Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

SER MØRKT UT: Helse Nords Jon Tomas Finnsson stiller spørsmål om hvor lenge «en så desentral struktur i Nord-Norge» kan opprettholdes.

Foto: Foto: Anne Grete Storvik

Helse Nord: – Et tilbakevendende problem

Fristbrudd innen psykisk helsevern og rus meldes i all hovedsak fra helseforetakene i Helse Nord. I 2019 sto sykehusene i nord for nær 90 prosent av utgiftene til fristbruddleverandører.

Publisert: 2021-03-11 — 03.30

Dette handler om:


Dagens Medisin vil i en serie artikler sette søkelys på hvordan ulike ordninger i den offentlige helsetjenesten påvirker det offentlige behandlingstilbudet.

  • Målet med fristbruddordningen er at pasienter skal sikres behanding - også når det offentlige ikke evner å gi dem det.

  • Systemet fungerer slik at private behandlere overtar pasientene. og sender regningen til sykehusene.

  • Finnmarkssykehuset forteller at de på grunn av fristbruddene er havnet i en kostnadsspiral de ikke har kontroll på.

    Artikkelserien er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) i Bergen.

BODØ (Dagens Medisin): I 2018 var tilsvarende andel for sykehusene i nord på 82,5 prosent, viser tall som helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har lagt frem.

(...) etterspørselen spiser opp hver eneste avtalespesialist vi inngår avtale med
Jon Tomas Finnson, Helse Nord

Som Dagens Medisin skriver, varsler Finnmarkssykehuset at konsekvensene av fristbruddordinngen blant annet rammer rekrutteringen av spesialister. Sykehuset har betalt 74 millioner til private fristbruddelverandører de siste ni årene.

– Flere årsaker
Jon Tomas Finnsson er leder for Seksjon for psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord.

Finnson sier at det ikke er noe enkelt svar på hvorfor det er så mange flere fristbrudd i Nord-Norge, sammenlignet med andre steder i landet:

LES OGSÅ
Sykehusdirektør om fristbrudd: – Vi er fanget i en kostnadsspiral

– Det er et tilbakevendende problem og et vanskelig spørsmål. Én forklaring som er gitt, er at vi har slitt med fristbrudd på mange små enheter, hvor spesialist-tilbudet er veldig avhengig av noen få individer. Dersom én av dem blir gravid og én slutter, så er tilbudet sterkt redusert og man går fra god drift til kapasitetsmangel på veldig kort tid og da får man også  fristbrudd.

– Når vi har 13–14 distriktspsykiatriske sentre (DPS) i landsdelen, vet vi at vi periodevis vil få utfordringer i ett til to av dem til enhver tid.

– Vi har tenkt at en kombinasjonen av disse to forholdene bidrar til at vi har så mange fristbrudd, sier Finnsson videre. 

– Er dette i hovedsak et problem for sykehusene i nord? 

– Det er i hvert fall et større problem i nord. 

Ett forhold som gjør systemet enda mer sårbart i nord, er at tilfanget av avtalespesialister er mindre enn andre steder:

– De vi har, har også veldig lange ventelister. Helse Nord har lagt til mange flere avtalespesialist-hjemler de siste årene – uten at det har hjulpet. Det ser ut som om etterspørselen spiser opp hver eneste avtalespesialist vi inngår avtale med.

– Vet ikke hvorfor
– Hvorfor er det blitt slik? 

– Vi har stilt oss spørsmålet om vi har færre helsepersonell per innbygger enn andre steder i landet. Men det har vi ikke. 

– Da blir neste spørsmål; er sykeligheten høyere i nord enn i sør? Men det finnes det heller ikke indikasjoner på, tvert imot er befolkningen i Nordland blant de «friskeste» i landet. 

– Så hva er det som gjør at vi ikke klarer å bygge opp et tilbud som står til etterspørselen? Har vi en for få tilbud i førstelinjetjenesten i kommunene? Det blir mer spekulasjoner enn noe annet, sier Finnsson. 

Tjenestetilbudet innen psykisk helse og rusbehandling i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge er, ifølge Finnsson, «så desentralt organisert som det kan være»:

– Vi lurer stadig på hvor lenge vi klarer å opprettholde en så desentral struktur i Nord-Norge. Hvis man da tar av de ressursene gjennom ulike ordninger, vil det få en konsekvens. Pengene tas jo fra samme lommebok – og for å ivareta de samme pasientene.

Dette betalte sykehusene for fristbrudd
Disse tallene ble hentet inn av Helse- og omsorgsminister Bent Høie i forbindelse med et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland: 

 

Helseforetak 

2018 

2019

Akershus universitetssykehus HF 

3,0 

2,0

Oslo universitetssykehus HF 

0

Sykehuset i Vestfold HF 

0

Sykehuset Innlandet HF 

0

Sykehuset Telemark HF 

0,3 

0,9

 

Sykehuset Østfold HF 

0

Sørlandet sykehus HF 

0

Vestre Viken HF 

0

Sum Helse Sør-Øst RHF 

3,3 

2,9

Helse Bergen HF 

0

Helse Stavanger HF 

0,6 

0,2

Helse Førde HF 

0

Helse Fonna HF 

0

Sum Helse Vest RHF 

0,6 

0,2

St. Olavs hospital HF 

0

Helse Møre og Romsdal HF 

0

Helse Nord-Trøndelag HF 

0

Sum Helse Midt-Norge RHF 

0

Finnmarkssykehuset HF 

13,3 

7,9

Universitetssykehuset Nord-Norge HF 

0

Nordlandssykehuset HF 

5,1 

17,6

Helgelandssykehuset HF 

0

Sum Helse Nord RHF 

18,4 

25,5

Sum hele landet 

22,3 

28,6

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!