Har vi innført PSA-screening?

Bruken av PSA-prøven (prostata-spesifikt antigen) som metode for tidlig påvisning av prostatakreft har gjennom mange år vært omdiskutert i helsetjenesten. Oppfatningene blant klinikere har variert betydelig – fra de som har argumentert for generell PSA-screening, til de som har ønsket en svært restriktiv bruk. Utfordringen har vært å finne en hensiktsmessig balanse mellom potensiell nytte og risiko for overdiagnostikk og overbehandling.

Prostatakreft er i dag den vanligste kreftformen blant menn i Norge. I perioden 2020–2024 ble det diagnostisert rundt 5 000 nye tilfeller årlig (5 207 i 2024), tilsvarende om lag 26 prosent av alle krefttilfeller hos menn. Median alder ved diagnose er 70 år.

Diagnostikken av prostatakreft har gjennomgått betydelige endringer de siste årene. Overgangen fra transrektale til perineale biopsier, innføring av MR av prostata i utredningen og økt bruk av målrettede fremfor systematiske biopsier har bidratt til mer presis diagnostikk. Det foreligger imidlertid ennå ikke langtidsstudier som fullt ut dokumenterer effekten av disse endringene.

PSA-testing er fortsatt inngangsporten til videre utredning av prostatakreft. Spørsmålet er derfor hvordan testen bør brukes på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Gjeldende anbefalinger for PSA-testing

Nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft anbefaler følgende prinsipper:

• Menn uten symptomer som ønsker undersøkelse for prostatakreft, bør tilbys PSA-test og digital rektal eksplorasjon (DRE) som del av en individuell, risikotilpasset strategi for tidlig påvisning.

• Beslutning om PSA-testing bør tas i samråd med lege, basert på nøktern informasjon om både fordeler og ulemper.

• PSA-testing anbefales ikke hos menn med forventet levetid under 10–15 år som ikke er kandidater for kurativ behandling.

• PSA-testing er som hovedregel ikke aktuelt hos menn under 50 år uten risikofaktorer (hereditet, kjent genfeil eller afrikansk opprinnelse), eller hos menn over 80 år.

Tall fra Haukeland universitetssjukehus viser at nær 90 prosent av PSA-analysene utføres i primærhelsetjenesten, og at 21 prosent tas hos menn under 50 år eller over 80 år. Bruken har vært relativt stabil over tid.

Tolkning av PSA-verdier

Det finnes ingen biologisk terskelverdi for PSA som entydig skiller mellom klinisk signifikant og ikke-behandlingstrengende prostatakreft. Ifølge pakkeforløpet for prostatakreft skal henvisning til videre utredning vurderes ved forhøyet PSA bekreftet i to målinger med minst tre ukers mellomrom.

I 2025 ble det innført reviderte aldersjusterte referanseverdier for PSA. Dette har i praksis skapt noe forvirring. Handlingsprogrammet opererer med anbefalte aksjonsgrenser for risikovurdering og henvisning hos symptomfrie, spreke menn med forventet levetid på minst 10–15 år. Referanseverdier, derimot, beskriver forventede normalverdier i en aldersjustert befolkning og er ikke i seg selv henvisningsgrenser.

Screening eller opportunistisk testing?

Det er ikke innført nasjonal PSA-screening i Norge. Den PSA-testingen som i dag gjennomføres, beskrives best som opportunistisk eller såkalt «villscreening». Handlingsprogrammet har som mål å gi tydeligere rammer for denne praksisen og bidra til mer rasjonelle og kunnskapsbaserte valg.

Parallelt pågår et pilotprosjekt ved Akershus universitetssykehus (Ahus) med organisert, risikovurdert PSA-testing. Hensikten er å skaffe bedre forskningsgrunnlag for å vurdere effekten av organisert testing som alternativ til opportunistisk PSA-bruk.

Pilotprosjektet benytter moderne diagnostikk med MR og målrettede biopsier og er i tråd med anbefalinger fra EU-rådets ekspertgrupper. Disse fremhever risikobasert testing av utvalgte grupper fremfor generell befolkningsscreening, med mål om å redusere prostatakreftdødelighet samtidig som ulemper begrenses.

Oppfølging og avslutning av testing

For friske menn med forventet levetid over 10–15 år gir handlingsprogrammet også føringer for oppfølging. PSA-testing bør ikke gjentas ubegrenset. I aldersgruppen 70–79 år anbefales individuell vurdering.

Ingen oppgitte interessekonflikter