Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

STOR STUDIE: Over 600 pasienter har deltatt i studien på ny behandling til pasienter med livmorhalskreft.

Foto: Getty Images

Stoppet studie viser effekt av immunterapi for livmorhalskreft-pasienter

Kreftlege Line Bjørge håper nye studiefunn vil føre til praksisendring.

Publisert: 2021-05-19 — 09.00

Livmorhalskreft

  • 368 kvinner fikk livmorhalskreft i 2019.
  • Livmorhalskreft skyldes primært smitte med humant papillomavirus (HPV) og er den vanligste kreftformen hos kvinner under 35 år.
  • Kvinner mellom 25-69 år anbefales å få tatt en celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. 
  • Forekomst av livmorhalskreft i Norge er redusert med nærmere 40 prosent de siste 50 årene. 
  • Kilde: Kreftregisteret

Pasienter med livmorhalskreft som får tilbakefall lever lengre etter behandling med immunterapi. Det viser resultater fra en fase 3-studie som nylig ble presentert på kongressen ESMO Virtual Plenaries.

EMPOWER-studien, med over 600 kvinner med livmorhalskreft som studiedeltakere, ble stoppet før tiden på grunn av på grunn av effekten som ble påvist.

Seksjonsoverlege Line Bjørge ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus er svært glad for resultatene som nå er lagt frem.

– Dette er bedre resultater for pasienter med livmorhalskreft i residiv-situasjon enn vi har sett noen gang tidligere. Jeg håper at dette kommer til å føre til en praksisendring, sier Bjørge til Dagens Medisin.

 

 Liten effekt av dagens behandling

I dag finnes det ingen standardbehandling for livmorhalskreft-pasienter som har fått en behandling med kjemoterapi og får tilbakefall, verken i norske eller europeiske retningslinjer for livmorhalskreft, opplyser Bjørge som også er president for den nordiske interesseorganisasjonen Nordic Society og Gynaecological Onkology (NSGO).

Årsaken er at den tilgjengelige behandlingen gir dårlig effekt.

– En anvender gjerne monoterapi med gemcitabine, selv om den objektive responsraten er lav og dette i beste fall resulterer i et par måneders sykdomsstabiliserende effekt – og effekten på overlevelse er heller tvilsom, sier Bjørge, som i tillegg til å være professor ved Universitetet i Bergen også er leder for Onkologisk forum.

Gemvitabine er en av behandlingene som er sammenlignet med immunterapi i studien.

Seksjonsoverlege og professor Line Bjørge.

Foto: Centre for Cancer Biomarkers CCBIO

Kan ha større effekt

EMPOWER-studien som det nå er lagt frem resultater fra, er en såkalt «open-label», randomisert multisenter-studie. Primær endepunktet var overall survival. 

304 kvinner fikk behandling med cellegift og 304 kvinner fikk behandling med immunterapien cemiplimab (Libtayo). Dette legemiddelet er per i dag blant annet godkjent til behandling av lungekreft.

Analysene som er lagt frem viser at median overall survival for pasienter som fikk kjemoterapi var på 8,5 måneder, mot 12,0 måneder for pasienter som fikk immunterapi, viser forskningsabstractet som er publisert i forbindelse med konferansen.

– Studien viser at mange pasienter har effekt av immunterapien og at pasientene har en overlevelsesgevinst, sier Bjørge.

Men legen tror at den faktiske effekten kan være større enn tallene tilsier.

– Man tror at en god del av pasientene som fikk kjemoterapi i studien kan ha fått immunterapi etter at de var med i studien, en så kalt «cross over effect». Det vet man jo ikke, men erfaringen fra slike studier gjør at man tror at det kan være tilfellet, og at det «dekker over» at effekten faktisk er enda større.

Median oppfølgingstid i interrim-analysen som nå er lagt frem er 18,2 måneder.

 

Har ikke silt pasientene

Legemiddelet som er prøvd ut i studien er en såkalt PD1-hemmer, men pasientene ble inkludert uavhengig av PDL1-uttrykk. Resultatene viser derfor effekt av immunterapien uavhengig av PDL1-status.

– Dette gjør at jeg vil tro at man kan finne grupper som har enda større effekt, når man gjør nærmere analyser, sier Bjørge.

Livmorhalskreftpasienter deles i to tumorgrupper: plateepitelkarsinom og adenokarsinom. Studien viser effekt av behandling for begge gruppene.

– Ofte har pasienter med adenokarsinom dårligere prognose og blir ekskludert fra kliniske studier. Men her ser det ut til at pasienter med adenokarsinom har like god effekt som gruppen med plateepitelkarsinom.

Studien er finansiert at Regeneron Pharmaceuticals og Sanofi.

Færre bivirkninger

Bjørge vektlegger at det ser ut til at immunterapien også skiller seg ut når det gjelder bivirkninger.

– Bivirkningsprofilen er mye bedre for dem som får immunterapi. Livskvaliteten i perioden de mottar behandling er bedre.

Hun håper på en praksisendring i lys av studiefunnene.

– En tror vel at dette kommer til å endre praksis og gjøre at immunterapi kommer tidlig inn i behandlingen av livmorhalskreft, men om Beslutningsforum sier ja til å ta det inn, gjenstår det å se, sier legen.

– Det blir også interessant å se om bruken av bevacizumab og immunterapi i kombinasjon vil kunne bedre effekten ytterligere.

 

Interessekonflikter: Line Bjørge opplyser at hun har mottatt en forskningsbevilgning fra legemiddelselskapet AstraZeneca til en forskerinitiert studie. Bjørge har tidligere deltatt i advisory boards for eggstokkreft for AstraZeneca, Tesaro/GSK og Clovis.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

DMTV: Her finner du oversikten over alle kongressvideoer!

På de nye DMTV-sidene finner du alle sendingene fra ASCO 2021 og tidligere kongresser.

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!