Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

HELSEVALGET: Arbeiderpartiet går til valg på å styrke finansieringen av samhandlingen mellom kommune og sykehus og skrote innsatsstyrt finanisering av psykiati- og føde- barselomsorgen. Ingvild Kjerkol lover også mer penger til helsevesenet som helhet.

Foto: Anne Grete Storvik

Ap vil hente tilbake helsesekretærene og sette på bremsen på Akson-prosjektet

Fredag legger Arbeiderpartiet frem sitt partiprogram. I dette lanserer de samhandlingsreformen 2.0, som de mener er svaret på utfordringene som ligger i sjiktet mellom sykehusene og kommunene.

Publisert: 2020-09-24 — 00.00 (Oppdatert: 2020-09-24 — 13.32)

– Vi kommer til å finansiere helsevesenet bedre enn dagens regjering, det vil både dem som har behov for hjelp og de som jobber i helsevesenet merke. Blant våre hovedprosjekter er å bygge ut psykisk helsevern og gjøre den delen av helsevesenet mer tilgjengelig. I tillegg vil vi få overgangene fra sykehus til hjemmet til å fungere bedre enn i dag, sier Ingvild Kjerkol, Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson til Dagens Medisin.

– Potensialet er tatt ut
Når Arbeiderpartiet fredag legger frem sitt partiprogram for 2021-2025, ligger «samhandlingsreformen 2.0» helt sentralt i helsepolitikken.

Ingvild Kjerkol mener potensialet i vridningen fra døgn- til dagbehandling er tatt ut, og viser til at mange sykehus sliter med lange køer, samtidig som står Norge overfor en eldrebølge som vil kreve mye av det kommunale tjenestetilbudet.

– Vi må sette inn støtet de neste årene, for de pasientene som trenger helsetjenesten mest. Helsekøene ble redusert av overgangen til dagbehandling og de siste årene har vi ikke hatt samme økning i antallet eldre. Men nå kommer eldrebølgen for fullt og vi burde ha kommet lenger i å planlegge for det. De siste årene har Bent Høie og regjeringen levert kuttbudsjetter som ikke tar høyde for økte behov eller kostander. Vi vil øke sykehusbudsjettene litt mer enn den demografiske utviklinga, forteller Kjerkol.

Ansiktsløft i fire punkter
Samhandlingsreformen var det Jens Stoltenbergs andre regjering, med helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i spissen, som i sin tid sto for.

Den trådte i kraft i januar 2012 og gir kommunene ansvaret for å sørge for sine borgeres behov for helsetjenester, uavhengig av om tjenestene skal leveres av kommunal omsorgstjeneste eller av statlige sykehus. 

Samhandlingsreformen har ikke fungert etter hensikten fordi kommunene ikke har vært i god nok stand til å ta imot pasientene som blir skrevet ut fra sykehus.
Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Ap

Samhandlingsreformen 2.0 vil ha fire forbedringspunkter i forhold til samhandlingsreformen fra 2012. For det første vil Ap endre på hva som måles og premieres i sykehusene.

– Samhandlingsreformen har ikke fungert etter hensikten fordi kommunene ikke har vært i god nok stand til å ta imot pasientene som blir skrevet ut fra sykehus, sier hun og viser til en studie fra Universitetet i Oslo, som viser at den samlede liggetiden til en pasient har økt for noen sykdommer, ikke blitt kortere, hvis man måler hele pasientløpet.

Les også: Studie: Tidlig utskriving gir høyere dødelighet

– Vi ønsker derfor å endre på måling og styring knyttet til hele pasientløpet, ikke bare den tiden pasienten ligger på sykehuset. Pasientene skal oppleve å møte én helsetjeneste, selv om det er kommunen som har ansvar for noe og staten for noe annet, sier Kjerkol.

Vil ta tilbake helsesekretærer og portører
For å få til dette, trengs det mer støttepersonell i sykehusene, mener Ap, og kommer dermed inn på punkt to i forbedringsprosjektet:

– Nå er sykepleierne de viktigste forløpskoordinatorene og vi hører stadig at helsepersonell må gjøre mer og mer administrative oppgaver, fordi disse yrkesgruppene er blitt «effektivisert bort.». Vi trenger mer støttepersonell, som helsesekretærer og portører, slik at helsepersonell kan bruke tiden sin på pasientene.

– Kommer det friske midler til flere ansatte, eller må sykehusene ta det av egne budsjetter?

– Det må man finne rom til som eier av sykehus, gjennom oppdragsbrevene. Sykehusene kommer til å få økt sin ramme ut over de demografiske endringene, så dette blir en viktig del av oppdragsbrevet og måten vi styrer sykehusene på.

Setter en fot i bakken med Akson
I Aps helseprogram ligger det også inne en ikt-satsing som gjør at man kan kommunisere på tvers av nivåer i helsetjenesten.

LES OGSÅ
Opphetet Akson-debatt – fortsatt steile fronter

– Det beste eksempelet er pasientens legemiddelliste, som bare blir utsatt og utsatt under dagens regjering, sier Kjerkol.

