Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Medisinfrie tilbud og kunnskapsbasert praksis

Dreier debatten om medisinfrie tilbud seg om ulike forståelser av hva kunnskapsbasert praksis og god tjenesteutvikling innebærer?

Publisert: 2021-08-16 — 12.29

Kim Edgar Karlsen

Innlegg: Kim Edgar Karlsen, fagsjef i Norsk psykologforening
Aina Fraas-Johansen, spesialrådgiver i Norsk psykologforening
Mikael Julius Sømhovd, spesialrådgiver i Norsk psykologforening

VI SYNES DET er fint at Jan Ivar Røssberg og Wenche ten Velden Hegelstad tilbyr sin egen begrepsavklaring og tolkning av vårt innlegg i Dagens Medisin.

Aina Fraas-Johansen

Vi registrerer også med glede at vi har mer felles grunn i spørsmålet om pasientrettigheter og autonomi enn hva som tidligere har kommet frem. I tillegg er vi enig i at «Det er viktig at nye metoder hele tiden utprøves i psykisk helsevern», og at det må legges til rette for forskning.

Heldigvis er vi enige om at det er viktig at nye metoder hele tiden utprøves i psykisk helsevern. Og selvsagt må det legges til rette for forskning og evaluering

Så det kan se ut til at vi likevel er mer enige enn uenige om de grunnleggende premissene. Derfor lar vi imøtegåelse av spissformuleringer og stråmansargumentasjon ligge, for heller igjen å understreke hva kunnskapsbasert praksis egentlig innebærer.

BET-METODEN. Det er ikke Psykologforeningens mandat å evaluere, utrede eller oppsummere forskning på enkeltmetoder. Det er også problematisk at diskusjonen om én enkelt metode blir benyttet som argument i diskusjonen om alle medisinfrie tiltak. Likevel er det trygt å si at behandlingsmetoden som Røssberg og Hegelstad kritiserer, Basal eksponeringsterapi (BET), bygger på en omfattende litteratur innenfor ulike former for atferdsterapi, og lang tids forskning på virksomme fellesfaktorer i psykoterapi.

Det er derfor misvisende å fremstille dette som en «ny», ideologisk basert metode uten kunnskapsgrunnlag.

STRENGE KRAV. Utfordringene forbundet med å designe og gjennomføre gode kliniske studier på psykiske lidelser er velkjente. I majoriteten av de studiene som gjennomføres, stilles det eksempelvis så strenge krav til hvem som kan delta at det i realiteten ofte ikke representerer en «typisk» pasient. Gode forskningsresultater kan fortelle oss noe om hva som virker på gruppenivå, men ikke hva den enkelte trenger.

Resultatene fra forskning skal derfor alltid ses i sammenheng med andre elementer.

KOMPLEKS ØVELSE. Kunnskapsbasert praksis innebærer å integrere den beste den beste tilgjengelige forskningen, med klinisk ekspertise, sett i sammenheng med den spesifikke pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

I møtet med den enkelte pasient må klinikeren vekte alle disse tre elementene, benytte ulike kunnskapskilder og utføre tilpassinger til kontekst. I psykisk helsevern er det å velge riktig behandling for en tilstand, en kompleks øvelse. Dette tror vi at Røssberg og Hegelstad vet. Derfor kan det som vi har påpekt tidligere, se ut som en forveksling av begreper.

Kunnskapsbasert praksis er et betydelig bredere begrep enn isolert forskningsevidens.

NYE METODER. At det opprettes egne enheter for pasienter som velger annet enn standardisert behandling, har en årsak. Analogien til kreftbehandling passer fortsatt her. Nettopp fordi muligheten til slike pasientvalg er en selvfølge, opprettes det ikke egne avdelinger for pasienter som velger bort anbefalt cellegift på grunn av bivirkninger. Slik var, og er ikke, normalpraksis i psykisk helsevern. Men vi ser også frem til den dagen medisinfrie tilbud kan innlemmes i vanlige behandlingsenheter.

Heldigvis er vi altså enige om at det er viktig at nye metoder hele tiden utprøves i psykisk helsevern. Og selvsagt må det legges til rette for forskning og evaluering. En kan tross alt ikke forske på noe som ikke eksisterer.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Walter Keim 24.08.2021 08.45.47

    Høgskolelektor

    Det har lenge vært kjent at eksponeringsterapi helbreder mange når det gjelder tvangslidelser: Slik behandler de tvangslidelser på 4 dag https://forskning.no/angst-hjernen-psykiske-lidelser/slik-behandler-de-tvangslidelser-pa-4-dager/ . Basal eksponeringsterapi (BET) anvender eksponering på andre psykiatriske lidelser med veldig gode resultater.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!