Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Pandemien, kunnskapen – og helseministerens tenkning

Regjeringen kutter tilgang på ledende medisinske tidsskrifter når vi trenger det mest. Hvordan er det du tenker, helseminister Bent Høie?

Publisert: 2021-01-05 — 17.34 (Oppdatert: 2021-01-05 — 18.12)

Mette Kalager

Innlegg: Mette Kalager, lege, professor og fungerende leder Leger i Vitenskapelige Stillinger (LVS)
Kristin Kornelia Utne, lege i spesialisering i hematologi og leder av Yngre Legers Forening (Ylf)
Anne-Karin Rime, anestesilege, leder av Norsk Overlegeforening og visepresident i Legeforeningen

VI HAR ALDRI tidligere blitt presentert for så mye statistikk og så mange forskningsartikler som under pandemien. Verdien av forskning har blitt tydelig for alle – med oppdatert kunnskap fra de beste kildene.

Kristin Kornelia Utne

Via de fem store generell-medisinske tidsskriftene i verden – New England Journal of Medicine, The Lancet, JAMA, BMJ og Annals of Internal Medicine – og mange andre høykvalitetstidskrifter, kunne norske leger følge forskningen som ble gjort på behandling av koronapasienter.

Ett eksempel er at det ikke er nyttig å gi hydroksyklorokin til koronapasienter. Dette viser Verdens helseorganisasjon (WHO), som nettopp har oppdatert sin behandlingsretningslinje publisert i BMJ.

DEN VIKTIGSTE KILDEN.kutter regjeringen Folkehelseinstituttets budsjett og Helsebiblioteket som gir oss tilgang til den beste kunnskapen. Nå vil den ikke lenger være fritt tilgjengelig.

Helsebiblioteket har gitt fri tilgang til medisinske tidsskrifter og retningslinjer for hele Norge. I verdenssammenheng er Helsebiblioteket unikt. Det forhandlet frem avtaler på vegne av alle i landet, til en god pris. Helsebiblioteket er den viktigste kilden til oppdatert kunnskap som leger daglig bruker i pasientbehandling.

Se også: Regjeringen må redde Helsebiblioteket

MISTER GRUNNLAGET. Mange leger bruker Helsebiblioteket til å få rask og god oversikt over oppsummert forskning som systematiske oversiktsartikler og metaanalyser, oppdaterte retningslinjer og oppslagsverk. Biblioteket er derfor en viktig kilde til oppdatert og samlet informasjon til landets leger. Foreløpig er det ikke dette tilbudet som kuttes.

De fleste leger er ikke ansatt på universitetet, de er avhengig av Helsebiblioteket. Når tilgangen blir borte, kan verken lege eller pasient skaffe seg den beste og mest oppdaterte medisinske kunnskapen

Det vi ikke lenger skal ha, er fri tilgang til er den originale forskningen. Dette er forskningen som danner grunnlaget for retningslinjer og oppsummeringer. Naturlig nok blir denne forskningen publisert før retningslinjene, ofte flere år før. Det er denne leger lener seg på når nye behandlinger kommer eller når vi ikke har oppsummert kunnskap, som under koronapandemien.

GRADVIS FORVERRING. Tilbudet til Helsebiblioteket har gradvis blitt dårligere. I 2016 mistet vi tilgangen til Lancet, nå mister vi tilgangen til Annals of Internal Medicine, JAMA og BMJ. Av de fem store generelle medisinske tidsskriftene står vi nå igjen med ett, New England Journal of Medicine. Tidsskriftene bygger bro mellom forskning og medisinsk praksis.

Regjeringen har et uttalt mål om at alle medisinske tidsskrift skal være åpent tilgjengelig og betales av forskerne – ikke av leserne – slik det har vær tradisjon for, ifølge den såkalte plan S.

Det er mulig at kuttene ses i sammenheng med denne politikken. Selv om det er et nobelt mål at all forsking skal være fritt tilgjengelig og leserne ikke skal betale med abonnement, tar det tid før det er bygget opp slike strukturer. I mellomtiden er det avgjørende for norsk medisin at helsepersonell har fri tilgang til de beste medisinske tidsskriftene.

Se også: Ap vil bevare Helsebiblioteket

EKSTRAKOSTNADER. Forskere er helt avhengig av tilgang til mange tidsskrifter, og universitetene sørger for at de som jobber der, har tilgang til en rekke tidsskrifter, inkludert de «fem store».

Det er et tett samarbeid mellom universitetsbibliotekene og Helsebiblioteket. Når Helsebiblioteket ikke lenger gir tilgang, må Universitetsbiblioteket sørge for tilgang til sine ansatte. Dette vil derfor være en ekstrakostnad for universitetsbibliotekene, og tilgangen blir begrenset.

Universitetsbiblioteket betaler ikke lisens for alle norske leger og helsepersonell. Det har Helsebiblioteket gjort.

HVA ER TENKNINGEN? Det er en fare for at det eneste vi oppnår ved at Folkehelseinstituttet må kutte sine budsjetter, er at universitetsbibliotekene vil øke sine kostnader, med den merkostnaden at de fleste leger ikke lenger har tilgang.

De fleste leger er ikke ansatt ved universitetet, de er avhengig av Helsebiblioteket. Når tilgangen blir borte, vil verken lege eller pasient kunne skaffe seg den beste og mest oppdaterte medisinske kunnskap. Hvordan er det du tenker, helseminister Bent Høie?


Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Arnulf Heimdal 06.01.2021 08.41.52

    Lege

    Tenkningen bak dette egner seg nok ikke for offentliggjøring.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!