Nytt år – og nye umuligheter for fastlegeordningen?

Kronikk: Nils Kristian Klev, spesialist i allmennmedisin og leder av Allmennlegeforeningen

FØR VALGET lovte helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) at det var en høyt prioritert oppgave å redde fastlegeordningen – og at regjeringen allerede i det første budsjettet ville sette i verk langt mer kraftfulle tiltak enn det tidligere regjering hadde gjort.

Slik ble det dessverre ikke, og en allerede hardt presset fastlegeordning går nok et svært usikkert år i møte. Stadig flere innbyggere risikerer dermed å stå uten fastlege om det ikke kommer ekstra tiltak.

Se også: Gjør fastlegejobben til en god karrierevei!

FORVERRING. Situasjonen i fastlegeordningen er kritisk. Det haster mer enn noen gang med kraftfulle tiltak om vi skal berge ordningen. 145.000 innbyggere står nå uten fastlege, og antallet har økt fra måned til måned. Kommunene klarer ikke å rekruttere tilstrekkelig med nye leger inn i ordningen, og flere fastleger gir seg grunnet for stort arbeidspress.

Det er et sterkt behov for en økning av i kapasiteten i ordningen, men realiteten er, ifølge Helsedirektoratets tredje kvartalsrapport for allmennlegetjenestene den motsatte – og har forverret seg ytterligere etter at disse tallene ble lagt frem.

UTILSTREKKELIGHETEN. Det var knyttet store forventninger til den nye regjeringen og deres tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Det ble gjort en rekke større endringer og omprioriteringer på andre budsjettområder, men til fastlegeordningen ble det langt mindre enn det som Arbeiderpartiet opererte med i sitt alternative budsjett før valget.

Helseministeren har i lang tid vært tydelig på at basisfinansieringen i ordningen må styrkes betydelig om en skal få flere fastleger, slik at arbeidsbelastningen blir håndterbar både for dagens fastleger og for nye. Likevel er alt som ligger i 2022-budsjettet og har en direkte betydning for dagens fastleger, en økning av basistilskuddet på 11 – elleve – kroner. I praksis betyr det at fastlegen kan redusere pasientlisten med fem pasienter uten tap. Det blir ikke mye kortere arbeidsuker av det – og kan umulig kalles et kraftfullt tiltak.

Kommunene har ansvaret for at innbyggerne har en fastlege, men grunnet utilstrekkelig statlig finansiering av fastlegeordningen får kommunene store ekstrautgifter dersom de skal sikre innbyggerne legetjenester. Mange må ty til dyre vikarordninger eller bevilge ekstra midler til ordningen lokalt. Dette er helt nødvendig for å klare å rekruttere og beholde fastleger. Den statlige finansieringen strekker ikke til hvis legene skal gis en håndterbar arbeidsbelastning og mer normalisert arbeidsuke enn gjennomsnittet på 55,6 timer.

TILLITEN – OG ANSVARET. Til tross for at mange kommuner har satt i verk kraftfulle tiltak, opplever de fortsatt store rekrutteringsutfordringer. Mye av dette handler om at det fortsatt hersker stor usikkerhet om ordningens fremtid så lenge det ikke nasjonalt bevilges tilstrekkelig økonomi til tiltak med tilstrekkelig kraft og tempo for å snu den negative utviklingen.

Tilliten til ordningen må gjenopprettes om vi skal klare å rekruttere og beholde fastleger. Dette er et statlig ansvar og kan umulig løses av kommunene alene. Fastlegeordningen skal være en nasjonal ordning som sikrer gode og likeverdig legetjenester til hele befolkningen uavhengig av bosted. Da kan det ikke være slik det har blitt i dag; at fastlegetilbudet i stor grad avhenger av kommuneøkonomien.

PRESSET. Stadig flere kommuner mangler fastleger, og kapasiteten er flere steder sprengt. I utgangspunktet skal innbyggerne selv kunne velge sin fastlege, men valgfriheten er ofte sterkt begrenset ved at det kun er et fåtall leger med ledig kapasitet eller i verste fall ingen. Bruken av vikarer er også økende. Med manglende kapasitet og kontinuitet i fastlegeordningen øker presset på resten av helsevesenet.

Jeg har tidligere skrevet om verdien av en fast lege, og i en norsk studie som er publisert i British Journal of General Practice, finner en at det å ha samme fastlege over tid, reduserer bruken av legevakt, gir færre sykehus-innleggelser og redusert dødelighet. Derfor er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å ha en god dimensjonert fastlegetjeneste med god kvalitet. Kjerkol har også uttalt dette i tidligere intervjuer.

BRUK KUNNSKAPEN! Regjeringen er allerede i gang med budsjettarbeidet for 2023 og vi forventer at den da tar med seg denne kunnskapen. Men de har ikke mye tid. Dagens situasjon i fastlegeordningen er alvorlig og gir fastlegene og kommunene betydelig merarbeid. Uten kraftfulle tiltak risikerer vi at enkelte kommuner snart kan stå uten et tilstrekkelig fastlegetilbud og må ta i bruk §37 i Fastlegeforskriften om suspensjon av ordningen. Dette er ingen ønsket utvikling. Fastlegeordningen har vist seg å være en effektiv, lønnsom og scorer høyt blant befolkningen, men den må dimensjoneres etter de oppgaver den er tiltenkt.

Skal vi berge ordningen, trenger vi flere fastleger. Vi må også sikre at de vi har, fortsetter, men tiden er knapp og det er ennå lenge til 2023. Hvor stor må krisen vokse seg før regjeringen setter i verk akutte krisetiltak?

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 01-utgaven