Den usynlige pasienten

Mange er ikke friske nok til å manøvrere seg frem i «helsejungelen, og må bruke mye av hverdagen på å tilpasse seg fysisk, mentalt og sosialt. Løsningen kan være en helseveileder som jobber tett med bruker, fastlege og andre aktører i spesialist- og primærhelsetjenesten.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Merike Pallas

Kronikk: Merike Pallas, kreftsykepleier, FOU-koordinator og prosjektleder i Fosen helse IKS
Eirik Aronsen, leder for strategiske satsinger i Fosen helse IKS

I ÅREVIS HAR det vært skrevet og snakket mye om utfordringene i helse- og omsorgstjenesten. Vi får stadig høre at vi må jobbe annerledes fremover for å håndtere det økende presset på helsetjenesten.

I en hverdag der kommunene stadig merker dette presset, er det dessverre slikt at man ofte sparer på de områdene som ikke er lovpålagt, for eksempel i utvikling av helsetjenester og i forebygging av sykdom.

Eirik Aronsen

HELSEJUNGELEN. Det var derfor med stor interesse vi leste nevrolog Jana Midelfart Hoffs Legeliv-kommentar «Sånne som meg» i Dagens Medisin (14/2010). Hoff skriver at systemet hvor pasienten selv skal manøvrere i «helsejungelen», er mest for friske folk. Det finnes mange som ikke er friske nok for å klare dette. De bruker store deler av hverdagen på å tilpasse seg fysisk, mentalt og sosialt.

Pasienter i en akutt fase av en sykdom, som hjerneslag, har et avklart sykdomsforløp, og rehabiliteringstiltak integreres i dette. Det samme gjelder pasienter med kronisk sykdom i senere fase.

DE USYNLIGE. Slike systemer har man ikke for dem som er i ferd med å utvikle en kronisk sykdom – eller dem med kronisk sykdom i tidlig fase. Disse pasientene er usynlige for kommunale helsetjenester. Kommuner har riktig nok mange rehabiliterings- og forebyggende tilbud, men de fleste er tilknyttet avgrensede målgrupper. Hvis man ikke er gammel eller syk nok, og ikke tilhører særlige sårbare grupper, har man kun en hardt presset fastlegetjeneste å forholde seg til.

Dette kan føre til at pasienter med kroniske sykdommer som er utredet og ferdigbehandlet i sykehus, men ikke er friske, kan føle seg ganske alene med sine helseutfordringer. De kan miste motivasjonen, medisinbruket øker, rehabiliteringspotensialet reduseres og behovet for helsetjenester øker.

FOREBYGGINGSSTRATEGI. I Fosen helse IKS, som er Fosen-regionens samfunnsutviklingsaktør innen helsetjenester, forsøker vi å tenke innovativt rundt tjenesteutviklingen for våre eierkommuner. Som et ledd i vårt strategiske arbeid med å tenke forebygging, har vi satt i gang et prosjekt hvor vi tilbyr kronisk syke mer helhetlig oppfølging i kommunen, samtidig som fastlegene avlastes med oppgaver som ikke krever legekompetanse.

I prosjektet er det etablert en tjeneste ved kommunenes fem legekontor som vi har valgt å kalle Helseveiledning. Målgruppen for tjenesten er nettopp de brukerne Hoff omtaler i sin artikkel; pasienter som er i fare for å utvikle en kronisk sykdom, men som fortsatt kan forebygge dette – og de som kan begrense utvikling av en sykdom.

Hvis vi overser «de usynlige pasientene» i dag når de ikke er syke nok, kan de bli svært synlige i morgen når de trenger omfattende hjelp til pleie og omsorg

En viktig målgruppe er dem som allerede har fått rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og som trenger oppfølging og rehabilitering i kommunen. Vi prøver ut tjenesten i samarbeid med Unicare Helsefort.

HELSEFAGLIG STØTTE. Samarbeidet innebærer at alle brukere i regionen som behandles ved Helsefort for fedme, kroniske smerter eller kronisk utmattelse (CFS/ME), tilbys oppfølging av helseveileder i kommunen. Denne helseveilederen jobber tett med brukeren, fastlegen og andre aktører i både spesialist- og primærhelsetjenesten for å sikre at brukeren ikke faller mellom flere stoler. Helseveilederen motiverer brukeren og gir helseinformasjon og råd. I tillegg hjelper helseveilederen brukeren med å planlegge rehabilitering i kommunene, og med å tilpasse eksisterende tilbud til den enkeltes liv.

Vi har troen på at den enkelte i stor grad kan forbedre sin egen situasjon. Samtidig vet vi at det er vanskelig å gjennomføre alene, uten helsefaglig støtte.

FASTLEGENS ROLLE. Det brukes store ressurser på å utrede helseutfordringer og iverksette gode tiltak. Denne siden av rehabiliteringsprosessen er karakterisert av stor faglig tyngde. Pasienter får gode forklaringer, mye kunnskap og gode råd. Hjemme står de alene, med mindre det er behov for konkret medisinsk oppfølging av fastlegen.

Alle som er intervjuet i prosjektet, er fornøyd med den rollen fastlegen har i deres rehabiliteringsprosess. Rollen innebærer den medisinske siden av helseproblemer samt «å ta tak i ting», ved å starte opp en prosess og henvise til utredning i spesialisthelsetjenesten eller direkte til rehabiliteringsinstitusjon. Ingen av de spurte forventer imidlertid at fastlegen deltar i deres rehabiliteringsprosess eller holder dem i hånden når de prøver å endre sin livsstil. Aktiv støtte blant familie og nære venner oppleves også problematisk. Informanter mener at støtten er der, men at familien eller venner ikke ønsker å endre sine egne liv.

Vi mener at den faglige ubalansen i rehabiliteringsarbeidet og tomrommet i tjenestetilbudet der pasienten trenger det mest – i gjennomføringsfasen – kan ha store helsekonsekvenser for den enkelte – og økonomiske konsekvenser for samfunnet. Vi må ha rette søkelyset mot dagens usynlige pasienter. Overser vi dem i dag når de ikke er syke nok, kan de bli svært synlige i morgen når de trenger omfattende hjelp til pleie og omsorg.

Interessekonflikt/disclaimer: Fosen helse IKS er Fosen-regionens samfunnsutviklingsaktør innen helsetjenester, og samarbeider i dette prosjektet med rehabiliteringssenteret Unicare Helsefort. Unicare er et av Norges største private helseforetak og leverer tjenester innen rehabilitering, rus og avhengighet, boliger, avlastning og BPA. Unicare Helsefort er en del av tilbudet i spesialisthelsetjenesten i Trøndelag og Møre og Romsdal og arbeider i tverrfaglige spesialiserte team med kunnskapsbaserte metoder.

Dagens Medisin 17/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS