Pasienten er ikke viktigst i Helse-Norge, dessverre

Pasienten er dessverre ikke viktigst i Helse-Norge. Det viktigste er økonomi og lokalt selvstyre. Nasjonale retningslinjer er ikke avgjørende for hvordan pasienten behandles, rehabiliteres og følges opp – men geografi og budsjett.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Tommy Skar

Kronikk: Tommy Skar, generalsekretær i LHL Hjerneslag

KANSKJE KOMMER pasienten som nummer tre, om ikke tilfeldigheter som ferietid med redusert tilbud, eller at man mangler pårørende til å ta kampen for seg, spiller inn og drar man ytterligere ned på lista.

Er dette overdrevne, eller i verste fall grunnløse påstander? Vel, kanskje for noen diagnoser, men de oppleves – riktig nok karikert - som en del av virkeligheten på hjerneslag-området.

MEDALJENS TO SIDER. Jeg starter alltid med å rose norsk helsevesen og de fantastiske resultatene som oppnås, også innen slagbehandling. Jeg bruker blant annet årsrapporten til Norsk Hjerneslagregister.

Når jeg viser til at i Norge behandles 94 prosent av pasientene i slagenhet, 22 prosent får trombolyse og 84 prosent har fått dekket sitt hjelpebehov tre måneder etter slaget, fungerer det som en lykkepille på politikerne.

Helsepersonell – som vet at medaljen har to sider - er mer edruelige. Og for slagrammede som har kommet sent til sykehus, som ikke har fått rehabiliteringen som kunne ha gjort dem bedre til å gå, se eller snakke, eller som er ute av arbeidslivet – de som kjenner virkeligheten på kroppen – virker ikke rusmiddelet statistikk i det hele tatt. For en slagrammet som hatt fått livet sitt ødelagt, hjelper det ikke å referere til Folkehelseinstituttets statistikk om at flere overlever hjerneslag.

Det føles nesten som et nytt slag.

VINGLETE KURS. Jeg fortsetter å predike, for fortsatt å virke seriøs, at det tross alt går bedre; det går i riktig retning. Sannheten er at det går fremover, men hele sannheten er at det går både litt hit og litt dit, selv om retningen er fremover.

For en slagrammet som hatt fått livet ødelagt, hjelper det ikke å referere til Folkehelseinstituttets statistikk om at flere overlever. Det kan føles som et nytt slag

Det har i flere år vært en utvikling i retning av raskere innleggelse av pasienter med akutt hjerneslag. Denne utviklingen har nå, ifølge siste årsrapport til Norsk Hjerneslagregister som kom 1. oktober, stagnert, og andelen som innlegges innen fire timer, ligger på 44,8 prosent for 2019, mot 45,9 prosent i 2018.

Ifølge samme rapport svarer 75 prosent av de slagrammede at de har fått dekket sitt behov for trening, eller hadde ikke behov, tre måneder etter slaget. Resultatet for 2018 var 76 prosent. 75 prosent kan jo høres bra ut. Men er det virkelig bra at hver fjerde slagrammet ikke har fått dekket sitt behov for trening, som er så viktig i rehabiliteringen?

FORSKJELLENE. Ulike rapporter har i flere år dokumentert at det innen hjerneslag er forskjeller i prehospitale tjenester, i akutt behandling, i rehabilitering og i oppfølging. Et konkret eksempel fra årsrapporten til Hjerneslagregisteret, finner vi i kvalitetsindikator «K: Andel med innrapportert status tre måneder etter hjerneslaget». Her er det geografiske forskjeller fra 98 prosent på beste sykehus til 15 på dårligste.

Andre indikatorer viser lignende. Afasiforbundet har dokumentert at syv av ti kommuner selv svarer at de har mangelfull logoped-dekning, selv om 25 prosent av de slagrammede får afasi. Også innen forskning skårer de slagrammede dårlig: Ved en sammenligning av Forskningsrådets finansiering i 2019 med sykdomsbyrdetall (DALY) i Norge for en rekke sykdommer/helsekategorier for 2017, finner en at den største forskjellen mellom sykdomsbyrde og forskningsinnsats fortsatt er innenfor blant annet hjerneslag, jamfør Helse- og omsorgsdepartementets budsjettdokument for 2021.

UFULLSTENDIG PAKKE. Når vi tar opp forskjeller i behandling, rehabilitering og oppfølging av slagrammede, blir vi møtt med «pakkeforløp». Helseminister Bent Høie har ved å innføre pakkeforløp, gjort mer for slagrammede enn mange andre helseministre. Men: Pakkeforløpet er ikke hele svaret. Med «pakken» følger verken rettigheter eller penger.

Dessuten har implementeringen av pakkeforløp hjerneslag fase to, som omhandler rehabilitering og oppfølging kommunene, krasjlandet som følge av covid-19.

SE TIL DANMARK! Mitt og LHL Hjerneslags svar er blant annet å innføre den danske hjerneskaderehabiliteringsmodellen, som gjør at en tverrfaglig vurdering i spesialisthelsetjenesten blir førende for hvilke tilbud den slagrammedes kommune må gi.

  • Vi må få hjerneskadekoordinatorer.
  • Kommunene må få tilstrekkelig med fagkompetanse, som for eksempel logopeder.
  • Det må etableres tverrfaglig synsrehabilitering for pasienter med gjennomgått hjerneslag, fordi cirka 60 prosent av de slagrammede får synsproblemer mens synsutredning ikke en gang en del av det nasjonale tilbudet de får.

BLODIG ALVOR. Men hva svarer politikerne? At den danske hjerneskaderehabiliteringsmodellen går ut over det lokale selvstyre. Penger til bedre finansiering av etterkontroll finnes ikke, og så videre. Pakkeforløpet vil virke – til slutt.

Et gammelt uttrykk er «å spare seg til fant», et annet er at «mens gresset gror, dør kua». Ordtak og ordspill er morsomt. For mange slagrammede er det blodig alvor.

Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin 17/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS