Systemet trenger en oppgradering

Innlegg: Cecilie Kingston, medisinstudent ved UiO og aktivt medlem i Universities Allied For Essential Medicines (UAEM)
Johanne Ligaard, LIS1 ved Volda Sjukehus og aktivt medlem i UAEM

VI ER GLAD for at Karita Bekkemellem i sitt svar på vår kronikk mener at også Legemiddelindustrien er opptatt av rettferdig global fordeling av vaksiner, og at enkelte farmasøytiske selskap ikke vil søke profitt på den viktige vaksinen mot koronaviruset. Men global tilgang på vaksiner kommer ikke av seg selv.

Strategien for vaksineutvikling under pandemien må preges av økt åpenhet, økt samarbeid og mindre fokus på inntjening – og målet må være at disse prinsippene kan bli en ny modell for legemiddelutvikling.

HOPPER OVER DETALJER. Bekkemellem viser igjen til pneumokokkvaksinen, men hopper over viktige detaljer. Takket være vaksinealliansen GAVI og stabile offentlige donasjoner (blant annet fra Italia, Canada og Norge) har det vært mulig å lage et program som finansierer vaksinering mot pneumokokker  i de fattigste landene. I mellominntektsland, som ikke kvalifiserer til GAVI-støtte, har kun halvparten av landene innført vaksinen. Millioner av barn forblir dermed ubeskyttet. I disse landene utgjør pneumokokkvaksinen i gjennomsnitt 34 prosent av det totale vaksinebudsjettet  (s. 7), i enkelte land opp til 66 prosent.

SAMFUNNSPRESS. Det er bekymringsfullt hvis dette, ifølge Bekkemellem, er et «utmerket eksempel» på global tilgjengelighet av en vaksine. Vi vil også få minne om den mangeårige kampen og det sterke samfunnspresset fra blant annet GAVI selv, og Leger uten grenser, som resulterte i at Pfizer og GSK senket prisen på pneumokokkvaksinen i lavinntektsland til nå under 10 prosent av prisen for den samme vaksinen i USA.

Som det også blir nevnt, finnes det nå en malariavaksine i pilotfase i tre afrikanske land. Dette er svært gode nyheter, men endrer ikke det faktum at det er en enorm skjevfordeling i forskning og ressursbruk på sykdommer som rammer vestlige land i motsetning til sykdommer som hovedsakelig rammer lav- og mellominntektsland.

KRAFTIG FORENKLING. En rapport fra 2002 viser at av alle nye legemidler utviklet mellom 1975 og 1999 var kun 1,1 prosent mot tuberkulose og tropiske sykdommer, selv om disse utgjør 11,4 prosent av den globale sykdomsbyrde (s. 5). 

Når Bekkemellem mener at vi har lite til overs for legemiddelindustrien er dette en kraftig forenkling, og vi tillater oss derfor å male et mer nøyaktig bilde. Det er allment kjent at legemiddelindustrien er en privat industri som er drevet av kommersielle insentiver. Problemet er systemisk. Det er klart at et legemiddelselskap ønsker utbytte på investeringen etter 30 års forskning på potensielle legemidler. Konflikten oppstår når dette medfører så høy pris at de som vaksinen er laget for ikke får tilgang. Da har systemet sviktet. 

Dagens markedsbaserte system for legemiddelutvikling legger ikke nok til rette for å løse globale helseutfordringer. Det ser lovende ut for malariavaksinen, men det finnes dessverre mange tilfeller av det motsatte, grunnet manglende insentiver i markedet. Chagas sykdom er et eksempel, en neglisjert sykdom som rammer 6 millioner mennesker og årlig forårsaker 14.000 dødsfall. Befolkningen som er rammet utgjør ikke et betalingsdyktig marked, noe som er sammenfallende med at det ikke har kommet ny behandling mot sykdommen på 50 år (s. 7). 

GLOBALT SYSTEM. Vi trenger et globalt system som sikrer økt åpenhet og samarbeid på tvers av landegrenser, og på tvers av offentlige, ideelle og private aktører. Norge må støtte opp om alternative mekanismer for forskning og utvikling, ved for eksempel å implementere de konkrete tiltakene som ble utarbeidet av et FN-oppnevnt ekspertpanel i 2016. 

«Det kan fort bli en «alles kamp mot alle» for å få den vaksinen. Derfor er det viktig at landene står sammen», sier Høie i en artikkel i NRK.

Den aktuelle covid-19-pandemien har satt systemet på prøve, og Helseministerens poeng illustrerer utmerket at det er på høy tid med en oppgradering. Et lite steg på veien er WHOs resolusjon om covid-19 som tilstreber økt tilgang på helseteknologien under pandemien.  Vi mener denne pandemien kan bli anledningen til å utvikle globale, bærekraftige mekanismer som sikrer tilgangen til livsviktige vaksiner og legemidler. 

FORPLIKTELSE. Flere milliarder kroner investeres nå med statlig støtte i vaksineutvikling og -distribusjon over hele verden.

Med denne støtten må det følge en forpliktelse til å gjøre det ferdige produktet tilgjengelig for de som trenger det mest, både økonomisk og geografisk.

Ingen oppgitte interessekonflikter