FRYKT: Flere av de tilstedeværende legene kunne fortelle at de hadde sluttet å kjøre legevakt fordi de ikke tør risikere å få tilsynssaker mot seg som følge av feilvurderinger de kan gjøre under stort arbeidspress eller på grunn av praktiske utfordringer som for eksempel dårlig lydkvalitet på nødnettet.

Foto: Guro Kulset Merakerås

– Forholdet til tilsynsmyndighetene er preget av frykt og mistillit

Salen var fullsatt da Trondheim fastlegeforum inviterte til temamøte om dagens tilsynspraksis. Allmennpraktikere har åtte ganger større risiko for å havne i en klagesak enn sine spesialistkolleger.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

TRONDHEIM (Dagens Medisin): En rekke talere fortalte at risikoen for advarsel om lisenstap skaper frykt, mageknip og utrygghet i deres fastlegehverdag.

– Jeg tror dette er en viktig delårsak til fastlegekrisen. Har myndighetene, med utgangspunkt i gode intensjoner, brolagt terrenget med så mange juridiske snubletråder at ingen tør å gå denne veien? spurte Njål Flem Mæland.

Den erfarne fastlegen sparket før jul i gang en lokal debatt med et leserinnlegg i Adresseavisen.  Det skjedde i kjølvannet av at en trøndersk legevaktslege fikk kritikk for å ikke ha gitt forsvarlig helsehjelp. Mæland peker på at det nytter lite å klandre en enkeltperson når problemet ligger på strukturelt plan, og mener at dagens tilsynsordning ikke bidrar til bedre tjenester, men tvert imot fører til defensive, redde leger som blir for opptatt av sikre seg mot kritikk.

– Hvis vi utreder ekstra mye for å ha ryggen fri, bruker vi ikke bare unødvendig mye ressurser, men vi risikerer også å sykeliggjøre pasienten og skape helseangst. Som samfunn trenger vi leger som våger å avslutte en utredning, sier Mæland, som mener dette må balanseres mot risikoen for å overse sykdom.

Utrygg i møte med anklager om lovbrudd

– På et sykehus er det avdelingen eller virksomheten som blir holdt ansvarlig av tilsynsmyndighetene hvis det skjer noe feil. Som fastlege står du naken og avkledd på egen hånd. Jeg tror unge leger føler dette for utrygt, sier fastlege Roger Kahn til Dagens Medisin, og får støtte av leder av Norsk Forening for Allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen.

– Jeg er helt sikker på at tilsynssaker er av betydning for rekruttering og stabilisering for fastlegeordningen, sier hun.

Sammen med presidenten i Den norske legeforening, Anne-Karin Rime, hadde Tangen tatt turen til Trondheim for å delta på temamøtet om dagens tilsynspraksis.

Også tilsynsmyndighetenes representant, fylkeslege Jan Vaage, var til stede.

Han understreket at det som kalles lovbrudd ikke har noe med straffeloven å gjøre, men at det dreier seg om brudd på lovkravet om faglig norm.

President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime i prat med fastlege Harald Sundby. Foto: Guro Kulset Merakerås

– Det er egentlig forferdelig at vi skal kalle det lovbrudd, men det blir en konsekvens av regelverket, sier han.

Vaage fremholder at tilsynsmyndighetene de siste årene i økende grad har rettet oppmerksomheten mot virksomhetens ansvar, noe som fører til færre individreaksjoner for leger som jobber i et større system.

– Det at fastlegene opplever åtte ganger så hyppige advarsler som sykehuslegene henger nok sammen med dette, sier han.

Tar ikke sjansen på legevakt

120 fremmøte fastleger og 50 digitale publikummere fulgte møteprogrammet med innlegg og paneldebatt. De månedlige møtene i Trondheim fastlegeforum pleier å ha rundt 30 deltakere, og initiativtakerne forteller at de ble tatt litt tatt på senga over det voldsomme engasjementet for temaet tilsyn.

– Det sier vel først og fremst noe om det trykket folk føler på. Det finnes en stor byråkratisk arroganse hos tilsynsmyndighetene, og vi føler at våre meninger blir umyndiggjort, sier fastlege Harald Sundby, som ledet samtalen på scenen.