Akson er en omstridt journal- og samhandlingsløsning for kommunene som Direktoratet for e-helse anbefaler.

Les Dagens Medisins artikler om Akson og Én innbygger, en journal her

– Hva vil Ap at skal skje med Akson-prosjektet?

– Vi mener det viktigste med Akson er å ta en fot i bakken og sikre at det blir en anskaffelse av en åpen løsning som gir muligheter for en trinnvis framdrift. Sånn som Akson står i dag, er ikke gjennomføringsstrategien troverdig. Det er bare Direktoratet for e-helse som tror på det, da har man dårlige odds for å lykkes. Det som haster mest er gode samhandlingsløsninger, som pasientens legemiddelliste. Samtidig må vi se an hvordan implementeringen av Helseplattformen går i Helse Midt-Norge, som har kommet lenger i anskaffelsen. Det som har skjedd med Akson er at kompleksiteten og varigheten har altfor stor risiko, og den valgte løsningen tror verken aktørene i helsetjenesten eller leverandørene på. Her må man jobbe med å redusere risiko og ha en gjennomføring som det går an å lykkes med. Men målet er alle enige om. Vi trenger en bedre infrastruktur og enklere ikt-løsninger for å lette arbeide til fagfolkene i helsetjenesten.

Kommunale helseledere inn i sykehusstyrene
Til slutt vil Arbeiderpartiet sette av egne samhandlingsmidler i helseforetakene og innføre lovendringer som gir kommuner reell innflytelse på sykehusenes prioriteringer.

LES OGSÅ
Høies helseløfter: Gap mellom retorikk og ambisjoner

– Vi har fått en rekke innspill til hvordan kommunehelsetjenesten kan bli mer involvert i sykehusene. For eksempel kan helseledere i kommunal sektor bli med i styrearbeidet i de lokale sykehusene eller helseforetakene, slik at begge parter kan få en bedre forståelse av hele pasientforløpet, sier Kjerkol, men lover samtidig dedikerte midler knyttet til samhandling.

– Hvis deler av sykehusenes budsjett ikke kunne brukes utenat de lokale kommunenes går med på det ville det tvinge sykehusene til å satse mer på tjenester som lå mellom sykehus og kommuner. Vi har gode eksempler på samhandlingsløsninger, for eksempel i Tromsø, der de har utviklet pasientsentrert helsetjenesteteam.

Trekker frem Tromsø-prosjekt
De pasientsentrerte teamene i Tromsø sørger for at eldre med mange diagnoser får medisinlister og epikriser som henger sammen. Samtidig er spesialister fra sykehusene med ut i kommunene for å sikre at den kommunale helsetjenesten har kompetansen til å følge opp pasientene hjemme.

Kjerkol peker på resultater som viser at Tromsø-prosjektet har ført til 10 prosent færre øyeblikkelig hjelp-innleggelser, 32 prosent færre øyeblikkelig hjelp-liggedager og 43 prosent redusert dødelighet etter seks måneder. 

Resultatene er publisert i en artikkel i BMC Health Services Research 

– Slike arbeidsmetoder, som er utviklet på gulvet av fagfolk, har i dag bare kortvarig prosjektfinansiering. Vi må gi dem bedre kår gjennom at økonomien støtter opp om den måten å jobbe på og at det ikke blir noen diskusjon om hvem som skal ta regninga.

– Hva skiller dette fra Bent Høies helsefellesskaper?

– Helsefellesskapene er en ny møtearena, men det er jo de samme avtalene og arbeidsfordelingen som fortsatt skal gjelde. Det kan sikkert være fint å fortsette å møtes i helsefellesskap, men vi vil gi dem sterkere verktøy til å lykkes med jobben, gjennom både økonomi, lovendringer og hvordan kvalitet og pasientforløp måles. Vi vil gå fra en «møteromsreform» til reelle verktøy og muligheter for å lykkes. 

Vil fjerne innsatsstyrt finansiering i psykiatrien
Ut over samhandlingsreformen 2.0 vil Aps helsepolitiske partiprogram inneholde disse punktene:

  • Likeverdige helsetjenester over hele landet, uavhengig av egne ressurser.
  • En konkret helsepolitikk som bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller, der hver enkelt sin helse blir et ansvar for fellesskapet.
  • En økt kapasitet i sykehusene gjennom å redusere bruken av markedsmodeller til fordel for tillit til helsepersonell. Ap vil også ta ned andelen innsatsstyrt finansiering og ta den vekk innen psykisk helse og rus og føde- barselomsorg. 
  • Styrke den nasjonale helseberedskapen, akuttmedisin i helse landet, legemiddeltilgang og utstyr som er nødvendig i en helsekrise.
  • En styrking av psykisk helse og rus, både når det gjelder akutthjelp og lavterskeltjenester. Det skal være mulig å få hjelp også uten en diagnose.
  • En eldreomsorg som sikrer en helhetlig behandling og trygghet for eldre som har mer enn en diagnose eller sykdom.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!