Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vil fellesskapsfølelse få flere til å ta koronavaksinen?

I den norske håndteringen av pandemien har det ofte blitt vist til at vi har et felles ansvar for å følge de ulike tiltakene for å begrense omfanget av pandemien. Vil en slik tilnærming også fungere for vaksinasjon?

Publisert: 2021-01-21 — 16.08

Bjørn Sætrevik

Kronikk: Bjørn Sætrevik, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) og Pandemisenteret, UiB.
Sebastian B. Bjørkheim, forsker ved Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet ved UiB
Kristine Bærøe, førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet ved UiB  
Benedicte Carlsen, instituttleder ved Institutt for helse, miljø og likeverd, Det psykologiske fakultet, UiB

Sebastian B. Bjørkheim

ET FERSKT eksperiment fra Universitetet i Bergen (UiB) viser at måten vi beskriver hvorfor det er viktig å ta vaksinen, påvirker hvor mange som ønsker å ta den. Flere vil ta vaksinen dersom vi sier at det handler om et felles ansvar.

Vaksineringen mot covid-19 har nå startet opp. For at vi skal ha mulighet til å oppnå «flokkimmunitet» og klare å slå ned pandemien, må et stort flertall av innbyggerne vaksinere seg. Selv om det nå i begynnelsen er få vaksiner tilgjengelig, vil vi nå et punkt der myndighetene må oppfordre befolkningen til å ta vaksinen.

FOR - OG IMOT. Hvem tjener på at du vaksinerer deg? At du tar en vaksine mot en utbredt sykdom, kan gi deg noen medisinske fordeler: Du får beskyttelse mot å bli smittet, mot at du kan bli syk og mot at du potensielt kan smitte dine nærmeste. Samtidig kan det også være ulemper: Du må sette av tid til å ta vaksinen i en travel hverdag, det kan kreve reise, noen kan være redde for sprøyter og sykehus, og noen kan være usikre på om vaksinen er trygg.

Ut over de fordeler og ulemper for deg som enkeltperson å vaksinere deg, vil det i tillegg være fordeler for samfunnet at flest mulig vaksinerer seg så snart de får tilbud om det. At flest mulig gjør dette, vil føre til at vi som samfunn kommer oss raskere gjennom pandemien. Noen kan, av medisinske grunner, ikke ta vaksinen selv, og vil være avhengig av at de fleste andre gjør det. Når mange nok vaksineres, kan det også hindre at kapasiteten i helsevesenet blir overbelastet. Ved å ta vaksinen, bidrar vi til en raskere gjenåpning av samfunnet og en bedre økonomi for enkeltpersoner og samfunn.

ANSVARET. Hvem har ansvar for å vaksinere seg? Når vi vurderer om vi skal ta vaksinen eller ikke, kan det være at vi kommer til ulike svar – om vi legger vekt på nytten for egen person eller om vi også tar med nytten for hele samfunnet. Helsemyndighetene må velge hvilke hensyn de vil fremheve når de oppfordrer befolkningen til å ta koronavaksinen. De kan legge vekt på det individuelle ansvaret hver og en av oss har for å vaksinere oss, eller legge vekt på at vi har et felles ansvar for at flest mulig vaksinerer seg.

Budskapet om at flest mulig i samfunnet bør vaksinere seg, motiverer mer enn budskapet om at det er bra at du selv gjør det

I september 2020 svarte 5478 nordmenn på et spørsmål om de ville ha tatt en tenkt koronavaksine. I formuleringen av spørsmålet varierte vi hvordan vi beskrev ansvaret for å vaksinere seg. Halvparten fikk lese at «det er en fordel at enkeltpersoner som deg vaksinerer seg», mens den andre halvparten leste at «det er viktig at flest mulig i samfunnet vaksinerer seg».

VILLIGHETEN. Halvparten (49 prosent) svarte at de sannsynligvis, eller helt sikkert, vil vaksinere seg. Den andre halvparten var usikre, de vil sannsynligvis ikke eller helt sikkert ikke vaksinere seg. Bare en firedel var helt sikre på at de ville, eller var helt sikre, på at de ikke ville ta vaksinen. Dette gir rom for at måten helsemyndigheten formulerer oppfordringen om å la seg vaksinere på, kan påvirke hvor mange som velger å gjøre dette.

De med høy utdanning er mer villige til å ta vaksinen enn dem med lav utdanning, og menn er mer villige enn kvinner. De yngste og de eldste er mer villige til å ta vaksinen enn dem mellom 31 og 60 år. I motsetning til tidligere studier ble ikke villigheten til å vaksinere seg påvirket av hvor sannsynlig de tror det er at de blir smittet.

FELLESANSVARET. Når vi varierte på formuleringen av ansvaret, så vi at folk var mer villige til å vaksinere seg når det ble vist til et felles ansvar for å ta vaksinen. Budskapet om at flest mulig i samfunnet bør vaksinere seg, er altså mer motiverende enn budskapet om at det er bra at du selv gjør det.

Når vi viser til et felles ansvar, var 20 prosent helt sikre på at de vil ta koronavaksinen, mens når vi viser til individuelt ansvar, var bare 15 prosent helt sikre.

Det kan derfor være nyttig å gjøre oss oppmerksom på en fellesskapsfølelse, og å minne oss på hva vi forventer av andre og hva andre forventer av oss.

ORDVALGET. Vår studie viser at måten vi beskriver ansvaret for vaksinering på, påvirker hvor mange som vil ta vaksinen. Endringen i formulering får neppe noen til å skifte helt mening fra å være imot til å være for. Det er likevel bemerkelsesverdig at kun små endringer i vektlegging av budskapet kan påvirke befolkningens intensjoner om å vaksinere seg. Når kommunikasjonen går ut til hele befolkningen, kan selv ganske små prosentendringer i holdninger føre til at mange tusen flere velger å ta vaksinen.

Myndighetene har brukt begreper som «dugnad» og «fellesløft» når de vil motivere oss til innsats for å bekjempe pandemien. Denne studien tyder på at en lignende strategi også kan være nyttig for å nå målet om å få flest mulig til å ta koronavaksinen.

Oppgitte interessekonflikter: Studien er utviklet av artikkelforfatterne, i samarbeid med Sveinung Arnesen og Cornelius Cappelen. Forskningen er del av prosjektet Opplevd risiko og etterlevelse av tiltak under koronapandemien (PANDRISK), og forskningen er finansiert av Trond Mohn stiftelse (prosjektnr. MS2020TMT08).Folk ble spurt om de var villige til å ta en vaksine som ennå ikke var testet for langtidsbivirkninger. Merk at de aktuelle vaksinene som tilbys i Norge, er forsvarlig testet for bivirkninger som kommer innen rimelig tid etter vaksinen blir satt. Det kan da være at noen flere er villige til å ta den faktiske vaksinen i dag, enn det som ble indikert i undersøkelsen i september. Eksperimentet ble gjort som del av de jevnlige spørreskjemaundersøkelsene til Norsk Medborgerpanel.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

OMRÅDEGJENNOMGANG AV LEGEMIDLER PÅ BLÅRESEPT

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!