Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Fortsatt et stort behov for Helsebiblioteket

Behovet for Helsebiblioteket er minst like stort nå som da det ble etablert. Det forventes at Arbeiderpartiets forslag under Stortingets forrige budsjettbehandling, blir gjentatt, vedtatt – og effektuert! Hvis Folkehelseinstituttet ikke klarer å forvalte arven de har overtatt, må Helsebiblioteket få et nytt hjem.

Publisert: 2021-11-21 — 10.11

Magne Nylenna

Kronikk: Magne Nylenna, professor emeritus i samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo

PÅ 1990-TALLET ble kunnskapsbasert medisin, introdusert. Erkjennelsen av at medisinske beslutninger altfor ofte ble tatt på tvilsomt grunnlag, skapte etterspørsel av forskningsbasert kunnskap. Samtidig ga internett enklere tilgang til informasjon av ulikt slag.

Ideen om en nasjonal, nettbasert kunnskapsbase for helsepersonell ble unnfanget. Forbildet var bibliotekenes frie tilbud på litteratur. Ideen var ikke min. Derfor kan jeg frimodig fremsnakke den. Jeg fikk være med på å realisere planene i form av Helsebiblioteket, som ble offisielt åpnet i 2006.

HELSEFAGLIG SIKRINGSKOST. Kunnskap er helsetjenestens viktigste ressurs. Når målet er like gode tjenester over hele landet, må selvsagt helsepersonell ha like god kunnskap over hele landet. Mens de store sykehusene lenge har hatt raus tilgang til tidsskrifter og oppslagsverk gjennom sin universitetstilknytning, har mindre sykehus hatt få abonnementer og kommunehelsetjenesten stort sett ingen ting.

Når målet er like gode tjenester over hele landet, må selvsagt helsepersonell ha like god kunnskap over hele landet

Som en del av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten bygget Helsebiblioteket i løpet av få år opp en nettbasert samling av internasjonale oppslagsverk, databaser, retningslinjer, tidsskrifter og andre kunnskapsressurser. Resultatet ble en helsefaglig sikringskost for de fleste helsepersonellgrupper, spesielt rettet mot generalister. Bruken økte jevnt med sykepleiere og leger som de ivrigste, og med fysioterapeuter, psykologer og helsefagstudenter hakk i hæl.

SKREMMENDE. Mange av tjenestene var tilgjengelige for folk flest. Flere tusen fagtidsskrifter inngikk i tilbudet. Juvelen i kronen var fri tilgang til de internasjonale, medisinske tidsskriftene The Lancet, BMJ, JAMA, Annals of Internal Medicine og The New England Journal of Medicine. Noe av det beste med ordningen var at nasjonale lisenser var billigere enn summen av individuelle abonnementer ved ulike sykehus.

I 2016 ble Kunnskapssenteret «innlemmet» i Folkehelseinstituttet. Post eller propter ble Helsebibliotekets innhold gradvis redusert – og redaksjonen nedbemannet. Prisøkningen og fall i kronekursen ble ikke kompensert. Tvert imot ble budsjettene kuttet. Tjeneste etter tjeneste forsvant. Nå er det ett tidsskrift igjen. Heldigvis er noen oppslagsverk beholdt, men utviklingen skremmer.

OPPSLAGSVERK ER IKKE NOK. Man må «prioritere å beholde de kliniske oppslagsverkene og databasene som helsepersonell i primærhelsetjenesten, og ved mindre helseforetak, bruker i det daglige», sa statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som begrunnelse for ikke å videreføre tidsskriftabonnementene

Kvalitetssikrede oppslagsverk er viktig for å besvare veldefinerte spørsmål. Men helsepersonell behøver i tillegg kunnskapskilder som gir uventet informasjon og lærer dem å stille nye spørsmål. Ved å lese tidsskrifter, eksponeres man for nye ideer. Statssekretærens argument minner meg om byfogdens svar til sin bror, dr. Stockmann i «En folkefiende» av Henrik Ibsen: «Å, almenheten behøver slett ingen nye tanker. Almenheten er best tjent med de gamle, gode, anerkjente tanker den allerede har.»

Primærhelsetjenesten og mindre helseforetak trenger definitivt like mange «nye tanker» som universitetssykehusene.

VANLIG HELSEFOLKS TUR? Bent Høie har vært en dyktig sykehusminister og en god pandemi-bekjemper med uvurderlig hjelp av kommunehelsetjenesten. Men nettopp kommunehelsetjenesten etterlater han i store problemer. Fastlegekrisen er velkjent. Mindre kjent er det at kun én av ti nyutdannede sykepleiere ønsker seg til kommunehelsetjenesten, slik leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund opplyste under et møte i Det Norske Medicinske Selskab nylig.

Forskning og fagutvikling i denne delen av helsetjenesten er grovt underprioritert. Et enkelt tiltak i opprustingen vil være å gi personellet optimal kunnskapstilgang. Det gir også signal om faglige ambisjoner.

BEHOVET – OG ANSVARET. Under Legeforeningens landsstyremøte i 2021 – på spørsmål om Helsebibliotekets skjebne – fraskrev Bent Høie seg alt ansvar. Ingvild Kjerkol og Kjersti Toppe understreket imidlertid at dette er nødvendige ressurser for kommunehelsetjenesten. Dette gir håp. Under Stortingets budsjettbehandling i fjor fremmet Arbeiderpartiet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at Helsebiblioteket skal være en fellesskapsløsning som sikrer god tilgang til nødvendige kunnskapsressurser for helsepersonell». Det ble nedstemt.

Nå forventes det at forslaget blir gjentatt og vedtatt – og effektuert! Om ikke Folkehelseinstituttet klarer å forvalte arven de har overtatt, må Helsebiblioteket få et nytt hjem.

Behovet for Helsebiblioteket er minst like stort nå som da det ble etablert.


Oppgitt interessekonflikt:
Magne Nylenna var redaktør av Helsebiblioteket 2005-2017.


Dagens Medisin
, fra Kronikk og debattseksjonen i 19-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!