Inn med målrettede løsninger for helse-kompetanse i Europa!

Kronikk: Christopher Le, seniorrådgiver/prosjektleder i Helsedirektoratet og doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Innlandet
Hanne Søberg Finbråten, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet
Kjell Sverre Pettersen, professor emeritus ved OsloMet
Øystein Guttersrud, førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo

FORSKERE HAR undersøkt helsekompetanse hos flere enn 40.000 personer i 17 land. Resultater fra den internasjonale storskalaundersøkelsen viser at mange synes det er vanskelig å vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlingstilbud, forebygge sykdom basert på informasjon gitt gjennom massemediene – og finne informasjon om hvordan psykiske problemer kan håndteres.

Helsekompetanse – health literacy – handler om grunnleggende ferdigheter, kunnskap og motivasjon som gjør individet i stand til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne ta helserelaterte beslutninger i hverdagen. Den kan for mange være preget av å måtte vurdere om en har behov for ulike kliniske helsetjenester, kunne vite hvordan en kan forhindre og forebygge konkret sykdom, som å ta vaksiner – og kunne ta helsefremmende livsstilsvalg gjennom hele livsløpet.

UNDERSØKELSEN. Ti år etter den første europeiske befolkningsundersøkelsen om helsekompetanse, som ble gjennomført i åtte europeiske land – European Health Literacy Study (HLS-EU), er nå de første resultatene tilgjengelige fra den andre europeiske undersøkelsen – European Health Literacy Study (HLS19).

Spørreskjemadata ble samlet inn fra 42.445 personer i 17 land i WHO Europa-regionen, som inkluderer Belgia, Bulgaria, Danmark, Frankrike, Irland, Italia, Norge, Portugal, Russland, Slovakia, Slovenia, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Også Israel deltok i undersøkelsen.

Forskerne målte generell helsekompetanse og andre sider av helsekompetanse, som å navigere i helsesystemet, kommunisere med helsepersonell, digital helsekompetanse – og det å trekke slutninger om vaksinasjon. Den internasjonale rapporten presenterer også sammenhenger mellom helsekompetanse og helserelatert livskvalitet i lys av helsekostnader. Fra 15. desember 2021 er rapporten også tilgjengelig på Helsedirektoratets temaside for helsekompetanse.

HOVEDRESULTATENE. Under følger hovedresultatene fra den internasjonale HLS19-undersøkelsen.

• Det er store variasjoner mellom landene, hvor mellom én av fire og tre av fire innbyggere kan ha begrenset helsekompetanse. Noen forskjeller kan delvis forklares av oversetting, kulturelle forskjeller og bruk av ulike datainnsamlingsmetoder grunnet pandemien.
• Store andeler synes det er vanskelig å vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlingstilbud, forebygge sykdom basert på informasjon gitt gjennom massemedier, og finne informasjon om hvordan psykiske problemer kan håndteres. Mange synes det er vanskelig å navigere i helsesystemet, som å forstå informasjon om helsereformer, vurdere hvilke helsetjenester en trenger når, finne ut av pasientrettigheter og vurdere hvilke behandlinger helseforsikringer dekker.
• Når folk i ulike land kommuniserer med helsepersonell, er det vanskelig å få nok tid til å uttrykke egne meninger og preferanser.
• I flere land synes befolkningen det er vanskelig å vurdere påliteligheten til digital informasjon, om informasjonen er publisert med hensikt å selge varer og tjenester, og å bruke digital informasjon til å løse et helseproblem.
• Mange opplever det som vanskelig å vurdere hvilke vaksiner en trenger og finne informasjon om anbefalte vaksiner. Det er positiv sammenheng mellom gode kunnskaper om vaksinering og folks vaksinasjonsatferd.
• Dårlig selvopplevd helse, lav sosial status og lav økonomisk status henger sammen med lavere generell helsekompetanse og andre sider av helsekompetanse, som digital helsekompetanse. Lav utdanning er også assosiert med lav generell helsekompetanse i Europa, lav digital helsekompetanse og svakere kunnskaper om og holdninger til vaksiner.
• Lav økonomisk status og lav selvopplevd sosial status i samfunnet henger sammen med både lavere generell helsekompetanse og andre sider av helsekompetanse, slik som det å navigere i helsesystemet.
• Lav helsekompetanse henger sammen med mindre fysisk aktivitet og lavere inntak av frukt og grønt, dårligere selvopplevd helse, flere begrensninger i aktivitetsnivået grunnet helseproblemer, og også flere langvarige sykdommer og helseproblemer. Personer med lavere generell helsekompetanse kjennetegnes også ved flere fastlegebesøk og mer bruk av legevakt.

