Syv år for å bli spesialsykepleier?
Samfunnet vil være mer tjent med flere spesialsykepleiere ut i tjeneste etter fem år. Det er vel fortsatt slik i vårt samfunn at lengre utdanning og større ansvar skal betale seg for dem som tar det valget? Nå trenger vi politisk vilje til å løfte spesialsykepleiernes status og lønn.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Kronikk: Stein Ove Danielsen, operasjonssykepleier og førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet
ET GODT SAMLET norsk sykepleiemiljø er enig i at spesialsykepleierutdanningene naturlig burde falle inn i gradsstrukturen i høyere utdanning på masternivå med et integrert toårig løp.
Bastardløsningen som myndighetene ønsker å innføre gjennom arbeidet med Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (Rethos 3), der man kan stige av ved 90 studiepoeng, finner liten faglig støtte og er ganske enkelt politikk med mest fokus på økonomi.
SYV ÅRS STUDIUM? I disse dager sluttføres de nye forskriftene for spesialsykepleierutdanningene. Anestesisykepleierne fremstår samstemt i sitt krav om at det skal forskriftsfestes et krav om to års arbeidspraksis i en relevant somatisk sykehusavdeling. Dermed legges det opp til at det fortsatt skal ta minst syv år før samfunnet får tilført en nyutdannet spesialsykepleier i anestesi. Hvem tjener på dette?
Jeg kan høre det hevdes at pasientene får den beste kvalitet med dette løpet. Erfaringen det bygges, på handler i stor grad om at studenter med lite/ingen somatisk erfaring fra spesialisthelsetjenesten bruker lengre tid i starten på å lære det man betrakter som basiskunnskaper i somatisk sykepleie.
Vi trenger politisk vilje til å løfte spesialsykepleiernes status og lønn. Jeg ønsker spesialsykepleierløftet velkommen fra myndighetenes side. Covid-19 pandemien har ikke gjort et slikt løft mindre aktuelt
EN ANNEN LØSNING? Men, kan ikke yngre og godt motiverte studenter som allerede er i utdanningsløp, raskt tilpasse seg det miljøet og oppgavene de møter som studenter i anestesi – eller i de andre spesialsykepleierområdene? Man kan vurdere intervju som verktøy i opptaket til spesialsykepleierutdanningene for å teste motivasjon og egnethet.
Videre kan universiteter og høyskoler, i samarbeid med sykehusene, spisse/forsterke læringsformene i første del av studiet, som ferdighetstrening, simulering og forsterket praksisveiledning.
Til sist kan man også vurdere en form for turnustjeneste, i for eksempel ett år etter endt utdanning før endelig kvalifisering autoriseres.
FORSTERKET OVERGANG? Kan det være hensiktsmessig å øke ressursbruken noe initialt i masterutdanningene for å forsterke overgangen direkte fra bachelor til spesialsykepleie? Resultatet vil være masterutdannede spesialsykepleiere til spesialisthelsetjenesten etter fem år i stedet for syv år. Er det ikke gunstigere at de to årene – eller mer – mellom bachelor og spesialsykepleierutdanning heller kan legges til som fartstid som spesialsykepleier?
Inkludert i de syv årene er to år med sykepleierlønn på nybegynnernivå, hvis man regner direkte fra bachelor.
ET SPESIELT LØFT! Etter min mening vil vårt samfunn være mer tjent med flere spesialsykepleiere ut i tjeneste etter fem år. Det er vel fortsatt slik i vårt samfunn at lengre utdanning og større ansvar skal betale seg for dem som tar det valget?
Forskning har vist at jo høyere sykepleiekompetanse som er til stede i sykehusene, desto flere pasienter overlever. Vi trenger politisk vilje til å løfte spesialsykepleiernes status og lønn. Jeg ønsker spesialsykepleierløftet velkommen fra myndighetenes side. Covid-19 pandemien har ikke gjort et slikt løft mindre aktuelt.
Ingen oppgitte interessekonflikter
