Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hvilke fakta skal legges til grunn?

Når OECD-rapporten «Health at a Glance 2019» viser at Norge har den dødeligste psykiatrien av alle land når det gjelder bipolar lidelse og schizofreni, må dette ses i sammenheng med utstrakt medikamentbruk.

Publisert: 2021-10-15 — 14.56

Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen

Innlegg: Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen, styreleder i Hvite Ørn Norge
Jón Ágúst Einisson, nestleder i Hvite Ørn Norge

VI VISER til kronikk i Dagens Medisin, der Rolf Birketvedt mener at han kjenner forankringen til både Fellesaksjonen og Hvite Ørn når det gjelder medikamentfrie tilbud. Vi svarer her fra Hvite Ørns ståsted.

Jón Ágúst Einisson

Hvite Ørn ble startet i 2008 – med bakgrunn i at vi som pasienter har opplevd psykiatrien som ekstremt undertrykkende og helseskadelig.

KVALITETEN. For oss var det ubegripelig at den offentlige psykiatrien kunne ha så dårlig kvalitet. Mange av medlemmene ble tvunget til å finne andre behandlingsmetoder og sin egen vei ut av problemene. Vi var mange som opplevde å lykkes vesentlig bedre uten medikamenter. Med bakgrunn i egen erfaring og selvstendig refleksjon forsto vi at noe er riv ruskende galt med det som kalles psykisk helsevern.

Det må en revolusjon til for å endre norsk psykiatri. Hvite Ørn foreslår at man følger rådene fra WHO, FN og kommisæren for menneskerettigheter

Vi har vært åpne om våre erfaringer og har møtt mange på veien som deler vårt syn – både forskere, fagfolk og internasjonale organisasjoner.

MØNSTERSKIFTE. Den 10. juni 2021 lanserte Verdens helseorganisasjon (WHO) sin nye veileder for det psykiske helsefeltet, der de ber om et radikalt skifte i behandlingspraksisen til medlemslandene.

WHO anbefaler at man går bort fra all tvangspraksis i psykiatrien, herunder tvangsmedisinering, og over til en personsentrert og rettighetsbasert tilnærming i tråd med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og CRPD, med vekt på brukermedvirkning og fritt og informert samtykke.

KUNNSKAPEN. Behandlingspraksisen som råder i norsk psykiatri, er basert på myter. Psykiatriens diagnosesystem bygger ikke på vitenskap, og symptomene som kvalifiserer for ulike diagnoser, er ikke nødvendigvis sykdom. Symptomene kan godt ses på som naturlige reaksjoner på hendelser i livet. Medisinering bygger på en myte om at det er kjemisk ubalanse som forårsaker psykiske helseproblemer. Alle forsøk på å bevise denne myten har mislykkes.

Kunnskapsbasert praksis skal bygge på tre likeverdige fundamenter:

  • Brukermedvirkning,
  • praktisk erfaring, og
  • forskning.

Når den mest pålitelige forskningen sier at bare 10–20 prosent har nytte av antipsykotika, betyr det at minst 80 prosent får uvirksom behandling. Da sier det seg selv at den forskningen som er i tråd med pasientenes ønske om endringer, må vektlegges og få gjennomslag i praksis.

HUMANE METODER. Jan Ivar Røssberg og hans meningsfeller tviholder på et behandlingsregime som ikke har dokumentert helsegevinst, og som er i strid med menneskerettighetene. Denne behandlingen må erstattes med humane behandlingsmetoder, som er i samsvar med menneskeverdet og menneskerettighetene.

I WHOs nye veileder trekkes basal eksponeringsterapi (BET) frem som et eksempel til etterfølgelse, sammen med de i stor grad medikamentfrie behandlingstilbudene som Åpen Dialog fra FinlandSoteria House i Bern og Heidelheim-sykehuset i Tyskland, hvor de ikke lenger finner det nødvendig med bruk av tvang.