TILTAK MOT SOSIAL ULIKHET. FN og WHO anser helsekompetanse som en viktig helsedeterminant og katalysator for å nå FNs bærekraftmål, særlig innenfor arbeidet med å redusere sosial ulikhet i helse og sikre god helse og well-being.

For å redusere ulikhet i helsekompetanse, anbefaler den internasjonale HLS 19-rapporten ulike innsatsområder innenfor helsepolitikk, forskning og praksis. Anbefalingene omfatter å

• spesifisere innsats for å gjøre folk bedre i stand til å få tilgang til, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon fra helsetjenester,
• måling og rapportering av befolkningers helsekompetanse over tid,
• systematisk integrere helsekompetansetenking i skolen, voksenopplæring og medier,
• gjennomføre målrettete tiltak overfor risikogrupper for å redusere ulikheter i helsekompetanse, eksempelvis innenfor psykisk helse,
• forbedre kommunikasjon og interaksjon i helserelevante kontekster,
• satse på mer skolering om helsekompetanse og kompetanseheving i helsekommunikasjon hos helsepersonell,
• gjøre systemer og organisasjoner mer helsekompetansevennlige, og
• øke påliteligheten til helseinformasjon og forbedre kommunikasjon om vaksinasjoner til utsatte grupper i samfunnet.

INNVANDRERBEFOLKNINGER. Som det eneste av 17 HLS19-deltakerland har Norge kartlagt helsekompetansen både i befolkningen og hos utvalgte innvandrerpopulasjoner.

De norske undersøkelsene indikerer, sammen med ulike rapporter fra Folkehelseinstituttet, at helsekompetansen i innvandrerbefolkningen må styrkes.

Undersøkelsen blant innvandrere i Norge påviser store variasjoner mellom innvandrerpopulasjonene og store forskjeller mellom dem og majoritetsbefolkningen. Gjennom den vedvarende Covid-19 pandemien har det blitt enda tydeligere at kommunikasjon om vaksinasjon må tilpasses innvandreres kulturelle og atferdsmessige helserelaterte valg – både i hverdagen og under en pandemi.

MÅLRETTING. Vi trenger målrettede løsninger for å utjevne observerte sosiale forskjeller som henger sammen med folks helsekompetanse. Helsekompetanse er en hjørnestein i helsefremmende og forebyggende arbeid, helseinformasjon, helsekommunikasjon og beslutningstaking.

Direktøren for WHO Europa påpeker at det kreves atferdsmessig og kulturell innsikt for å utforske og håndtere faktorer som hemmer og fremmer sunn helseatferd. Helsekompetanse er ett element i dette arbeidet, og for to år siden vedtok flere europeiske land en resolusjon tilknyttet emnet.

Resolusjonen, som støttes av WHO Europa, prioriterer helsekompetanse og andre atferdsmessige og kulturelle faktorer for å gjøre sunne helsevalg mulige, akseptable og attraktive.
Tilleggsinformasjon: Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at alle er medlemmer av den nasjonale forskergruppen for HLS19-studien i Norge (NST) og representanter i det WHO-EHII tilknyttede nettverket Action Network on Measuring Population and Organizational Health Literacy of EHII – WHO-Europe (M-POHL). De er også medlemmer av det nyopprettede nasjonale forskernettverket for helsekompetanse (Helinor).