Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Dramatisk refusjonskutt for behandling av hoftebrudd

Norge er i verdenstoppen på hoftebrudd blant eldre, men sykehusene får nå mindre betalt for forebyggende arbeid. Det er frustrerende at regjeringen i år har valgt å kutte i støtten til sykehusbehandling av benskjørhet med to tredeler.

Publisert: 2021-10-01 — 05.39

Kronikk: Ane Djuv, faglig leder av Osteoporosepoliklinikken ved Ortopedisk avdeling, Stavanger universitetssjukehus (SUS)
Lene B. Solberg, Ortopedisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Leder av Faggruppe for osteoporose og benhelse i Norsk ortopedisk forening
Trine E. Finnes, seksjonsoverlege ved endokrinologisk seksjon ved OUS og Sykehuset Innlandet
Jan Arvid Dolve, generalsekretær i Norsk Osteoporoseforbund
Henrik Sundt Moen, seksjonsoverlege ved Geriatrisk seksjon, SUS
Dag Rune Sjøen Pedersen, avdelingsoverlege ved Ortopedisk avdeling, SUS

Ane Djuv

REGJERINGENS kvalitetsreform Leve hele livet (2019–2024) lover «et mer aldersvennlig Norge hvor eldre kan meste livet lenger». Samtidig som reformarbeidet pågår, velger den samme regjeringen å kutte i støtten til en sykehusbehandling som er med på å forebygge hoftebrudd – en av de største truslene mot god helse i alderdommen.

Lene B. Solberg

Risikoen for å få et benbrudd, firedobles så snart vi passerer 50 år, og den øker eksponentielt med alderen. Og jo eldre vi blir, desto vanskeligere er bruddene å behandle.

KONSEKVENSER. I Norge er benskjørhet en av de vanligste diagnosene blant de over 50 år. Halvparten av alle kvinner og én av fem menn som har passert 50 år, får et benbrudd som følge av benskjørhet. Den vanligste måten for å oppdage benskjørhet, er ved et brudd, for eksempel i håndleddet. Endepunktet er ofte mer alvorlige brudd som sammenfallsbrudd i ryggen og hoftebrudd (lårhalsbrudd).

Konsekvensene ved alvorlige brudd i alderdommen er store: Én av fire eldre som får et hoftebrudd, dør innen ett år, Én av fire havner permanent på sykehjem, mens resten sjelden kommer opp på samme funksjonsnivå som de hadde før bruddet. Dette er en stor kostnad for både samfunnet og den enkelte pasient.

Når sykehusene, i samarbeid med frivillige organisasjoner og fastleger, bygger opp et godt utrednings- og forebyggende behandlingstilbud for pasienter med benskjørhet, er det oppsiktsvekkende at regjeringen kutter refusjonen dramatisk

FAGMILJØENE. Norge er i verdenstoppen for hoftebrudd, og i mange år ble det gjort lite for å forebygge de alvorlige bruddene sammenlignet med for eksempel Storbritannia. De siste årene har det imidlertid begynt å skje ting også her hjemme. Blant annet har det blitt bygget opp gode tverrfaglige fagmiljøer på tvers av spesialistfagene ved sykehusene samt et tettere samarbeid med fastleger.

Sykehusene sørger nå i større grad for at alle over 50 år med brudd får målt bentettheten. Ut ifra resultatet av målingen vil pasientene få en tilpasset, forebyggende behandling basert på nasjonal veileder.

ØKONOMIEN. Med riktig forebyggende behandling vil vi spare befolkningen for mye unødvendig lidelse - og samfunnet for dyrebare behandlingskroner. Store internasjonale studier, med over ti års oppfølgingstid, viser at en kan forebygge opp mot 40 prosent av hoftebruddene, ved rutiner som sørger for bentetthetsmåling etter første benbrudd ved alder over 50 år, identifisering av dem med benskjørhet – og start av behandling.

Dersom en forsiktig anslår at en klarer å forebygge rundt ett av tre hoftebrudd i Norge hvert år, vil ikke bare færre pasienter slippe smerter og lang rehabilitering, men samfunnsøkonomisk vil dette tilsvare rundt 1.350 millioner kroner spart for kun første året etter bruddet. 75 prosent av kostnadene bærer kommunehelsetjenesten.

FRUSTRASJONEN. Forebyggende tiltak har derfor svært mye å si for helsen i alderdommen samt bærekraftige budsjett i kommunene. For å opprettholde et tverrfaglig, forebyggende tilbud hvor spesialisthelsetjenesten spiller en viktig rolle, må det gis øremerkede midler til videre arbeid. Det er derfor frustrerende at regjeringen i år har valgt å kutte i støtten til behandling av beinskjørhet i sykehusene med to tredeler.

Det er usikkert hvilke konsekvenser kuttet vil få for tilbudet ved det enkelte sykehus. Ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), og flere andre sykehus, vil pasientene foreløpig ikke merke en endring i tilbudet, takket være innsatsen til frivillige organisasjoner og engasjert fagmiljø. Akkurat nå pågår det blant annet en innsamlingsaksjon i regi av Sykehuset i våre hender, til ny bentetthetsmåler (DXA-maskin) ved SUS, som vil bidra til å få ned de lange ventetidene rundt Stavanger. Men dette er dessverre ikke nok i lengden.

OVERRASKELSEN. Målet for regjeringens kvalitetsreform, Leve hele livet, er å arbeide «sammen for et aldersvennlig Norge». Dette krever tilrettelegging av et godt forebyggende arbeid både i og utenfor helsesektoren, både kommunalt, regionalt og nasjonalt. 

Når sykehusene, i samarbeid med frivillige organisasjoner og fastleger, bygger opp et godt utrednings - og forebyggende behandlingstilbud for pasienter med beinskjørhet i tråd med gjeldende kunnskap om hva som fungerer, er det oppsiktsvekkende at regjeringen kutter refusjonen dramatisk. Slik vi ser det, harmonerer det dårlig med visjonen «sammen for et aldersvennlig Norge».


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 15-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Ellen Nergard 04.10.2021 13.11.06

    Lege

    Har det at Norge ligger så langt mot nord noe med at vi ligger på verdenstoppen i hoftebrudd? Jeg kunne ikke se noe om VitD nivå eller tilskudd spesielt for eldre i artikkelen. Er ikke det også med i forebygging? Dr. Google antyder at eldre burde få 20mcg/dag. Jeg tar mer i vinterhalvåret. Det ser også ut til å avhjelpe SAD syndrome, samt at incidensen med virussykdommer gikk drastisk ned. Her er det mye å hente. Så ser jeg også at Aleris averterer et pakkeforløp der en får konsultasjon med en allmennlege ( ikke spesialist), og ved mistanke om benskjørhet foretas det undersøkele på et av Aleris’ fire røntgenavdelinger. The index of suspicion ligger muligens svært lavt. Det synes ikke som det gis rabatt dersom mistanke ikke foreligger, og testen ikke foretas. Pakken koster kr 2490. Ved påvist benskjørhet kommer behandling og tiltak i tillegg til pakkeprisen. Har FHI noe synspunkt på Vit D tilskudd?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!