Pasientskadeordningen ivaretar rettsikkerheten til pasientene

Leiv M. Hove påstår at advokatene våre er mest opptatt av «å vinne saken». Dette stemmer ikke. Det er ikke et mål for oss å skulle vinne en sak. Vår oppgave er å sikre riktige avgjørelser. Hvis det kommer fram nye opplysninger som viser at pasienten har krav på pasientskadeerstatning eller en høyrere erstatning enn tilkjent av Pasientskadenemnda, forliker vi saken. Denne vurderingen gjør vi uansett hvilken rettsinstans saken står.

Han hevder også at hvis staten taper, så ankes det «for at de unge advokatene skal få erfaring med prosedyre i en høyere rett». Dette stemmer heller ikke. Vi anker kun dommer der utfallet vurderes som uriktig, eller dersom saken er så prinsipiell at vi mener det er behov for en rettslig avklaring. Prosedyreerfaring for våre advokater er aldri en del av vurderingen.

Sakkyndige skal vurdere helsehjelpen på behandlingstidspunktet

Hove trekker også frem at medisinsk sakkyndige vanligvis ikke undersøker pasienten/klageren. I pasientskadesakene skal den sakkyndige vurdere om helsehjelpen var i samsvar med vanlig god medisinsk praksis på behandlingstidspunktet. Det som skal vurderes er i de fleste tilfeller flere år tilbake i tid. Høyesterett har slått fast at det er tidsnære bevis som har størst vekt. Det betyr at de sakkyndige skal vurdere epikriser og journaler fra behandlingstidspunktet. Å undersøke vedkommende i dag, vil derfor sjelden ha stor verdi for å avgjøre om helsehjelpen på behandlingstidspunktet har vært i tråd med god praksis.

Den sakkyndige kan undersøke pasienten hvis hen mener at det er nødvendig. I enkelte saker kan det være hensiktsmessig å undersøke vedkommende, for eksempel for å fastslå omfanget av eventuell varig medisinsk invaliditet i forbindelse med erstatningsberegningen.

Vurderingen av helsehjelpen gjøres av sakkyndig innenfor samme medisinske disiplin 

Hove synes å ta til orde for at kun landets fremste medisinske eksperter på komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) bør være sakkyndige i sakene som gjelder smertesyndromet.

Dersom det er en allmennlege som er innklaget, er det riktig at en annen allmennlege vurderer om allmennlegen har opptrådt i tråd med alminnelig god medisinsk praksis for allmennleger i den aktuelle situasjonen. En allmennlege er nærmest til å uttale seg om hva som kan forventes av allmennleger. Er det en spesialist som er innklaget, vil den sakkyndige ha samme spesialisering.

Pasientskadenemnda avslår ikke opplagte klager 

Hove hevder at det har vært en utvikling fra en god ordning til at det nå gis avslag hvor det er «helt opplagt behandlingssvikt». Dette kjenner vi oss ikke igjen i, siden medholds-/avslagsprosenten i klagesakene har vært nokså stabil over lengre tid.

Rettssikkerheten er sentral i både arbeidet og beslutningene til Pasientskadenemnda. Nemnda settes med en leder, som er jurist (dommer), en lege og en brukerrepresentant. I kompliserte og/eller prinsipielle saker, settes den med to jurister, to medisinere og en brukerrepresentant.

Pasientskadenemnda avslår ikke behandlingssvikt, med mindre svikten ikke er årsaken til skaden og det økonomiske tapet. Da har personens plager i hovedsak andre årsaker enn behandlingssvikten.

Interessekonflikter: Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er sekretariat for Pasientskadenemnda, som behandler klager på vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning. Våre advokater er prosessfullmektig når staten ved Pasientskadenemnda blir saksøkt.