Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

ENGASJERT: Åslaug Helland er prosjektleder for IMPRESS-studien og glad for å være i gang. 

Foto: Vidar Sandnes

Nå starter den store kreftsatsingen

Kreftpasienter i Norge får fra 1. april utvidet tilgang til skreddersydd behandling.

Publisert: 2021-04-28 — 11.30

Over 60 millioner kroner er satt av til den nasjonale IMPRESS-studien, som skal åpne for at pasienter med langtkommen, ikke-kurerbar kreft får mulighet til å prøve ut ny behandling. Dette blir den største kreftstudien som er gjennomført i Norge, og de første pasientene ble inkludert etter påske.

– Dette er et kjempeløft. Det er veldig viktig at vi nå får på plass dette tilbudet, sier overlege og forsker Åslaug Helland ved Oslo universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet.

Målrettet behandling

Studielederen er stolt over at studien som har vært planlagt over lengre tid, nå er i gang.

Målet med studien er at genanalyser skal hjelpe legene med å finne frem pasienter som kan ha effekt av så kalt off label-behandling; det vil si bruk av et legemiddel som i utgangspunktet er godkjent for en annen pasientgruppe. Studien gjelder målrettet behandling, hvor pasientene får behandling skreddersydd etter påviste genforandringer i kreftsvulsten. For eksempel kan et legemiddel som er godkjent til bruk av brystkreftpasienter med en spesifikk genforandring, brukes til å behandle pasienter med en annen krefttype, men med samme genforandring.

– Det er snakk om små undergrupper av pasienter, som har en genforandring som gjør at de kan ha nytte av et målrettet medikament. Noen pasienter kan her få en behandling de ellers ikke ville ha fått, forklarer Helland.

Bredt tilbud

Alle pasienter som inkluderes i IMPRESS, får tilbud om en stor genpanel-test som kartlegger 500 gener. Testing med så store genpaneler har ikke vært tilgjengelig i Norge tidligere. Som følge av den nye studien vil dette nå bli gjort i Norge gjennom den offentlige helsetjenesten.

– Det aller viktigste er den molekylære screeningen vi nå får på plass. Det har vært et stort udekket behov for dette i Norge.

Helland er også svært fornøyd med at alle norske helseforetak med egen kreftavdeling deltar.

LES OGSÅ
IMPRESS: Skal samarbeide med andre land

– Det er veldig gøy å se at det er stor entusiasme for studien.

Får behandling lokalt

Når en pasient er henvist til studien, vil følgende skje, forklarer Helland:

– Vevsprøven fra pasienten klargjøres av en patolog ved det lokale sykehuset før den sendes til et laboratorium som gjennomfører testingen. Akkurat nå vil den bli sendt til OUS, men veldig snart vil tilbudet være på plass også ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og Haukeland universitetssjukehus. I løpet av ikke så lang tid vil dette bli gjort ved alle de store universitetssykehusene.

Svaret på genpanel-testen vil være klart etter to til tre uker.

Leder Daniel Heinrich i Norsk onkologisk forening. 

Foto: Lasse Moe
Vi må nok opp i 50–100 medikamenter for å få bedre uttelling.
Daniel Heinrich

– Resultatene diskuteres så på et nasjonalt molekylært MDT-møte, hvor legen som behandler pasienten lokalt, og ulike eksperter som bioinformatiker, molekylær biolog og onkolog, deltar. Den behandlende legen presenterer pasienten i møtet og tar med seg resultatene tilbake til pasienten etterpå, på samme måte som i andre MDT-møter.

Dersom fagfolkene mener at pasienten kan dra nytte av ny behandling gjennom IMPRESS-studien, er det legen på det lokale sykehuset som står for den nye behandlingen.

– Dette er godkjente legemidler som har kjente bivirkninger og de følges opp på vanlig måte, på samme måte som for andre legemidler, sier Helland.

Det primære endepunktet i studien er klinisk nytte etter 16 uker. 

– Klinisk nytte inkluderer også pasienter som er stabile, det vil si dem som ikke har hatt progresjon.

Få legemidler

Kun svært få legemidler – åtte til sammen – er så langt tilgjengelige i IMPRESS gjennom en avtale med legemiddelselskapet Roche. Når studien nå er oppe og går, er planen at alle kluter skal settes inn for å få inn flere legemidler, sier studieleder Helland.

– Vi har hatt møter med 17 firmaer, og alle har vært positive og interesserte, men det er en lang vei opp til dem som bestemmer. Da tar prosessene ofte lang tid. Jeg tror vi får svar fra flere selskaper i løpet av våren. 

I første omgang har studien fått økonomisk støtte til drift i fire år, men håpet er at den skal vare lenger.

LES OGSÅ
Firma skal tilby åtte legemidler i studie på presisjonsmedisin

– I søknadene om støtte har vi så langt skrevet at den skal vare i fire år, men vi har et ønske om at dette skal bli en slags ny infrastruktur for kliniske studier og presisjonsmedisin.

