkår, og henvise videre når det er behov for det. Slik at barnet og familien får hjelp.

Ut ifra det Schjelderup skriver, kan det virke som at helsesykepleiers arbeid ikke eksisterer – og er en fremstilling vi ikke kjenner igjen fra tjenesten.

USYNLIG YRKESGRUPPE? Det er imidlertid en stor mangel på helsesykepleiere, noe som gjør det svært utfordrende for kommuner å ansette kvalifisert personell. Vi er bekymret for hvordan det påvirker kvaliteten på tilbudet helsestasjonen gir, og det kan med fordel løftes og problematiseres. Nesten alle familier i Norge benytter seg av helsestasjonstilbudet, helsesykepleier har en viktig rolle i dette tilbudet. Da er det rart at denne yrkesgruppen er usynlig i den pågående samfunnsdebatten om barselomsorgen.

Vi er glade for at Landsforeningen 1001 dager er opptatt av barn og familier, og løfter frem den prekære mangelen på helsepersonell i den sammenheng. Mangelen begrenser seg dessverre ikke bare til jordmødre, men er mer omfattende og bekymringsfull enn debattinnlegget klarer å formidle.

Vi er enige i at det er kunnskapshull i tematikken som løftes frem her. Likevel er vi nå flere helsesykepleiere enn noen gang som tar doktorgrad og mastergrad, og det pågår mye viktig forskninghelsesykepleiers fagfelt. Jordmødre og helsesykepleiere er sykepleiere med spesialisering innen sitt fagfelt, og skal sammen gi et helhetlig tilbud til barn og familier. Den ene gruppen utelukker ikke den andre, men er et stafettlag, og da er det viktig at samfunnsdebatten tilsier det samme.


Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at de alle er medlemmer av et nasjonalt nettverk av ph.d.-stipendiater i helsesykepleie.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 04-utgaven

Powered by Labrador CMS