Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

STERKERE SAMMEN: – Koronapandemien har vært en vekker, og Nordisk råd mener vi allerede nå bør begynne å forberede oss på neste krise. Det gjør vi best gjennom å se på Norden som én region – og samarbeide i stedet for å konkurrere oss imellom, sier leder Bente Stein Mathisen i Nordisk råds velferdsutvalg. 

Foto: Nordisk råd

Vil ha felles nordisk front mot helsevesenets klimakrise

Antibiotikaresistens blir omtalt som «helsevesenets klimakrise». Bente Stein Mathisen, leder av velferdsutvalget i Nordisk råd, foreslår å fremme en felles og samtidig interpellasjon til myndighetene i alle fem land for å få fortgang i arbeidet med felles utvikling og produksjon av antibiotika.

Publisert: 2021-02-16 — 11.30

Nordisk råd

  • Nordisk råd er det parlamentariske organet for det offisielle nordiske samarbeidet.
  • Nordisk råd ble dannet i 1952.
  • Rådet har 87 valgte medlemmer fra Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene, Grønland og Åland.

Nordisk råd har jobbet mot antibiotikaresistens og for mindre uvettig bruk av antibiotika på tvers av landegrensene siden 2014.

– Vi ønsker å få til en felles nordisk handlingsplan mot resistente bakterier. Antibiotika er en kritisk medisin for dem som trenger det, men på grunn av for mye bruk, for tidlig i et sykdomsforløp, har det blitt utviklet resistente bakterier, sier Bente Stein Mathisen, som sitter på Stortinget for Høyre og i tillegg er leder av velferdsutvalget i Nordisk råd.

Sterkere sammen
De nordiske landene ligger mye bedre an enn resten av Europa når det gjelder bevissthet rundt klok bruk av antibiotika. Men Mathisen advarer mot å hvile på laurbærene av den grunn.

– Det at man i 2021 kan dø av en lungebetennelse, har nok vært overraskende for mange.  Koronapandemien har i så måte vært en vekker, og i Nordisk råd mener vi allerede nå bør begynne å forberede oss på neste krise. Det gjør vi best gjennom å se på Norden som én region, og samarbeide i stedet for å konkurrere oss imellom. Vi er fem små land som hver for oss er sårbare, men som sammen kan ha et fortrinn, også økonomisk.

Å flytte produksjonen nærmere brukerne, er også et poeng når det gjelder arbeidsplasser, argumenterer Stein-Mathisen.

Industriens konflikt
Hun peker videre på en utfordrende situasjon for legemiddelindustrien, som jobber kommersielt og er avhengig av inntjening på en medisin man oppfordrer til å bruke minst mulig av.

Medlemmer av den norske delegasjonen til Nordisk råd. Bente Stein Mathisen (H) i midten av bildet.

Foto: Stortinget

– De står i en konflikt, som kun kan løses ved at det kommer insentiver fra myndighetshold i form av at myndighetene er med på å ta noen av kostnadene og risikoen for å sikre at det fortsatt utvikles og produseres antibiotika.

– Dette jobbes det med, ifølge Helsedirektoratet?

– Ja, men det går for tregt. De nordiske landene har gode helseregistre og gode helsedata, og sånn sett ligger alt til rette for en FoU-satsing på helsefeltet. Vi tror at det treng noe mer drahjelp for å få realisert potensialet, som er mye større enn det vi i dag får til.

«Stille pandemi»
– Hvordan jobber Nordisk råd med å få dette til?

– Først og fremst prøver vi å sette det på agendaen og levere innspill til ministerrådet og politikerne i Norden. Både fagmiljøene og næringen ser at dette er viktig, og mange beskriver antibiotikaresistens som en «stille pandemi» fordi stadig færre produserer antibiotika mens resistensen øker. Noen antar at årsaken til at så mange i Italia døde av ettervirkningene av covid-19, henger sammen med at landet har mange resistente bakterier.

Les mer: Covid-19-dødsfall og resistente bakterier. Er det noen sammenheng?