Flere av de tilstedeværende legene kunne fortelle at de hadde sluttet å kjøre legevakt fordi de ikke tør risikere å få tilsynssaker mot seg som følge av feilvurderinger de kan gjøre under stort arbeidspress eller på grunn av praktiske utfordringer som for eksempel dårlig lydkvalitet på nødnettet.

Vi blir ikke bedre leger av å føle oss utrygge, gå søvnløse og ha vondt i magen Marte Kvittum Tangen

– De som skal kontrollere oss sitter så langt unna at de ikke har kontakt med vår virkelighet. Vi opplever dessuten at det er en mangel på faglighet i forvaltningen. Jeg vil si at forholdet til tilsynsmyndighetene er preget av frykt og mistillit, sier Sundby.

Mener faglige feil bør møtes på en annen måte

Alle Dagens Medisin snakket med på møtet, var tydelige på at en tilsynsordning er nødvendig for å sikre at pasienten ikke er rettsløs. Det kan forekomme overgrep, rusavhengighet, psykisk sykdom eller andre faktorer som gjør en lege uskikket til å stå i jobben.

Miljøet i Trondheim mener imidlertid at faglige feil bør håndteres på en annen måte, og oppfordrer til at advarsler og straff i faglige tilsynssaker erstattes med dialog, informasjon og opplæring.

Leder i NFA, Marte Kvittum Tangen, er enig.

Marte Kvittum Tangen, leder i NFA, var også tilstede.  Foto: Guro Kulset Merakerås

– I dag oppleves en advarsel som straff. Vi må bort fra at det er personlig og ydmykende når en feil blir avdekket. Det er utrolig viktig at vi tør å innrømme at vi av og til gjør feil, slik at vi åpent kan diskutere dette med kolleger eller fylkeslege uten å være redd for å havne i en tilsynssak med lang og belastende behandlingstid.

– Vi blir ikke bedre leger av å føle oss utrygge, gå søvnløse og ha vondt i magen. Legeforeningen har jobbet for endringer i Helsepersonelloven i lang tid, og vi er glade for at det nå ser ut til å gå gjennom i Stortinget at arbeidsgiver får et tydeligere oppfølgingsansvar, sier hun.

Hun er også fornøyd med at det ser ut som begrepet advarsel tas ut og at faglig pålegg kommer inn.

Foreslår årlig dialogmøte

Fylkeslegen i Trøndelag fikk klare tilbakemeldinger om at dagens språkbruk, kommunikasjonsform og ikke minst den lange behandlingstida fører til at tilsynssaker oppleves som unødvendig belastende.

Han kvitterte med å foreslå et årlig dialogmøte mellom fastlegeforum og tilsynsmyndighetene for å jobbe mot et felles mål: å gjøre tilsyn mindre skremmende.

Presidenten i Den norske legeforening, Anne-Karin Rime, utfordret både tilsynsmyndigheter og legekolleger til å søke etter svar på hvordan de kan komme seg bort fra at legene føler det som en straff hver gang myndighetene vil se dem i kortene.

– Vi blir utrolig redde! Sånn kan vi ikke ha det, fastslår hun, og etterlyser både mer robusthet og større takhøyde og erkjennelse av at feil faktisk er en uunngåelig del av legegjerningen.

Sundby mener dette i stor grad er et ledelsesansvar.

– Vi ønsker oss at Fylkeslegen kan være en støttende, faglig veiledende trygg havn for fastlegene, som stort sett sitter alene på hvert sitt kontor med ansvar for avgjørelser som det ikke finnes en fasitløsning på. I dag står tilsynsinstituttet for en slags fryktbasert ledelse der den bør være tillitsbasert og dialogbasert, sier han.

Kollega og medarrangør Jakob Bjertnæs håper myndighetene tar budskapet til seg. Han ønsker diskusjonen om tilsynspraksis velkommen både lokalt og nasjonalt og setter den i sammenheng med fastlegekrisen.

– Vi skal huske på at rekrutteringskrisen i fastlegeordningen er sammensatt. En trygg hverdag er et viktig element i å gjøre yrket attraktivt, påpeker han.

Powered by Labrador CMS