Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

NY METODE: Forskere på UiO skulle forske på svimmelhet, og endte med å finne en ny metode som kan bidra til å løse flere medisinske tilstander. Førsteamanuensis Koen Vervaeke, stipendiat Eivind Hennestad og Aree Witoelar. 

Foto: UiO

Forsket på svimmelhet: – Kan bidra til å løse flere medisinske tilstander

I jakten på hvorfor vi blir svimle, utviklet UiO-forskere en ny metode hvor de kan registrere aktivitet i hjerneceller under bevegelse.

Publisert: 2022-03-11 — 06.00

Opptil hver tiende nordmann har langvarige episoder med svimmelhet. For de over 65 år øker tallet til hver tredje.

Balansesansen skiller seg fra de fem andre sansene i at den stort sett ikke er merkbar så lenge den fungerer normalt.

– Når vi beveger hodet, er det et organ dypt inne i ørene våre som registrerer disse bevegelsene og forteller hjernen hva vi gjør. Det kalles det vestibulære organet og det er ansvarlig for balansesansen, en av sansene som ikke er med i listen over de berømte fem sansene. Likevel er det en sans, og den registrerer blant annet rotasjonshastigheten til hodet vårt, sier førsteamanuensis Koen Vervaeke ved UiO. 

Registrerer aktiviteten til tusenvis av nevroner
– Da blir vi svimle og mister retningssansen og vi merker ikke forskjellen på om verden rundt oss eller hodet vårt beveger seg. Vi kjenner kvalme og mister retningssansen og det er ikke så mye annet å gjøre enn å lukke øynene, ligge stille og hvile.

Han sammenligner organet med sensoren i smarttelefonene våre, som registrerer hvor mange skritt vi gikk i dag.

– I motsetning til sensoren i smarttelefonene er det vestibulære organet mye mer følsomt og noe evolusjonen fant opp for hundrevis av millioner av år siden. Det er imidlertid ikke klart hvordan vestibulære signaler oppfattes rundt forbi i hjernen vår.

Vervaeke forklarer at en del av problemet ved måling av disse signalene er at hodet må bevege seg, mens mange metoder for å måle neuronal aktivitet krever imidlertid at hodet må ligge helt i ro.

Og her kommer arbeidet til stipendiat Eivind Hennestad inn i bildet. Det ble nylig publisert i Cell Reports. 

– Ved å bruke en avansert metode innen lasermikroskopi kalt tofotonmikroskopi kan vi registrere aktiviteten til tusenvis av nevroner samtidig i hjernen til laboratoriedyr som mus og rotter. Ingen hadde imidlertid klart å rotere en mus under et tofotonmikroskop og samtidig registrere aktivitet fra individuelle hjerneceller.

Eivind Hennestad trodde det var mulig og utviklet metoden med suksess over to år av doktorgraden.

Kan løse flere medisinske tilstander
– Dessuten fungerte det bedre enn en metode utviklet parallelt ved det prestisjetunge MIT i USA der forskere konkurrerte om samme metode. Med denne metoden kan forskere nå studere hvor i hjernen signalene fra de vestibulære organene ender opp og undersøke hvordan disse endres ved svimmelhet.

Ved å bruke denne metoden fant Hennestad ut at vestibulære signaler mottas av hele det ytre laget av hjernen kalt cortex.

– Imidlertid var det en spesiell struktur kalt retrosplenial cortex hvor disse signalene var spesielt sterke. Interessant nok er dette et område som er rammet i tidlig stadium av Alzheimers sykdom, en sykdom som rammer rundt 60 000 nordmenn. Dette kan forklare hvorfor Alzheimers-pasienter går seg vill når de forlater huset. Hjernen har ikke lenger sans for retning.

Denne nye metoden og funnene vil bidra til å forklare hvordan hjernen vår hindrer oss i å bli svimle når vi beveger hodet og hvorfor vi mister retningssansen under tidlig Alzheimers sykdom.

Til sammen gir funnene ny informasjon som kan bidra til å løse flere medisinske tilstander, understreker forskeren.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!