LES OGSÅ
Bak Covid-19 spøker antibiotika-resistensen

LMI og NHO er to av mange organisasjoner som har gått sammen og utarbeidet en rapport om hvordan Norge kan legge til rette for produksjon av kritiske legemidler og vaksiner i Norge. Mathisen stiller seg bak utspillet, men mener man må inkludere nabolandene i initiativet.

– Jeg har vært i kontakt med våre folk i regjeringen, deriblant helse- og omsorgsminister Bent Høie og statssekretær Anne Grethe Erlandsen. De jobber allerede tett med Danmark og Island, og jeg opplever at de setter pris på drahjelpen fra Nordisk råd, men jeg tror det sitter langt inne å forplikte seg til en felles nordisk handlingsplan om dette.

Felles interpellasjon
Nordisk råd skal ta opp denne saken igjen i sitt neste møte.

– Jeg kommer til å foreslå at vi skal fremme en felles interpellasjon samtidig i alle de nordiske parlamentene. En interpellasjon som setter utvikling og produksjon av vaksiner og antibiotika enda høyere på agendaen. Koronapandemien har blitt en veldig mye større greie enn man så for seg i begynnelsen, og vi må jobbe veldig hardt og målrettet for å være enda bedre forberedt til neste gang.

Nordisk råd jobber også inn mot EU-parlamentet.

– Vi skal ha et møte sammen 3. mars, og flere eksperter er invitert inn for å snakke om resistens og konsekvensene av det.

Her vil Nordisk råd også utfordre EU til å lage et lovverk som setter temaet høyere på agendaen internasjonalt. 

Norge er en pådriver for samarbeid på nordisk nivå om legemiddelberedskap, herunder også produksjon.
Anne Grethe Erlandsen, statssekretær HOD

– Vi må få med resten av Europa også. Antibiotikaresistens er et globalt problem som krever en global løsning, særlig fordi vi beveger oss så mye på tvers av landegrenser, oppsummerer hun. 

Vil ikke bli selvforsynt
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sier regjeringen vurderer mulighetene for økt legemiddelproduksjon i Norge som et av flere elementer for å styrke beredskapen og den langsiktige forsyningssikkerheten.

– Jo bedre Norge kan dekke egen etterspørsel og jo mer vi produserer innenlands, desto bedre blir vi rustet til å håndtere beredskapssituasjoner, sier hun i en kommentar.

Selv om det ikke er et realistisk mål at Norge skal være selvforsynt med legemidler, har regjeringen høye ambisjoner for både å utvikle og produsere nye legemidler og vaksiner i Norge.

– Norge er derfor en pådriver for samarbeid på nordisk nivå om legemiddelberedskap, herunder også produksjon, sier Erlandsen videre.

LES OGSÅ
Covid-19-dødsfall og resistente bakterier. Er det noen sammenheng?

Mulighetsstudien, som Helsedirektoratet har gjennomført og som Dagens Medisin omtalte i forrige uke, viser at det kreves grundig forarbeid for å få bærekraftige løsninger på hvordan man kan produsere legemidler i Norge.

– Legemiddelverket har allerede i 2019, på oppdrag fra HOD, arbeidet med kartlegging av produksjonskapasitet på kort, mellomlang og lengre sikt for å styrke fremtidig forsyningssikkerhet for legemidler i Norge. Industrien har bidratt i arbeidet og gitt sine anbefalinger. 

Jobber for permanente lagre
Folkehelseinstituttet (FHI) har ansvaret for å anskaffe vaksiner til nasjonale vaksinasjonsprogram.

– FHIs vaksineproduksjon ble besluttet avviklet under regjeringen Stoltenberg II, blant annet begrunnet med at kravene til moderne vaksineproduksjon er så omfattende at dette bare er lønnsomt i stor skala, og at den nasjonale beredskapen kunne ivaretas uten at instituttet drev egen produksjon, sier Erlandsen.

– I forbindelse med håndteringen av covid-19 bygges det opp omfattende beredskapslagre for forsyningskritiske legemidler, og vi utreder hvordan permanente lagre kan innrettes, legger hun til.

Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vil i fellesskap fortsette arbeidet med utvikling og produksjon av legemidler og eventuelt vaksiner som er en del av oppfølgingen av Stortingsmeldingen om Helsenæring.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!