IKKE FORSKJELL: – Ansettelsesformen endrer ikke kommunens ansvar eller styringsvirkemidler, sier Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin.

Foto:

Reagerer på Helsetilsynets uttalelser: – En feilslutning

Leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin mener at det er en feilslutning å peke på kommunal ansettelse som en måte å få bukt med tilsynssaker mot fastleger.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Dagens Medisin har i flere artikler omtalt ny forskning om hvilke leger som får flest tilsynssaker mot seg. En gjennomgang av tilsynssaker fra 2011 til 2018 viser at fastleger får flest administrative reaksjoner fra Statens helsetilsyn – og distriktslegene topper listen.

Direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn kommenterte tallene på denne måten:

– Det går an å spørre seg om kommunene burde ta et større systemansvar for denne delen av legetjenesten. Vi ser at det har blitt flere kommune-ansatte leger. Det bør vurderes om dette er noe som kan gjøre at kommunene tar større ansvar.

Det får fastlegeleder Marte Kvittum Tangen til å reagere.

– Jeg mener uttalelsen om at kommunal ansettelse av fastleger kan være et svar på problemet med at fastleger får mange administrative reaksjoner fra Helsetilsynet, er en feilslutning, sier Tangen til Dagens Medisin.

– Endrer ikke kommunens ansvar

Hun mener at det er et feilspor å diskutere om legene er næringsdrivende eller fast ansatte.

– Ansettelsesformen endrer ikke kommunens ansvar eller styringsvirkemidler.

Fastlegelederen viser til en rapport utgitt av Legeforeningen i 2017. Her anfører foreningen hvilke «styringsverktøy» kommunene har som arbeidsgivere for henholdsvis leger som er ansatt og leger som har avtale med kommunen ifølge lover og regelverk, som blant annet helsepersonelloven og fastlegeforskriften.

– Legeforeningen vurderer at kommunene i sum har minst like sterke styringsvirkemidler i avtalelinjen som i ansattlinjen. Når kommunene i dag i alt for liten grad leder avtalebaserte helsetjenester, er det først og fremst uttrykk for manglende kunnskap og vilje til bruk av lederressurser, samt manglende medisinskfaglig kompetanse.

– Opplever ikke at kommunen tar et tydeligere ansvar

– I intervju viser du selv til at sykehusene har et virksomhetsansvar og det «mangler en ledelsesstruktur for allmennleger, som gjør at det blir et virksomhetsansvar og ikke den enkelte leges ansvar når systemet svikter». Andresen peker jo nettopp på at kommunene burde ta et «større systemansvar». Det kan høres til forveksling likt ut – hva er det dere er uenige i?

 – Problemet er at selv om legen er fastlønnet opplever de fleste fastleger ikke at kommunen tar et tydeligere systemansvar eller arbeider annerledes med tilsynssaker.

Tangen stiller seg uforstående til koblingen mellom den aktuelle studien og kommunalansettelse.

– Studien peker på at risikoen for klagesaker er størst i de minste kommunene. Og det er nettopp i de minste kommunene fastlegene er ansatt på fastlønn.

– Andre studier viser at risikoen for klagesaker er aller størst på legevakt, der er ansettelsesforholdet med ledelse tydeligere, men det minsker ikke risiko for tilsynsreaksjon, sier Tangen og viser blant annet til en rapport fra Helsetilsynet fra 2009.

I rapporten heter det: «Det er tidligere vist at det relativt oftere blir begått medisinskfaglige feil under legevakt enn i løpet av en vanlig praksisdag».

Powered by Labrador CMS