Stor jobb

For at IMPRESS-studien skal fungere, må en rekke avtaler være på plass ved hvert sykehus.

– Det er en stor infrastruktur som skal bygges opp, sier lege og forsker Åsmund Flobak ved Kreftklinikken på St. Olavs hospital.

Flobak er både med i den nasjonale studieledelsen, og lokalt ansvarlig for studien ved sykehuset i Trondheim. Han viser til at studien innebærer at det skal tas flere ulike prøver, og at det kreves bildediagnostikk. 

– Det er også slik at pasientene er fordelt på flere klinikker i sykehuset. De største pasientgruppene vil være på kreftavdelingene, i tillegg til pasientene med gynekologisk kreft, som gynekologene har ansvar for, og pasientene med hematologisk kreft, som hematologene har ansvar for. Det er viktig med et godt nettverk i sykehusene for å få systemet til å fungere, sier Flobak. 

Den norske IMPRESS-studien er laget etter samme lest som en nederlandsk studie, kalt DRUP-studien. Åsmund Flobak har selv fått være flue på veggen under diskusjoner om nederlandske kreftpasienter.

– Det var litt tilfeldig at jeg fikk den muligheten. Jeg var i Nederland i 2019 som en del av en annen forskningsgruppe som jobber med maskinlæring for kreftbehandling, og ble interessert i DRUP-studien, forteller han.

– Lederen for DRUP-studien, Emilie Voest, spurte meg om en ikke burde starte en slik studie i Norge også, og da jeg kom tilbake, viste det seg at dette allerede var igangsatt i Oslo.

– Mer krevende

Flobak tror det er en stor fordel at den norske studien er lagt opp som en nasjonal studie, og ikke kun en studie som er drevet ved ett sykehus. 

– Ofte er en studie samlet på få hender fordi det er enklere logistisk. Det er mer krevende å drive en nasjonal studie, men det gir også helt nye muligheter.

– Vi bygger kompetanse på en ny måte. Dette handler om fremtidens kreftbehandling, og den må alle vi som driver med kreftbehandling, være med på.

Legen mener også at den nasjonale studien kan ha en positiv effekt på forskernes forhold til hverandre.

– En nasjonal studie kan kanskje også gjøre at vi får til en felles samarbeidsånd, hvor det er naturlig at alle sykehus kan bidra i alle studier, heller enn at studier er knyttet til enkeltsentre.

Flobak er ikke bekymret for at for få pasienter kan komme til å få tilbud om å bli med i studien – snarere tvert imot.

– Studien har fått mye omtale så jeg tror den er godt kjent. Jeg tror heller det kan bli en utfordring at det blir mange pasienter som blir henvist til studien nå i starten, for vi jobber fortsatt med å bygge opp diagnostisk kapasitet i den skalaen som vil kreves. Men dette er utfordringer som vil løses.

Den største utfordringen fremover blir å drive studien innen rammen av vanlig klinisk virksomhet, tror Flobak.

– Legene må for eksempel forholde seg til case report forms, hvor de må fylle ut informasjon på en strukturert måte. Det ligner journalnotater, men journalnotater gjøres i fritekst. I case report forms er det viktig at alt er besvart, for å innhente informasjonen som trengs.

 

– Håper dette blir en døråpner

Kreftlege Daniel Heinrich håper IMPRESS-studien vil gi et løft for norske kreftpasienter, men peker på at det vil være svært begrenset hvor mange pasienter som kan få tilbud om gentesting i starten.

 

Overlege og leder for Norsk onkologisk forening, Daniel Heinrich, har over tid vært utålmodig etter en større satsing på presisjonsmedisin innen kreftfeltet.

– Jeg håper virkelig at IMPRESS blir en døråpner for at mer eller mindre alle kreftpasienter får en genpanel-test etter hvert, sier Heinrich til Dagens Medisin. 

Selv ser han to hovedutfordringer med studien, slik den er i dag: testkapasitet og mangel på tilgjengelige behandlinger. Tilbudet om gentesting med kartlegging av 500 gener er foreløpig kun tilgjengelig ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– For øyeblikket er det en begrensning for hvor mange man kan kjøre en gentest på. Foreløpig kan en teste fire pasientprøver i uken. Snart skal det økes til åtte, men før Akershus universitetssykehus (Ahus) og Haukeland universitetssjukehus har sine tilbud oppe og går, vil testkapasitet være en begrensende faktor.

Genpanel-testen på 500 gener som skal gjennomføres i IMPRESS, skal i starten utføres ved OUS. Men alle sykehus må selv innhente og forberede vevsprøvene som skal sendes inn. 

Vil ha flere legemidler

Så langt er kun åtte legemidler tilgjengelige i studien. Det er en annen utfordring, mener Heinrich. 

– Vi må ha et bredere spekter av medikamenter. Presisjonsmedisin handler jo nettopp om å finne frem til små grupper som har gevinst av en målrettet behandling. Det er en veldig god start at Roche bidrar med åtte medikamenter, men vi må nok opp i 50–100 medikamenter for å få bedre uttelling.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!