Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

TAR FORBEHOLD: Trygve Holmøy, overlege ved Ahus, sier det er en vanskelig oppgave skille mellom tilfeldige assosiasjoner og reelle funn i denne typen studier. 

Foto: Per Corneliussen

Kan én spesiell tarmbakterie føre til flere tilbakefall hos barn med MS? Tja, sier norsk MS-lege

En amerikansk studie som har undersøkt tarmbakterier hos barn med multippel sklerose (MS), finner at mange bakterier i Blautia-slekten kan være forbundet med høyere tilbakefallsrisiko. Men Trygve Holmøy ved Ahus advarer om fallgruver i dette populære forskningsfeltet. 

Publisert: 2020-09-28 — 06.00 (Oppdatert: 2020-09-28 — 12.57)

Studien ble presentert av Mary Horton ved University of California under den virtuelle ACTRIMS/ECTRIMS-konferansen MS Virtual.

Horton og kollegene ville finne ut om det er sammenheng mellom tarmmikrobiota og sykdomsaktivitet hos barn med MS (pedMS).

Norske eksperter oppsummerer siste nytt fra kongressen på DM Arena Digital: Post ECTRIMS/ACTRIMS og MS-behandling etter covid-19, den 30. september. 

Det er velkjent at tarmmikrober kan påvirke immunforsvaret til verten og at disse kan endres. Flere nyere studier antyder også at sammensetningen av tarmmikrobiota kan bidra til utviklingen av MS, men det er lite kunnskap om hvordan disse tarmbakteriene påvirker sykdomsforløpet.

Dr. Mary Horton presenterte forskergruppens funn under MS virtual.

Foto: skjermbilde

Undersøkte avføringsprøver
For å finne ut dette, undersøkte den amerikanske forskergruppen avføringsprøver fra 53 barn som hadde en sykdomsdebut før fylte 18 år. 72 prosent av studiedeltakerne var jenter og ved innsamling av data var gjennomsnittsalderen 15,5 år og det var i snitt 1,1 år siden sykdomsdebut.

Mindre enn halvparten (45 prosent) hadde ett tilbakefall og 30 prosent hadde mindre enn ett tilbakefall i løpet av oppfølgingsperioden på 2,5 år. 91 prosent av deltakerne brukte immunmodulerende behandling i studieperioden.

Største av sitt slag
I sin konklusjon trekker forskerne særlig frem tilstedeværelsen av Blautia stercoris-bakterien forbudet med høyere tilbakefallsrisiko.

Det er også mulig, kanskje til og med sannsynlig, at mikrotomer påvirkes av immunmodulerende MS-behandling.
Trygve Holmøy, overlege Ahus

Studien er den største av sitt slag innen MS, men forskerne tar likevel forbehold og skriver at funnene må replikeres.

«Imidlertid har Blautia stercoris-bakterien vært koblet til sykdomsaktivitet i andre sykdommer, som systemisk lupus erythematosus», skriver de.

Advarer om fallgruver
Trygve Holmøy, overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus) har selv forsket på tarmbakterier hos MS-pasienter. Han sier til Dagens Medisin at studien er interessant, men:

– Det er mange fallgruver innenfor dette populære forskningsfeltet.

– Antallet arter i vårt naturlige mikrobiom er svært stort, og variasjonen mellom individer er også betydelig. Det er derfor en vanskelig oppgave skille mellom tilfeldige assosiasjoner og reelle funn, påpeker han, og sier dette særlig gjelder studier som denne, der forskerne ikke tester en forhåndsdefinert hypotese, men leter etter assosiasjoner i hele mikrobiomet.

– Som forfatterne selv påpeker krever funnet replikasjon. Det er også mulig, kanskje til og med sannsynlig, at mikrbiomet påvirkes av immunmodulerende MS-behandling. Dette må undersøkes før man eventuelt kan konkludere med en årsakssammenheng mellom mikrobiomet og forløpet av MS-sykdommen, sier han.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

DM Arena digital post EASD - følg arrangementet her!

STATSBUDSJETTET 2021

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!