Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

FRUSTRASJON: – Jeg tror mange har for lite innsikt i hvordan man får studier til Norge, og er frustrert over at industrien ikke kommer og «gir» studier til oss: «Vi er jo også flinke», sier leder Fredrik Schjesvold ved Oslo myelomatosesenter.

Foto: Vidar Sandnes

Har tatt inn 500 kreftpasienter i studier – kritisk til «motstand mot industrien»

Lege og forsker Fredrik Schjesvold mener to ting må til for å få flere kliniske studier i Norge.

Publisert: 2021-03-02 — 11.30

Det er et uttalt mål å få flere studier og å inkludere flere pasienter i studier i Norge. En egen handlingsplan for kliniske studier ble lagt frem av helse- og omsorgsminister Bent Høie i midten av januar. Målet er at antallet kliniske studier skal være doblet om fem år.

Overlege og leder for Oslo myelomatosesenter Fredrik Schjesvold er redd det blir umulig for Norge å nå målet om dobling av antallet studier, skriver han i en kronikk i Dagens Medisin.

– Selv om handlingsplanen inneholder mye bra, så blir det ikke gjort noe med to hovedpunkter som jeg tror en må gjøre noe med for å få flere studier. Det de ikke har tenkt å gjøre noe med, har større innvirkning enn det de har tenkt å gjøre noe med.

Har inkludert 500 pasienter

Nylig inkluderte Oslo myelomatosesenter studiepasient nummer 500. Senteret ble etablert og inkluderte den første pasienten i en studie i januar 2015. Siden da har senteret til sammen inkludert pasienter i 32 kliniske studier.

LES OGSÅ
Ny handlingsplan: Langt flere pasienter skal få delta i kliniske studier

Suksessoppskriften for å få inkludert pasienter i studier er tid og personlige relasjoner, mener forskeren.

Det beste verktøyet er tid, mener Schjesvold.

– Dette tar veldig mye tid. Én studie kan du gjennomføre med et skippertak innimellom, men med én gang du skal ha flere studier, så er det veldig mye arbeid. Det er også mye arbeid ved siden av – som å være med på møter og holde foredrag. Men det er slik man skaper seg et navn internasjonalt – slik at du får være med på mer interessante studier etter hvert.

Oslo myelomatosesenter, som Schjesvold leder, er blant annet ett av få sentre i Europa som prøver ut den nye behandlingsformen CAR-T mot benmargskreft. Dette skjer i samarbeid med sengepost på Rikshospitalet.

Gjemmer seg bak unnskyldninger

Legen viser til at senteret har ansatt en person som jobber med administrasjon av kliniske studier, først i 30 prosent-stilling og senere oppjustert til 100 prosent-stilling. Legen mener det er mange som gjemmer seg bak en unnskyldning om at det koster å drive studier, og at det er på tide å snu tankegangen.

– Man sier man ikke har råd til å ansette folk til å gjøre jobben, men vi gjorde det. Kort tid etter så betalte stillingen seg selv. Det er jo slik all butikk drives – og slik vi driver til vanlig. Vi behandler først, og så får vi dekket utgiftene via DRG-systemet etterpå.

Ikke «straff»

– Du skriver at kontakt med industrien er et underkommunisert budskap i diskusjonen om studier?

– Jeg tror mange har for lite innsikt i hvordan man får studier til Norge, og er frustrert over at industrien ikke kommer og «gir» studier til oss: «Vi er jo også flinke». Men det er en kamp internasjonalt om å få være med på studier – spesielt de mest interessante nyvinningene.

Schjesvold mener at personlige kontakter har stor betydning for å få tilgang til industrifinansierte studier, og at mange kunne fått inn flere studier ved å ha mer kontakt med industrien.

– Studier gis til sentre som de kjenner til. Personlige kontakter og tillit må til for å få tilgang til studier. Det får man ikke om man bare sitter hjemme i Norge. Du må være på mange kongresser, møte industrien og delta i «advisory boards» og holde foredrag. Hvis man ikke er med på dette, så får man ikke like mange studier, så enkelt tror jeg det er.

– Det handler ikke om at man blir «straffet» hvis man ikke er med. Det handler om at man stoler på folk man kjenner personlig.

– Aldri forstått negativiteten

– Er dette et spark bak til kolleger?

LES OGSÅ
– Sykehuslederne må dokumentere at de prioriterer kliniske studier

– Nei, absolutt ikke. Dette er et spark bak til lederne til kollegene mine. Jeg vet at det både ved vårt sykehus og ved andre sykehus, er slik at kontakt med industrien til dels blir uglesett. Og hvis det er uglesett å ha kontakt med industrien, så får du ikke gode industri-studier. Sånn er verden.

– Hva mener du er grunnen til at industrien blir «uglesett»?

– Det må du nesten spørre dem om. Jeg har aldri helt forstått den voldsomme negativiteten overfor industrien. Jeg forstår at industrien har gjort mye rart, men man bestemmer selv hva man selv gjør. Hvis man skal ha gode industristudier, så kan du ikke sitte på Radiumhospitalet og si at du vil ha industristudier, men ikke kontakt med industrien.

– Vil det kunne påvirke klinikerne om det er for tett kontakt?

– Jeg ser ikke på det å ha møter, diskutere ting og holde foredrag, som for tett kontakt. Du kan like eller ikke like at dette er måten man får tak i kliniske studier, og jeg ser at det er plusser og minuser ved det, men sånn er det. Jeg tror motstand mot industrien er mye farligere enn samarbeid på en ordentlig måte.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!