Hva lærer vi av koronapandemien?

Kronikk: Trond Markussen, president i Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO)
Rita von der Fehr, leder av fagstyret i NITO Bioingeniørfaglig institutt og konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst

ETTER PLANEN overleverer den regjeringsoppnevnte koronakommisjonen sin rapport til statsminister Erna Solberg den 14. april. Mens vi venter på resultatet av kommisjonens gransking, vil vi løfte frem tre områder hvor vi har klare forventninger til hvilke konkrete forslag og anbefalinger kommisjonen fremlegger.

Både ved inngangen til og under pandemien har det vært svakheter tilknyttet sikring, koordinering og dimensjonering av mengden forbruksartikler og smittevernutstyr.

SVAKHETENE. Mangel på smittevernutstyr har svekket sikkerheten for flere yrkesgrupper og spesielt rammet helsevesenet. Undersøkelser som er foretatt blant bioingeniører i Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO)har vist at om lag 75 prosent har kjent på frykt for å bli smittet eller for å smitte andre, og 33 prosent har opplevd mangel på beskyttelsesutstyr. Det har også vært knyttet utrygghet til kvalitet på utstyret, og helsearbeidere har blitt satt i krevende pasientsituasjoner med smittefare. Lokale risikovurderinger har også gitt stor variasjon i bruk av sikkerhetsutstyr.

Mangelen på forbruksutstyr og reagenser i forbindelse med koronatestingen har i stor grad påvirket testkapasiteten, og dermed nasjonale tiltak for nedstengning.

FORSVARLIGHETEN. Pandemien har avdekket at det ikke er etablert gode planer for beredskap. Vi mener derfor at myndighetene må legge oppdaterte nasjonale planer for hvordan vi sikrer, koordinerer og dimensjonerer tilgang på forbruksartikler, smittevernutstyr og livsviktige medisiner i et tilfelle der det internasjonale medisintekniske og farmasøytiske markedet skulle stoppe opp.

Dette er svært viktig for å sikre at helsevesenet kan opprettholde drift og overholde kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, slik at bioingeniører og andre er trygge på jobb.

REKRUTTERINGEN. Bioingeniørene utgjør en viktig ressurs i bekjempelse av koronapandemien og andre infeksjonssykdommer. Metodene og teknologien som brukes i laboratoriet, krever spesialkompetanse, og det kan ikke uten videre settes inn ufaglærte eller vikarer uten oppdatert kompetanse for kortere perioder.

Tilgangen på nytt personell med tilstrekkelig utdanning har vært en utfordring i flere helseregioner, og flere sykehus sliter med å rekruttere bioingeniører.

NITO har i forbindelse med den nye nasjonale helse- og sykehusplanen for 2020 til 2023 varslet at det i fremtiden vil bli for få bioingeniører i Norge. Vi ser derfor et behov for at det lages nasjonale planer for bemanning, rekruttering og kompetanseutvikling innenfor laboratoriefeltet.

PLASSMANGELEN. Vi har i våre innspill til koronakommisjonen påpekt viktigheten av at det planlegges for tilstrekkelig areal til laboratorievirksomhet i både eksisterende og nye sykehusbygg. Plassmangel ved laboratoriene er i dag et utbredt problem. Det må ikke bare planlegges for nok plass til personell og analysemaskiner, men også tilstrekkelig lagringsplass til reagenser og forbruksmateriell.

Det er ikke tilstrekkelig areal ved flere laboratorier til å anskaffe flere instrumenter slik at analysekapasiteten kan oppskaleres. Plassmangelen har også gjort det svært vanskelig å overholde én-metersregelen – og økt faren for smitte blant kritisk personell.

SÅRBARHETEN. Koronapandemien har vist hvor avhengig Norge og resten av verden er av medisinsk laboratoriediagnostikk, og hvor sårbare vi er hvis vi ikke raskt tilegner oss ny kunnskap og har mulighet til å utvikle nye metoder. Det er derfor vår oppfatning at det må lages forskrifter og veiledninger til den kommende loven om medisinsk utstyr som gjør det mulig å fortsatt utvikle og bruke «in house»-tester i en så stor skala som en pandemi vil kreve.

I vinter ble det også klart at Folkehelseinstituttet (FHI) har begrenset laboratoriekapasitet. Blant annet forsinket dette oppfølging og kartlegging av virusvarianter. Forsinkelsen skyldtes også manglende samarbeid om spesialanalyser med øvrige norske laboratoriemiljøer.

For å sikre fremtidig god beredskap, har vi derfor etterlyst en plan for samarbeid mellom FHI og de store spesiallaboratoriene ved universitetssykehusene under nasjonale kriser. Oppskalering av FHIs nasjonale laboratoriefunksjoner bør også vurderes.

MØTET MED MORGENDAGEN. NITO forventer at koronakommisjonen kommer med forslag og anbefalinger til regjeringen som ivaretar behovet for både beredskap, smittevern, kompetent laboratoriepersonell samt analyse- og laboratoriekapasitet.

Pandemien har understreket viktigheten av et moderne, toppkvalifisert og ressursrikt helsevesen. For å sikre at god helse og livskvalitet ivaretas, mener vi det er et klart behov for å ruste helsevesenet til å møte framtidas utfordringer.

Ingen oppgitte interessekonflikter