Når pasienten ikke er på legekontoret

Men noen av pasientene som trenger mest oppfølging, finner sjelden veien til venterommet. Det gjelder blant annet skrøpelige eldre, personer med utviklingshemming og palliative pasienter hjemme. Mange mottar omfattende kommunale tjenester. Helsepersonellet som ser dem mest, arbeider der pasienten bor. Fastlegen befinner seg et annet sted – fysisk og organisatorisk.

Ukom synliggjør problemet i rapporten Funksjonsfall hos eldre som får heimetenester. De beskriver utfordringer med hjemmebesøk og manglende felles situasjonsforståelse mellom fastlege og hjemmetjeneste. Kontinuitet, kompetanse og team trekkes frem som viktige forbedringsområder (Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, 2024)

Dette er et strukturelt problem. Fastlegen følger sin liste. De kommunale tjenestene følger pasienten der pasienten bor.

Hvorfor kan ikke fastlegeordningen organiseres annerledes for pasienter med omfattende kommunale tjenester?

Senter for omsorgsforskning fant bedre erfaringer når beboere i omsorgsboliger var samlet hos én eller noen få leger enn når personalet måtte samarbeide med mange. Det ga bedre kjennskap til pasientene, enklere samarbeid og bedre tilgjengelighet. Også teamorganisering, kompetansen hos personellet og systematisk oppfølging ble løftet frem (Melby et al., 2019; Tingvold & Melby, 2021)

Én lege er fortsatt én lege

Mye av den daglige observasjonen og oppfølgingen skjer hos sykepleiere og helsefagarbeidere. Kompetansen rundt pasienten blir derfor avgjørende.

Her fyller allmennsykepleieren en annen funksjon. Avansert klinisk sykepleie (AKS) handler ikke bare om å undersøke og behandle. Ledelse, veiledning og utvikling av andre medarbeideres kliniske kompetanse er sentrale deler av rollen (Bakerjian, 2022; Fagerström, 2021). Allmennsykepleieren kan både følge pasienten og utvikle sykepleietjenesten rundt den.

Men en slik funksjon oppstår ikke av seg selv. Den må organiseres og finansieres. Det har kommunene så langt ikke lykkes med. En norsk studie av 95 allmennsykepleiere fant at 66 prosent hadde fått en helt eller delvis endret praksis etter utdanningen, mens bare 26 prosent hadde en formell stillingsbeskrivelse. Blant dem som hadde en slik stillingsbeskrivelse, rapporterte 92 prosent endret praksis, mot 55 prosent blant dem som ikke hadde det.

Fafo fant et liknende bilde. Under halvparten hadde fått ny stillingsbeskrivelse, og rolleutviklingen var i stor grad drevet frem av allmennsykepleierne selv. Også annen norsk forskning viser at organisatoriske rammer, rolleavklaring, tid og ledelsesforankring påvirker om kompetansen faktisk blir brukt.

Fastlegeordningen kan være løsningen.

Pasienter med omfattende kommunale tjenester kan frivillig samles på en liste som følges av et team med lege og allmennsykepleier. Da samles pasientansvar, kompetanse og finansiering rundt den samme pasientgruppen.

Allmennsykepleieren bør stå for den løpende kliniske oppfølgingen og koordineringen, mens legen bruker sin kompetanse der den trengs og gir supervisjon. Samtidig arbeider allmennsykepleieren tett med tjenestene rundt pasienten og være på hjul ut til tjenestene.

Basistilskuddet følger allerede pasienten og bør følge med inn i teamet. Finansieringen må samtidig ta høyde for kompleksiteten i en slik liste. Også aktivitetsfinansieringen åpner for dette. Fra 2026 kan fastlegen delegere blant annet konsultasjoner og sykebesøk til sykepleier, og arbeidet kan utløse Helfo-refusjon. Selv om takstene verken er profesjonsnøytrale eller differensierte på sykepleienivå er det et lite skritt i riktig retning.

For kommunen endrer dette regnestykket. Allmennsykepleieren trenger ikke finansieres fullt ut som en ny funksjon over helse- og omsorgsbudsjettet. Samtidig forsvinner ikke kompetansen fra de kommunale tjenestene. Den brukes fortsatt rundt de samme pasientene.

Dette krever tre konkrete endringer:

• Pasienter må frivillig kunne samles på en liste som følges av lege og allmennsykepleier.

• Basistilskuddet må følge pasientene og ta høyde for kompleksitet og oppfølgingsbehov.

• Allmennsykepleieren må ha nødvendige virkemidler til å følge pasientene selvstendig innenfor eget kompetanseområde.

Dette er ikke en ny tjeneste ved siden av fastlegeordningen. Det er en ordning organisert rundt og for pasientene som har vanskeligst for å komme til den.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kilder: 

Bakerjian, D. (2022). The Advanced Practice Registered Nurse Leadership Role in Nursing Homes: Leading Efforts Toward High Quality and Safe Care. Nursing Clinics of North America, 57, 245–258. https://doi.org/10.1016/j.cnur.2022.02.011

Fagerström, L. M. (2021). A Caring Advanced Practice Nursing Model: Theoretical Perspectives And Competency Domains (1 ed.). Springer. https://doi.org/10.1007/978-3-030-53555-1

Melby, L., Ågotnes, G., Ambugo, E. A., & Førland, O. (2019). Kartlegging av medisinskfaglig tilbud i sykehjem og heldøgn omsorgsboliger. Senter for omsorgsforskning, vest

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. (2024). Funksjonsfall hos eldre som får heimetenester [Rapport]. https://ukom.no/

Tingvold, L., & Melby, L. (2021). Kartlegging av medisinskfaglig tilbud i heldøgns omsorgsboliger-Rapport til Helsedirektoratet.