Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

IKKE FORSVARLIG HELSEHJELP: Etter Andreas Aass-Engstrøm og Ellen Holtan Folkestads syn gis det ikke forsvarlig helsehjelp i akuttsenteret på Sykehuset i Vestfold.

Foto: Joakim Oliu Moe

Leger om nytt akuttsenter: – Uforsvarlig

Tillitsvalgte ved Sykehuset i Vestfold sier til Dagens Medisin at det etter deres syn ikke gis forsvarlig helsehjelp ved sykehusets nye akuttsenter.

Publisert: 2022-02-17 — 16.17

Den 12. januar sendte Legeforeningen ved Sykehuset i Vestfold bekymringsmelding om pasientsikkerheten i sykehusets nye akuttsenter.

I bekymringsmeldingen beskrives det at etter flytting til akuttsenteret er det for lite sykepleierressurser til å ta imot pasienter, gjøre innledende undersøkelser, sortere og starte nødvendig rask behandling. Det beskrives også at det er for få innledende mottak.

På spørsmål fra Dagens Medisin om det gis forsvarlig helsehjelp svarer Andreas Aass-Engstrøm, foretakstillitsvalgt Yngre legers forening:

– Ikke etter vårt syn. Det er for dårlig observasjon og forsinket behandling som vi er bekymret for konsekvensene av.

Se svar fra administrerende direktør ved Sykehuset i Vestfold og kommentar fra Sykehusbygg HF lenger ned i saken.

Situasjonen ved akuttsenteret er først omtalt av Tønsberg Blad.

 

Åpnet tilsynssak
Saken med bekymringsmelding ble også sendt til statsforvalteren 20. januar.

Fylkeslege Sigmund Skei ved Statsforvalteren i Vestfold og Telemark sier til VG at det er åpnet tilsynssak mot sykehuset.

– Vi er helt i starten. Har sendt ut oppstartsbrev og skal ha et møte med sykehuset, uttalte Skei til avisen.

 

Grunnbemanning og undersøkelsesrom
Innflytting til det nye akuttsenteret var i november 2021. Akuttsenteret består av akuttmottak og avklaringsenhet som har 28 senger.

– Det er grunnbemanning av sykepleiere i selve akuttmottaket og mangel på rom som er de to største problemene. Vårt nye akuttsenter er også betydelig større med over 2100m2 mot 960 m2 i det gamle akuttmottaket. Det hjelper ikke når det er færre undersøkelsesrom i selve akuttmottaket.

– Antall ressurser til hele senteret har selvsagt økt, men de er overflyttet fra sengepostene. Det vi mener gjør situasjonen utfordrende er antall ressurser i selve akuttmottaksdelen.

– I avklaringsenheten kan pasientene bli liggende inntil 48 timer.

– De lokale seksjonslederne arbeider nå med å skaffe mer sykepleier-personell, og ære være dem for det. Men det er ikke lett å få tak i personell på kort varsel, sier Ellen Holtan Folkestad, foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen.

– Det blir å drive brannslukking. Det bør ansettes flere så vi får en høyere grunnbemanning.

 

– Konseptet er ikke realistisk
De tillitsvalgte viser til at det nye konseptet er at pasient skal ha maksimalt én time inne på undersøkelsesrommet i akuttmottaket.

– Det er mye kortere enn tidligere og mye kortere enn alle andre akuttmottak i Norge, sier Aass-Engstrøm

– Det er ikke i nærheten av å være realistisk. Få rom og for liten bemanning blir en flaskehals. Vår situasjon illustrerer et generelt problem; at sykehus bygges for små.

Folkestad uttaler at det ikke er bygget store nok rom for venting og observasjon av pasienter fordi det i planen ikke skulle være nødvendig.

– Når det er slik som nå så kollapser systemet.

 

– Ikke et pandemi-problem
Folkestad sier at etter deres syn er ikke situasjonen et pandemi-problem.

– Sykehuset i Vestfold har ikke vært spesielt tungt rammet av Covid-pasienter. Utfordringene i mottaket har vært der fra åpningen i november. Med stor smitte i befolkningen og dermed også blant ansatte, forventer vi nå at sykefravær kan forverre bemanningsutfordringen i akuttmottaket ytterligere.

Nytt: Akuttsenteret ved Sykehuset i Vestfold. Foto: Ellen Holtan Folkestad

– Bekymret for alvorlige hendelser og dødsfall
Folkestad uttaler at det er en samlet legestab på tvers av fagområder i akuttmottaket som mener at dagens situasjon skaper kaotiske tilstander. Hun mener det resulterer i at pasienter blir sittende og vente for lenge uten undersøkelse, at det kan bli for dårlig overvåkning og behandling.

– Vi er bekymret for at det vil skje alvorlige hendelser og dødsfall. Vi er overrasket over at det ikke har skjedd til nå, sier hun.

Aass-Engstrøm uttaler at man kan kalle det innkjøringsvansker, men at det er snakk om menneskeliv og at man kan ikke vente på at ting skal «gå seg til».

– Det er enighet blant våre kolleger om at dette ikke er pasientsikkert. Vi er bekymret for pasienter som har vært inne og for dem som kommer inn.

Han uttaler også at Legeforeningen er bekymret for manglende trygghet for personalet.

– Mange nyutdannede sykepleierne og ferske leger står i front. Hvis ikke tiltak settes inn nå, er det nettopp de som først opplever alvorlige situasjoner hvis det først skjer, sier han og peker på at rekruttering dreier seg vel så mye om å holde på og verdsette dem som er ansatt.

