Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FORSKERKOLLEKTIV: Fra venstre: Erik Johnsen, PhD, Cecillie Bredrup, PhD, Kamal Mustafa, PhD Stian K. Almeland, PhD, Einar Kristoffersen, PhD (senterleder) og Per Bakke, dekan ved Det medisinske fakultetet ved UiB. 

Foto: Anne Lin Grung

Åpnet nytt forskningssenter for regenerativ medisin

Universitetet i Bergen (UiB) og Haukeland universitetssjukehus åpner nytt forskningssenter. – Målet er å skape et nettverk av forskningsmiljøer innen regenerativ medisin, sier senterleder Einar Klæboe Kristoffersen. 

Publisert: 2022-02-01 — 13.00 (Oppdatert: 2022-02-01 — 13.10)

Senterleder Einar Klæboe Kristoffersen

Foto: Anne Lin Grung

HAUKELAND, BERGEN (Dagens Medisin): Åpningen av forskningssenteret ved Haukeland universitetssjukehus ble markert med et seminar bestående av faglige innlegg om de ulike forskningsprosjektene.

Ved Mohn forskningssenter for regenerativ medisin får forskere i Bergen mulighet til å utvikle nye metoder for behandling av en rekke kliniske tilstander, som kroniske og akutte sår, benskader og psykose gjennom bruk av stamceller.

Forskningen går ut på å reparere benvev som er skadet, dette ved bruk av pasientens egne stamceller, noe som vil komme en rekke pasientgrupper til gode.

 

Et nettverk av forskere

Mohn forskningssenter for regenerativ medisin ledes av Einar Klæboe Kristoffersen, professor ved Universitetet i Bergen og leder for Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Laboratorieklinikken på Haukeland universitetssjukehus.

– Senterets betydning ligger i at vi danner et nettverk mellom ulike forskningsgrupper som arbeider med litt ulike problemstillinger, men med samme type metoder som vi bruker innenfor regenerativ medisin. Det vil si at ulike celler kan differensieres i de retninger man ønsker, og slik tilpasses de problemstillinger man er interessert i å følge, og de medisinske mål man ønsker å oppnå, sier Kristoffersen til Dagens Medisin.

Vi danner et nettverk mellom ulike forskningsgrupper som arbeider med litt ulike problemstillinger.
Einar Klæboe Kristoffersen

– Dette kan dreie seg om noe så forskjellig som benregenerasjon og kreftbehandling. Vi kan også bruke slike celler til å selektere ut respons på psykofarmaka.  Målet er å skape et nettverk av forskningsmiljøer innen regenerativ medisin hvor vi kan utveksle kunnskap og kompetanse mellom gruppenes medlemmer, slik at vi kan få til nye samarbeidsmetoder hvor nye ideer kan utvikles og danne nye forskningssamarbeid, fortsetter han, men understreker:

– Viktigst er det at kunnskapen skal komme pasientene til gode.

 

Tette på pasientene

Senteret er også knyttet til et helt nytt laboratorieareal som Helse Bergen har investert store summer i, slik at man kan arbeide med stamceller på den måten at de enkelt kan implanteres i pasienter.

– Det stilles store krav til hvordan produksjonen foregår. Nå holder vi på å validere, og å sette celleproduksjonsanlegget. drift slik at vi kan dyrke fram stamceller for klinisk bruk, innen beinregenerering. Optimal stamcellebehandling er avhengig av kvaliteten på cellene som brukes i klinikken, sier UiB-professoren. 

Hvilke resultater håper dere på å oppnå?

– Vi håper på at noen av de kliniske studiene viser seg å være såpass vellykket at de kan gå inn i standard pasientbehandling.

 

Kamal Mustafa og Cecilie Gjerde.

Foto: Anne Lin Grung

Har forberedt seg i ti år

En av dem som skal forske ved det nye senteret er Kamal Mustafa, professor og prosjektleder ved Institutt for klinisk odontologi ved UiB.

Hans studier har allerede ledet til nye cellebaserte behandlinger på pasienter med osteonekrose (vevsdød i benvevet), en tilstand som kan medføre store problemer for pasientene. 

– Jeg kom til Bergen i 2012 og for å utarbeide en kvalitetssikker metode har vi, i samarbeid med tyske kollegaer, i ti år forberedt stamcellebehandling fra forsøksdyrstadiet frem til klinisk forskning. Vi har behandlet i alt 11 pasienter med svært gode resultater.  Nå behandler vi 200 pasienter i Norge, Spania, Frankrike, Danmark og Tyskland, sier han, men understreker: 

– Pasientene vi har behandlet til nå har hatt skader som har medført bentap, men som ikke har sykdommen osteonekrose. 

 

Henter ut og dyrker frem stamceller 

Hos pasienter med osteonekrose, er den alveolære delen av mandibula (bindevevet i underkjeven, red. anm.) svært tynn. Et tannimplantat trenger minimum 7 mm. beinbredde, derfor må disse pasientene ha en beinoppbygging.

– Tradisjonelt blir dette gjort med en bentransplantasjon, ofte fra hoftekam. Vi henter ut stamceller fra pasientens benmarg og disse gir ingen immunrespons som vi ellers ville fått ved å bruke en donor. Uttaket gjøres to uker før operasjonen, og da det er svært få stamceller i beinmargen som høstes, må stamcellene dyrkes på vekstmedium hvor de da deler seg opp til ca. 100 millioner celler. 

– Stamcellene blandes så med et biomateriale, og transplanteres inn på alveolarbenet (vaskulært mineralisert bindevev som tennene er festet i, red.anm.) Til slutt dekkes transplantatet med en membran for å forsegle det og holde det på plass, utdyper Mustafa. 

 

– Svært god kvalitet

Foregår denne utviklingen uten at det må tilsettes noen form for vekstfaktorer?

– Vi bruker ikke vekstfaktorer. Etter fem måneder ser vi at stamcellene har utviklet seg til å bli nytt benvev som har øket fra utgangspunktet som var 2 mm. i bredde til 8-12 mm. Implantatene som settes ned er ca. 8-10 mm. lange og 4.1 mm. i diameter.

– Videre tar vi ut en bit av det ny produserte benet for å få plass til det dentale implantatet. Fra denne blir det laget histologiske preparater som farges for å undersøke kvaliteten til det nye benet. Benkvaliteten viser seg å være svært god.

 

«Et paradigmeskifte»

Per Bakke, dekan ved Det medisinske fakultetet ved UiB, beskriver senteret og forskningen som drives der for et paradigmeskifte. 

Mesenchymale stamceller (MSC) muliggjør en mer pasienttilpasset behandling. Pandemien har forandret omgivelsene våre slik at mikroorganismene kommer til å øke i tiden fremover. For å unngå antibiotokaresistens kan vi bruke stamceller for en mer skreddersydd og dermed mer effektiv behandling, sier han. 

Administrerende direktør i Helse Bergen, Eivind Hansen, synes det er veldig gledelig at de har fått til et slikt bredt forskningsmiljø der celleterapi er en helt sentral ingrediens.

Hvilken betydning vil senterets virksomhet ha for pasientene?

Den kliniske forskningen vil få stor betydning for pasientene ved at vi nå får løftet forskningsmiljøet på en spennende måte ved at så mange ulike fagmiljøer er involverte, noe som gleder meg veldig som sykehusdirektør.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Tore lund 03.02.2022 15.44.31

    Pensjonist

    Ingen fra ledelsen til Helse Bergen på åpningen er jo litt rart.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!