BET trekkes frem både for sine humane verdier og sine gode resultater, i motsetning til vanlig norsk behandlingspraksis, som både er inhuman og som, ut ifra tilgjengelig statistikk, gir elendige resultater.

UTSTRAKT MEDIKAMENTBRUK. Forskningen til Martin Harrow og Erika Jääskeläinen viser at det kun er fem–seks prosents sjanse for tilfriskning ved langvarig medikamentbehandling.

Harrows siste forskingsresultater, som ble publisert i februar 2021, viser at de som slutter med psykofarmaka, har seks ganger større sjanse for tilfriskning. Dette er uavhengig av diagnose.

Hans forskning er bare én av mange forskningsrapporter som viser at langvarig medisinering er skadelig og kronifiserende. MR-forskning viser at psykofarmaka, og særlig antipsykotika, gir hjerneskader og kognitiv svikt. Dette samsvarer også med det våre medlemmer rapporterer. De beskriver at medikamenter gjør det vanskelig å konsentrer seg, tenke, huske, lese og gjør det helt umulig å jobbe eller studere. Medlemmene som klarer å slutte med medikamenter, eller gjennomgår psykoser uten medikamenter, rapporter imidlertid om tilfriskning, og at de kommer tilbake til jobb og studier.

Når OECD-rapporten Health at a Glance 2019 viser at Norge har den dødeligste psykiatrien av alle land når det gjelder bipolar lidelse og schizofreni, må dette ses i sammenheng med den utstrakte medikamentbruken.

RETTIGHETSBRUDD. Våre medlemmer rapporterer videre om svært umenneskelige forhold i de lukkede avdelingene. De kommer ut fra avdelingene med traumer og PTSD. De beskriver fengselslignende forhold med ransaking av eiendeler, cellelignende sterile rom, skjerming og isolasjon, beltelegging, besøks- og telefonforbud, samt tvangsmedisinering. De rapporter også om at de ikke får tilgang til frisk luft, fysisk aktivitet, aktivisering eller samtaleterapi.

Dette samsvarer også med rapportene til Sivilombudsmannen fra de lukkede avdelingene de har besøkt. Marius Storviks doktorgradsavhandling avdekket også store, systematiske brudd på menneskerettighetene i norsk psykiatri.

Medlemmene rapporterer videre om at behandlingen utelukkende er basert på medikamenter, og oppfatter at enhver samtale har som formål å diagnostisere og finne egnet medisin. Det oppleves meningsløst og stigmatiserende. Det er ingen oppmerksomhet mot livshendelser eller traumer som kan ha utløst den psykiske ubalansen.

ENDRINGER MÅ TIL. Både pasienter og pårørende ringer Hvite Ørn fordi de opplever at de, eller deres nærmeste, blir utsatt for umenneskelig behandling. Pårørende beskriver hvordan deres nærmeste blir sykere av behandlingen de får, at de mister livsgnisten, blir sløve, passive, overvektige og mister personligheten de hadde før behandlingen begynte.

Det må en revolusjon til for å endre norsk psykiatri. Hvite Ørn foreslår at man følger rådene fra WHO, FN og menneskerettighetskommisæren.

Vi anbefaler å starte opp med Åpen Dialog som standardbehandling, at det åpnes brukerdrevne Soteria-hus og at det innføres BET- tilbud i alle helseforetak. Åpen dialog er et tilnærmet medikamentfritt tilbud som praktiseres i Vest-Lappland, der hele 85 prosent er tilbake i jobb eller studier etter fem år, noe som etter vår oppfatning er ti ganger bedre enn resultatene i norsk psykiatri.


Oppgitte interessekonflikter:
Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen er selvstendig næringsdrivende helsekonsulent, kurs- og foredragsholder – og tidligere pasient med psykoseutfordringer (i tidsrommet 1994–2004). Han er styremedlem i Rådet for Psykisk helse, representant i Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp i psykiske helsetjenester og medlem av Helsedirektoratets brukerråd for rus og psykiske helse.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!