Metodisk skråsikkerhet
Hvis prosjektet bare hadde studert forskjeller i overlevelsen mellom høyt og lavt utdannede kvinner – og entydig konkludert med behandlingsforskjeller – ville Per-Henrik Zahls kritikk ha vært berettiget.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Innlegg: Bjørn Møller, statistiker/Ph.D. og avdelingsleder ved Registeravdelingen, Kreftregisteret
Harald Weedon-Fekjær, statistiker/Ph.D. ved Oslo Centre for Biostatistics and Epidemiology (OCBE), Oslo universitetssykehus (OUS)
I DAGENS MEDISIN går seniorforsker Per-Henrik Zahl gjentatte ganger ut mot forskningen på kreftoverlevelse for ulike sosioøkonomiske grupper blant unge kvinner. Han oppsummerer kritikken med å liste opp fire mulige feilkilder; lead time-bias, lengt time-bias, ulikheter i fertilitet og stadiemigrasjon.
Hvis prosjektet bare hadde studert forskjeller i overlevelsen mellom høyt og lavt utdannede kvinner, og entydig konkludert med behandlingsforskjeller, ville Zahls kritikk ha vært berettiget. Men som forskingsartikkelen påpeker, har overlevelsen blant dem med avansert brystkreft stått stille for kvinner med lav utdanning i perioden fra 2000 til 2015, tross innføring av en rekke nye behandlinger, mens den har økt betraktelig for dem med høy utdanning.
FEILSLÅTT BELÆRING. I lys av dette virker Zahls belæringer misforstått – og lite treffende.
Zahls enkle løsning på lead time-bias er å studere mortalitetsrater i stedet for kreftoverlevelse. Utfordringen med å studere mortalitetsrater, er at de er en kombinasjon av kreftforekomst og kreftoverlevelse. En nedgang i ratene kan enten skyldes lavere forekomst, via for eksempel endrede fertilitetsmønster, eller forbedret behandling.
En bedre tilnærming, er som Trewin-Nybråten og medarbeidere gjør, å tolke de epidemiologiske målene; insidensrater, mortalitetsrater og relativ overlevelse i sammenheng.
FEILKILDER. Videre er det lite som tyder på at length time-bias er et stort problem, da studien ser på kvinner under screeningalder med metastatisk sykdom. Hvis fertilitet skal forklare funnet om bedret overlevelse blant dem med høy utdanning, må både fertilitetsmønsteret være en sterk prognostisk faktor blant de med allerede metastatisk sykdom, og det må ha vært store endringer i fertilitet mellom lavt og høyt utdannede over den relativt korte tidsperioden. En sensitivitetsanalyse med antakelser om størrelsen på aktuelle parametre kan benyttes for å belyse hvorvidt det er grunn til å bekymre seg for denne faktoren.
Siste feilkilde er stadiemigrasjon. En slik migrasjon som Zahl antar hvor flere tilfeller med lavere stadium nå skulle blitt opp-staget skulle resultert i en påfølgende økning i insidensratene av metastatisk kreft, noe vi ikke ser (ikke-publiserte data basert på materialet i Special Issue-delen av Cancer in Norway 2018).
NATURLIG STEG VIDERE. At overlevelsen for de unge med avansert brystkreft kun har økt for dem med høy utdanning, tross moderne behandling, kombinert med en større nedgang i mortalitetsratene for denne utdanningsgruppen, peker i retning av forskjeller i helsetjenesten.
Å tolke de epidemiologiske målene; insidensrater, mortalitetsrater og relativ overlevelse i sammenheng, er en bedre tilnærming
I studien har Trewin-Nybråten og medarbeidere ikke sett direkte på hvorvidt det er forskjeller i hvordan høyt og lavt utdannede blir utredet og behandlet.
Dette vil være et naturlig videre steg for å adressere mulig sosioøkonomiske forskjeller blant kreftpasienter.
Ingen oppgitte interessekonflikter
