Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

HOLDER ØYE MED FRISTBRUDD: – Jeg følger opp mine avdelingsledere en gang i uken om dette, og lederne følger samvittighetsfullt opp sine medarbeidere med spørsmålet: «Du har ett fristbrudd, forklar det», forteller Marit Bjartveit.

Foto: Vidar Sandnes

Etablerte «fristbrudd-poliklinikk» for å komme i null

Ved en av Norges største psykisk helse-klinikker må medarbeiderne svare for hvert eneste fristbrudd til sin leder.  

Publisert: 2021-03-16 — 11.23

Dette handler om:

  • Dagens Medisin vil i en serie artikler sette søkelys på hvordan ulike ordninger i den offentlige helsetjenesten påvirker det offentlige behandlingstilbudet.

  • Målet med fristbruddordningen er at pasienter skal sikres behanding - også når det offentlige ikke evner å gi dem det.

  • Systemet fungerer slik at private behandlere overtar pasientene. og sender regningen til sykehusene.

  • Finnmarkssykehuset forteller at de på grunn av fristbruddene er havnet i en kostnadsspiral de ikke har kontroll på.
Artikkelserien er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) i Bergen.

 

OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS (Dagens Medisin): Marit Bjartveit er klinikkleder for Klinikk psykisk helse og avhengighet i Oslo universitetssykehus (OUS), som er én av Norges største: Her er det 3400 ansatte, og den dekker en befolkning på over 250 000 innbyggere.

Klinikken har også delansvar for psykisk helse barn, unge og voksen, samt tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i alle 12 bydeler i Oslo. Klinikken alene er større enn Lovisenberg sykehus. 

LES OGSÅ
Sykehusdirektør om fristbrudd: – Vi er fanget i en kostnadsspiral

Bjartveit har tidligere jobbet 19 år i Nord-Trøndelag og fire år i Finnmark. Hun sier hun kjenner godt til konsekvensene som fristbrudd får for særlig de mindre sykehusene.

Både ved Finnmarkssykehuset, Nordlandssykehuset og ved UNN, forteller fagfolkene at fristbrudd rammer egen rekruttering, slik Dagens Medisin skriver.

– Så jeg er kjent med situasjonen nord for Dovre. Jeg vil si at det er underlig at man legger samme mal for alle helseinstitusjoner og som har så ulike grunnvilkår, sier Bjartveit til Dagens Medisin. 

– Jeg var klinikkleder i et fylke der klinikken skulle tilby spesialisthelsetjenester til et område med mer enn 30 mils reiseavstand fra Kolvereid i nord til Meråker i sør.

– Man kan ikke sammenligne en by med 16 000 innbyggere, med tilbudet til et tettsted med 1100 innbyggere, konstaterer hun. 

«Du har ett fristbrudd, forklar det»
– Som klinikkleder har jeg et skarpt søkelys på fristbrudd. Jeg følger opp mine avdelingsledere en gang i uken om dette, og lederne følger samvittighetsfullt opp sine medarbeidere med spørsmålet: «Du har ett fristbrudd, forklar det».

– Nå har vi fra null til fire fristbrudd med mer enn 4.500 konsultasjoner hver uke. I august 2020 hadde vi imidlertid en alvorlig situasjon, med 72 fristbrudd i uken. Dette fikk vi ned i null i løpet av fire måneder. 

For å få til dette ble de poliklinikkene som hadde fristbrudd omorganisert. De dyktigste fagfolkene ble satt i front, forteller Bjartveit.

– Ikke til forkleinelse for noen, men for eksempel så vil en psykologspesialist med 30 års klinisk erfaring gjøre en raskere vurdering enn noen i andre profesjonsgrupper som er nyutdannede. Det er avgjørende at medarbeidere med betydelig mengdeerfaring kan stå i front, og samtidig veilede nyutdannede etter «mester-svenn»-modellen. 

– Fristbrudd er en indikator som egentlig indikerer at pasienter venter unødig. Det er ikke mer enn femten år siden pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ventet på dato for time i mer enn tre måneder fra de ble henvist. Politikerne forvalter et krav som vi som fagfolk har medvirket til. Og vi mener selv at vi ikke skal ha fristbrudd.

– Og fristbrudd skal ikke aksepteres, fordi det først og fremst speiler situasjonen til pasientene, og ikke nødvendigvis til de ansatte, mener Bjartveit.

– Vi må organisere driften slik at vi bedre kan møte kravene som speiler pasientens behov. Spesialisthelsetjenesten har selv vært med på å utforme disse målene. 

LES OGSÅ
– Rart at ikke helseministeren ser på dette som et problem

Kontakter «fristbrudd-kandidatene»
Også i Oslo, i likhet med ved andre klinikker Dagens Medisin har snakket med, kontakter man pasienten idet man ser at fristen vil overskrides: 

– Når vi ser at fristbrudd nærmer seg, så kontakter behandler pasienten, eller foreldrene til pasienten,  hvis det er barn - og sier at «du har krav på å blir overført til Helfo» - og sender brev om det samme. Nesten alltid takker pasienten nei til Helfo, og sier at de heller venter en uke ekstra. Våre fristbrudd er sjelden mer enn tre til fem dager. 

– Er dette en praksis som er innafor, etisk sett? 

– Når vi forteller pasienten hva hun eller han har krav på, og tilbyr å henvise videre til Helfo, med alternativet at pasienten kan få time innen kort tid, mener jeg at vi overholder kravene. Når det gjelder Oslo by, så vil pasientene ofte få økt reiseavstand, fordi et annet tilbud er lengre unna. Jeg vet at Helfo har tatt mange revisjoner for å sjekke at pasientene blir spurt på skikkelig vis, og vi har ikke fått anmerkninger på dette. 

– Burde differensieres

– Fungerer fristbruddordningen etter intensjonen? 

– I en by med mer enn 100.000 innbyggere, så gjør den det. Men det har tidligere vært vist i områder med svært spredt bosetting at pasienter som bor nærmest behandlingsstedet oftest oppnår kortere ventetid. Dette tror jeg avspeiler reiseavstand med ulike bosettingsmønster i Norge. Systemet burde differensieres etter bosettingstetthet. 

Klinikken har nå mellom null og fire fristbrudd hver uke. Men tre av fire brudd skyldes registreringsfeil, som de ansatte ifølge Bjartveit bruker mye tid på. Dette henger igjen sammen med ufullstendige elektroniske meldesystem, peker hun på. 

Bjartveit understreker videre at etter pandemi-utbruddet, så har pasientene i økende grad hatt et godt alternativ i videokonsultasjoner: 

– Vår utfordring innen fagområdene BUP, Voksen og TSB er at vi hele tiden må påse at vår spesialisthelsetjeneste er så godt organisert at det ikke skjer fristbrudd. Så er det helt rimelig at det finnes private tilbydere, som vi skal henvise til når vi ikke innfrir forventningene, sier hun.

 

 

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DMTV: Her finner du oversikten over alle kongressvideoer!

På de nye DMTV-sidene finner du alle sendingene fra ASCO 2021 og tidligere kongresser.

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!