Tilsyn med fastleger – en balansegang
Som tilsynsmyndighet må vi balansere våre virkemidler slik at vårt oppdrag best mulig bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit. Vi er i utvikling.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Innlegg: Jan Fredrik Andresen, direktør i Statens helsetilsyn
Ragnar Hermstad, spesialist i allmennmedisin/samfunnsmedisin og fagdirektør i Statens helsetilsyn
Hege Raastad, spesialist i samfunnsmedisin og seniorrådgiver i Statens helsetilsyn
ER DAGENS tilsynspraksis formålstjenlig? Hvordan kan vi sammen gjøre fastlegeordningen til et tryggere sted? Disse spørsmålene var utgangspunktet for Trondheim fastlegeforums møte 1. mars og ble omtalt i Dagens Medisin.
Møtet handlet ikke om «for» eller «imot» tilsyn, men om hvordan tilsyn blir utført og oppfattet. Dette er en nyttig og nødvendig dialog.
FORMÅLSTJENLIG? Er dagens tilsynspraksis formålstjenlig? Statens helsetilsyn fastsatte høsten 2021 ny veiledning for statsforvalternes behandling av tilsynssaker. I likhet med medisinskfaglig praksis, er tilsynsfaget i kontinuerlig utvikling og forbedring. Formålet med tilsyn er å bidra til å styrke pasientsikkerhet, kvalitet og tillit. Tilsynet vil oftere be helsepersonell og de ansvarlige for tjenestene om å gjennomgå og følge opp uønskede hendelser fordi dette har best effekt for fremtidig pasientsikkerhet.
Når vi vurderer at kravene til forsvarlige tjenester ikke ivaretas, må vi også bruke andre tilsynsmessig virkemidler. Både helsetjenestene og tilsynsmyndighetene må involvere berørte pasienter og pårørende i oppfølging av hendelser.
MER VIRKNINGSFULLT? Regjeringen oversendte 4. februar i år forslag til endringer i Helsepersonelloven og Pasient- og brukerrettighetsloven for behandling i Stortinget. Her foreslås det å fjerne advarsel og å innføre «faglig pålegg» til helsepersonell når dette er nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten.
Regjeringen foreslår også å gi statsforvalteren større handlingsrom til å behandle henvendelser uten å måtte vurdere om lovkravet om faglig forsvarlig helsetjeneste er brutt. I høringsuttalelsen støttet Helsetilsynet endringsforslagene fordi vi mener dette bidrar til mer virkningsfullt tilsyn.
Det hevdes at det er «kort vei» fra tilsynssak til at autorisasjon tilbakekalt. Slik er det ikke
ET TRYGGERE STED? Hvordan kan vi sammen gjøre fastlegeordningen til et tryggere sted? Under møtet i Trondheim, og i artikkelen i Dagens Medisin, ble det av flere hevdet at tilsynsmyndigheten skaper frykt og utrygghet og dermed bidrar til fastlegekrisen.
Vi er klar over at det oppleves som alvorlig og belastende for den enkelte når en sak er til behandling hos tilsynsmyndigheten. Samtidig må dette ses i perspektiv: Antallet saker vi blir kjent med, er svært lavt sett i forhold til det store omfanget av pasientmøter og faglige beslutninger som tas daglig på legevakt og i fastlegetjenesten. De fleste uønskede hendelser blir håndtert i tjenestene.
BALANSEGANG. Det blir også hevdet at det er «kort vei» fra tilsynssak til at autorisasjon tilbakekalt. Slik er det ikke. Helsepersonell mister autorisasjon bare i svært alvorlige saker der de er uegnet til å utøve yrket forsvarlig på grunn av blant annet alvorlig sinnslidelse, rusmisbruk eller vesentlig mangel på faglig innsikt eller alvorlig rollesammenblanding. I 2021 fikk 44 leger tilbakekalt sin autorisasjonen. 4 av dem arbeidet i allmennmedisin.
Vi trenger faglig sterke allmennlegetjenester. Å «gjøre fastlegeordningen til et tryggere sted» for både fastlegene, medarbeiderne og pasientene, handler om rammebetingelser, arbeidsmiljø, ledelse og kollegastøtte i håndtering av de faglige krevende oppgavene. Som tilsynsmyndighet må vi balansere våre virkemidler slik at vårt oppdrag best mulig bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit. Vi er i utvikling.
Ingen oppgitte interessekonflikter
