Ingen helseplattform uten fastlegene

Helseplattformens journalløsning må kunne svare ut fastlegenes behov og ønsker når den realiseres til våren. Derfor bygges løsningen av fastleger, den skal demonstreres og presenteres av fastleger, og den vil oppdateres og videreutvikles av fastleger.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Christer Mjåset

Kronikk: Christer Mjåset, viseadministrerende direktør i Helseplattformen

I APRIL NESTE år er Trondheim kommune og St. Olavs hospital de første til å koble seg på Helseplattformen – en felles journal som skal romme alle nivåer av helsetjenesten i Midt-Norge. Dette innebærer at informasjon skal kunne flyte sømløst og i sanntid mellom avtalespesialister, fysioterapeuter, hjemmesykepleie, helsestasjon, sykehus og fastleger.

Tre fastlegekontorer blir de aller første til å innføre den felles midt-norske løsningen. Disse pilotkontorene vil fungere som showroom for andre som ønsker å se løsningen i drift. Samtidig vil et eget team med fastleger reise rundt for å demonstrere løsningen.

Gevinsten med å få alle helseaktører på én plattform er stor – og aller størst for pasienten

Vi tror det er viktig at fastlegene får informasjon om Helseplattformen av egne kolleger. I denne kommunikasjonen vil vi vektlegge tre momenter:

  • visjon,
  • funksjonalitet og
  • avtalebetingelser, som blant annet pris og support.

AVTALEBETINGELSER. Gevinsten med å få alle helseaktører på én plattform er stor – og aller størst for pasienten. Informasjonen vil følge pasientreisen mellom de ulike nivåene, fra fastlegen, via helsestasjon eller hjemmesykepleie til sykehuset og tilbake. Det vil også være gevinster for fastlegene, men det er urimelig at denne yrkesgruppen skal betale for at regionen kan tilby en bedre helsetjeneste. Det er lov og forventet at fastlegene spør – «what’s in it for me?». Derfor har vi bedt Legeforeningen om å skaffe seg mandat til å fremforhandle standardavtalen for fastlegene. Det har foreningen gjort og er nå i forhandlinger med Helseplattformen om hva fastlegene skal kunne kreve for å koble seg på en regional plattform.

På skrivebordet til juristene i Legenes Hus ligger det nå et avtaleutkast som inneholder alle krav og betingelser som må til for å koble tre pilotkontor til Helseplattformen 30. april 2022, inkludert avklaringer på alt fra support til Schrems II-dommen.

Pilotavtalen vil danne grunnlag for standardavtalen, som vi vil gå i gang med så snart vi vet hva fastlegene ønsker seg kontraktsfestet. Da kan vi også bli helt konkrete på pris.

FUNKSJONALITET. Løsningen som Helseplattformen har kjøpt, bygges fra grunnen av for norske forhold. Det er som å kjøpe et legosett – som vi nå setter sammen brikke for brikke.

Alle fastleger har bokstavelig talt hendene sine i en journalløsning for hver pasient de behandler. Effektiviteten i løsningen er viktig for driften. Man har ikke tid til å bli forsinket av dårlig konfigurerte arbeidsflyter – eller funksjoner som ikke fungerer som de skal.

Helseplattformen tilbyr en fastlegeløsning som er bygget av – og for – fastleger. Den skal videreutvikles og oppdateres av fastleger, og den skal presenteres og demonstreres av fastleger. Dette siste er vi godt i gang med. Tilbakemeldingene vi får, er at løsningen er «steikandes bra», og at den svarer ut behovene til fastlegene som har sett den. Flere har allerede spurt oss om det er mulig å koble på neste år. Det vil det bli. Vår prosjektleder Christian Stølen, som selv er lege, kommer til å reise rundt i Midt-Norge og vise frem løsningen i tiden som kommer.

VISJON. Jeg opplever at fastlegene kjøper visjonen om at informasjonsflyten i helsetjenesten må bli mer sømløs og bedre for helsepersonell, den som av kommende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for ti år siden ble gitt navnet «Én innbygger – én journal». Pasienter registreres i dag i fem systemer og på gjennomslagsark når man kommer inn i akuttmottaket ved Ålesund sykehus. Gravide må selv bære med seg og ta ansvar for sitt svangerskapskort – fordi helsetjenesten så langt ikke har maktet å koble sammen de ulike journalløsningene som i dag brukes av fastlege, jordmor, helsestasjon, gynekolog og fødeavdeling.

Slik kan vi ikke ha det.

Men i en tid der en ressurs- og bemanningskrise truer med å velte hele fastlegeordningen, er det viktig at realiseringen av denne visjonen ikke blir en bør for primærhelsetjenesten. Derfor må fagfolkene lyttes til, og det gjør vi allerede på flere nivåer. Representanter for fysioterapeutene, sykepleierne, sykehuslegene og fastlegene fra hele regionen – alle er med på å ta avgjørelser knyttet til hvordan Helseplattformen skal bli og hvordan den skal fungere. Denne beslutningsstrukturen er unik i norsk sammenheng, og den er en av grunnene til at vi har hatt så god fremdrift.

FASTLEGER I ALLE LEDD. Noen fastleger har fastlønn. Andre har avtaler med kommunen som inkluderer kjøp og drift av alt IKT-utstyr. Halvparten av legene i Midt-Norge er derimot selvstendig næringsdrivende og vil bruke egne midler til å investere i journalløsningen. Helseplattformens fremtidige kunder er derfor både kommuner og fastleger.

Når journalløsningen nå skal presenteres, møter kundene representanter fra fastlegegruppen på andre siden av bordet. Kundene kan også forvente at det er fastleger som fornyer, utvikler og forbedrer løsningen. Å ha fastleger i alle ledd – det er slik vi tror vi kan oppnå å tilpasse løsningen best mulig til norske forhold. Samtidig kan vi garantere at løsningen er gjennomtestet og integrert mot nasjonale løsninger – som e-meldinger og e-resept. Det kan også forventes at det er fastlegene selv som er med på å bestemme vilkår og grensesnitt for informasjonsdeling mellom primær og spesialist-helsetjenesten.

Jeg vil driste meg til å si at det ikke fins maken til produkt på markedet. Til beste for både helsepersonell og, ikke minst, pasienten.

Tilleggsinformasjon: Forfatteren oppgir ingen interessekonflikter. Han er nevrokirurg, forfatter, tidligere fagforeningsleder, og har jobbet ved Harvard School of Public Health/Harvard Business School i Boston/USA.

Powered by Labrador CMS