Misvisende om interessekonflikter

Innlegg: Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus UiO, adjungert professor Syddansk Universitet og assosiert partner Oslo Economics

I DAGENS MEDISIN, under tittelen Hva vet vi om interessekonflikter?, drøfter Lars Slørdal hvordan interessekonflikter kan påvirke faglige vurderinger. Jeg deler hans tro på at økonomiske og andre insentiver kan påvirke, og jeg har i mer enn 20 år snakket og skrevet om temaet. Selv om kausale slutninger bør trekkes med varsomhet på basis av de observasjonsstudiene Slørdal siterer, er vi altså enige i utgangspunktet.

Lars Slørdal benytter imidlertid anledningen til et personangrep, med insinuasjon om at jeg med støtte fra et legemiddelfirma publiserte en misvisende helseøkonomisk analyse, og at min rapportering av interessekonflikter er lemfeldig.

ANALYSEN. Den helseøkonomiske analysen Slørdal refererer til, gjelder COX2-hemmeren celekoksib og ble publisert i 2002. Dette var to år før Vioxx-skandalen som ga økt oppmerksomhet om kardiovaskulære bivirkninger av COX2-hemmere. Vi var imidlertid godt kjent med mistanken om slike bivirkninger, og vi omtalte muligheten både i artikkelens innledning, diskusjon og avslutning. Under overskriften Coxibs and cardiovascular disease drøftet vi mulige forklaringer på de bivirkninger som Legemiddelverket ikke tok på alvor før i 2004. Vi konkluderte at «It should be noted that such side effects might have profound effect on the cost-effectiveness of coxibs». I konklusjonen skrev vi at «with increasing focus on (GI) safety, the majority of patients with rheumatoid disease will receive coxibs rather than traditional NSAIDs, unless new studies confirm cardiovascular disadvantages with coxibs».

Vår drøfting av kardiovaskulære bivirkninger var neppe i produsentens interesse.

FAGLIGE VURDERINGER. I artikler om helse- og legemiddelpolitikk der det kan antas at jeg har interessekonflikter, har jeg i mange år brukt en formulering av typen «ISK har mottatt lønn, honorar, måltider, reisestøtte og gaver fra en lang rekke offentlige institusjoner og private for-profit og non-for-profit-institusjoner». Begrunnelsen er at formuleringen er i samsvar med fakta – med hensyn til hvem jeg har mottatt ytelser fra – og at interessekonflikter omfatter langt mer enn å samarbeide med legemiddelfirmaer.

Etter mitt syn kan posisjon i en organisasjon, vennskap, fiendskap, slektskap, politisk oppfatning og andre forhold påvirke faglige vurderinger.

Formuleringen som Slørdahl oppfatter som lemfeldig, fanger altså opp det jeg mener representerer mulige interessekonflikter. Dersom påstander om interessekonflikter skal bli noe mer enn en form for hersketeknikk i debatter, bør man innse at fenomenet omfatter mer enn å samarbeide med legemiddelfirmaer.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har mottatt lønn, honorar, måltider, reisestøtte og gaver fra en lang rekke offentlige institusjoner og private for-profit og non-for-profit-institusjoner».