Nå tvinges legene over på ny løsning for blåresept

Helfo mottok nesten 140.000 søknader om individuell stønad på blåresept i fjor.

Alle leger som søker om legemidler eller næringsmidler på blåresept må nå bruke en ny søknadsløsning som ble lansert i februar 2020. Dette gjelder fra 1. mai, ifølge Helsedirektoratet.

Dagens Medisin har tidligere omtalt Helsedirektoratets ønske om å tvinge legene over på løsningen, som er en midlertidig løsning i påvente av at det skal bli mulig å sende søknader om blåresept i elektronisk pasientjournal (EPJ).

Bakgrunnen for at det nå innføres krav om at legene må bruke denne løsningen, er at den gamle løsningen er «utdatert, vanskelig å vedlikeholde og (..) i liten grad [gir] mulighet for automatisk saksbehandling», skriver Helsedirektoratet. 

Manuell saksbehandling har gjort at saksbehandlingstiden for søknader har vært på opptil åtte uker, ifølge direktoratet. 

70 prosent av søknadene vil bli behandlet automatisk i den nye løsningen, ifølge Helsedirektoratet som sier dette vil gjøre at pasientene får svar umiddelbart.

Helsedirektoratets assisterende direktør Olav Slåttebrekk, som svarte på kritikk om ordningen fra blant andre Legeforeningen i høst, sa at de skulle se "seriøst på merknadene".  Kritikken handlet også om at leger måtte bruke sin private bank-ID for å bruke løsningen.

På spørsmål til Slåttebrekk om de nå har gjort endringer, og i så fall hvilke, svarer han:

– Den nye søknadsløsningen har vært tilgjengelig for alle leger i over ett år. Helfo har så langt mottatt omlag 32.000 søknader i nytt format. Over 40 prosent av nye søknader kom inn via den nye løsningen i mars. Automatiseringsgraden er over godt over 70 prosent. Vi anser derfor dette som godt utprøvd, og det ser ut til å være enighet om at søknadsløsningen i seg selv er god for alle berørte parter.

Slåttebrekk sier at det først og fremst tidspunktet for når søknadsløsningen skal tas i bruk fullt ut som har vært diskusjonstema.
–Helsedirektoratet er enig med Legeforeningen i at denne type løsninger bør være tilgjengelig fra legenes journalsystemer (EPJ), og har derfor aktivt jobbet for dette i halvannet år. Men det viser seg likevel å ta uforholdsmessig lang tid å få dette på plass, sier Slåttebrekk.

– Samfunnsnytten av denne løsningen er så stor at vi ikke kan vente lenger med at alle leger tar den i bruk. Inntil søknadsløsningen er tilgjengelig i legenes journalsystemer må legene derfor sende søknad via Helsedirektoratets tjenesteportal for helseaktører.

–Siden september i fjor har Helsedirektoratet vurdert de ulike problemstillingene Legeforeningen fremhevet, og fulgt opp med tiltak der det har vært mulig. 

Slåttebrekk sier videre at de har vurdert dagens løsning om samtykke mot GDPR-lovgivningen på nytt, og konkludert med at personvern er tilstrekkelig ivaretatt.

Avviser søknader i feil format
– Når det gjelder rettslig grunnlag for å fastsette krav til å ta i bruk løsningen ble det besluttet å foreslå en ny forskrift som har vært på høring. Regjeringen har nå vedtatt at Helsedirektoratet kan fastsette formatkrav. Endringsforskrift med ny hjemmel i blåreseptforskriftens § 10a trer dermed i kraft 1. mai, og søknader i feil format blir fra da avvist.

Kan ta fire år
Implementering av ny søknadsløsning i legenes EPJ-systemer ligger fortsatt ett til fire år fram i tid, blant annet fordi flere EPJ-leverandører venter på Sentral forskrivingsmodul (utrulling i 2022/2023). Helsedirektoratet og Legeforeningen har sammen sørget for at implementering av ny søknadsløsning ligger på årets tiltaksliste i EPJ-løftet for leger, sier Slåttebrekk.

I mellomtiden har flere leger tatt i bruk den nye løsningen via tjenesteportalen. Dette gjelder særlig fastlegene, men også alle leger i Helse Midt Norge. Flere EPJ-leverandører har derfor gjort mindre tilpasninger i form av å legge lenke til portalen i legens reseptbilde, og deaktivere mulighet for å sende M2-søknad (den gamle søknadsløsningen). En slik mellomløsning vil bli gjort tilgjengelig for flere leger før 1.mai.

– Tidsbruken knyttet til utfylling av en søknad i ny og gammel løsning kan oppleves noe forskjellig mellom legene, avhengig av hva de søker stønad om. Vi opplever fortsatt gode tilbakemeldinger fra leger på selve søknadsløsningen, også fra spesialistmiljøene.

– Det er primært å måtte logge på i tjenesteportalen og ikke ha tilbakeskriving til journal, som nok oppleves uhensiktsmessig for en del. Dette kan først bli løst med bedre integrering i EPJ-systemene, og vil bli fulgt opp videre av oss. Helsedirektoratet lanserte blant annet mulighet for å kunne overføre sentrale journalopplysninger automatisk fra EPJ til portal i desember, så en ikke må skrive dette på nytt i portalen.

Fortsatt bank-ID

– BankID er besluttet og godkjent som en nasjonal komponent i ID-porten for alle innbyggere som skal bruke digitale løsninger med høyeste autentiseringstilgang. I flere altinn-skjemaer må arbeidstakere logge seg på med personlig BankID i ID-porten, for deretter å velge rolle på vegne av sin arbeidsgiver. Vi tenker derfor at dette er ganske godt utbredt i arbeidslivet ellers, sier Slåttebrekk.

– Det er ikke nødvendig å bruke mobiltelefonen - det er tilstrekkelig med kodebrikke fra bank. Det er selvsagt ønskelig at legene skal kunne benytte virksomhetskort eller lignende for pålogging i tjenesteportalen. Flere helseforetak i Helse Sør-Øst benytter i dag en sikkerhetsløsning som ikke lar seg integrere mot tjenesteportalen, men dette har vi fått beskjed om at vil være løst i løpet av 2021.