 

Forsvarlighet vurderes av Statsforvalterens tilsyn
Stein Kinserdal, administrerende direktør Sykehuset i Vestfold sier til Dagens Medisin at forsvarlighet nå vil bli vurdert gjennom Statsforvalterens tilsyn.

– Vi ønsker det velkomment og har ett første møte med Statsforvalteren fredag.

Kinserdal sier årsaken til situasjonen er sammensatt og at det jobbes med flere tiltak.

– Forsvarlig helsehjelp er førende for tiltakene og ikke de økonomiske konsekvensene.

På spørsmål om hva sykehuset gjør nå sier Kinserdal:

Stein Kinserdal, administrerende direktør Sykehuset i Vestfold

Foto: Sykehuset i Vestfold

– Tiltakene handler blant annet om å overføre sykepleieressurser- og kompetanse til mottaksdelen av akuttsenteret, forsterke og tydeliggjøre medisinsk operativ ledelse, tilføre ressurser som koordinerende sykepleier, samt definere tydeligere bruk av undersøkelsesrom.

– Det utarbeides også nye rutiner for omdisponering av legeressurser fra andre deler av virksomheten ved fullt akuttsenter, sier Kinserdal.

– Vi er langt på vei enige med ledelsen om hva som er utfordringene i akuttmottaket, det er vi er glade for. Men vi er ikke enige i tiltakene. De synes vi er for svake og vil komme for sent, sier Folkestad.

 

Deler bekymringen
Direktøren sier ledelsen tar situasjonen på alvor og følger den tett.

– Både før og etter bekymringsmeldingen har sykehusets ledelse hatt en rekke møter med de tillitsvalgte, og vi ønsker en fortsatt tett dialog.

– Vi deler legeforeningens bekymring om at for mange pasienter venter for lenge på dager med stor pasientpågang. Vi ser at flyten og logistikken internt i akuttsenteret ikke fungerer godt nok og at det oppstår flaskehalser.

Kinserdal forteller at driften er lagt betydelig om fra gammelt akuttmottak. Flere pasienter skal bli ferdig avklart, behandlet og utskrevet direkte fra akuttsenteret, og at det er overført ressurser fra sengepostene til akuttsenteret for å ivareta de nye oppgavene.

– Målet er økt behandlingskvalitet og pasientsikkerhet, blant annet gjennom færre forflytninger av pasienter, mer kompetanse i front og døgnkontinuerlig medisinsk avklaring. Dette er i tråd med prinsipper for moderne sykehusdrift.

 

– Ansatte blir ikke hørt i prosessen
– Det skal ikke være slik i et nytt sykehusbygg. Dette er ikke første gang heller, vi så det blant annet med Ahus og Kalnes. Ansatte blir ikke hørt og kommer til for sent i realiseringsprosessen når det bygges. De ansatte og fagforeninger som Legeforeningen må involveres i de tidligere fasene av nye sykehusbygg.

– Fremtidige behov underestimeres i modellene til Sykehusbygg HF. Føringene og rammene samsvarer ikke og resulterer i et underdimensjonert sykehus med krevende arbeidsforhold. Det er ikke bærekraftig.

– Når man bygger sykehus må man ta høyde for toppene og marginene må bli større. Ledelsen viser til at det er 13 prosent (i svar på bekymringsmelding red.anm) flere pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp i den siste perioden, men det er ikke et stort tall.

Folkestad uttaler at fokuset i bygging av sykehus må være å lage lokaler slik at personalet kan jobbe effektivt.

– Her er det få rom i et stort areal, det er ikke tilpasset personalet. I fremtiden kommer det til å være vanskeligere å få tak i helsepersonell som kan fylle jobbene i sykehus, da må man bygge slik at personalet kan jobbe effektivt.

Marte Lauvsnes, avdelingssjef for rådgiving og tidligfase i Sykehusbygg HF.

Foto: Sykehusbygg HF

 

– Har ikke hatt prosjektledelsen
Marte Lauvsnes, avdelingssjef for rådgivning og tidligfase i Sykehusbygg HF sier i en kommentar til Dagens Medisin at hun ikke kjenner situasjonen ved Sykehuset i Vestfold inngående.

– Og Sykehusbygg HF har heller ikke hatt prosjektledelsen for byggingen av det nye akuttsenteret.

Lauvsnes sier deres rolle er å lede sykehusbyggprosjekter på vegne av helseforetakene.

– Vi skal innhente og systematisere kunnskap som skal benyttes i planleggingen. Denne kunnskapen innhentes fra erfaring i foretakene, evaluering av bygg som er tatt i bruk, forskning og utvikling nasjonalt og internasjonalt.

Hun forteller at for akuttmottak er dette systematisert i konseptprogram for akuttmottak der blant andre tillitsvalgte, verneombud, ansatte fra foretak og brukere har deltatt og gitt bidrag til innholdet.

– Konseptprogrammet brukes som kunnskapsgrunnlag for planlegging av nye akuttmottak.

Når det gjelder framskrivninger av fremtidig kapasitetsbehov benyttes en nasjonal framskrivningsmodell som eies av de regionale helseforetakene.

– Modellen og treffsikkerheten evalueres når nye bygg er tatt i bruk, som for eksempel ved Østfoldsykehuset Kalnes. Det er alltid en viss grad av usikkerhet omkring framskrivinger, og utbyggingsprosjektene må ha robusthet for uforutsette endringer.

Hun sier at de kjenner godt til de siste års økning i øyeblikkelig hjelp-henvendelser til sykehusene og at det er forskjellige løsninger på problemstillingen, som ikke bare handler om flere rom og mer areal.

– Dette blir inngående diskutert i de prosjektene som planlegger nye akuttmottak.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!