Fremtidig drift av ambulansehelikoptre
Må Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) drifte helikoptre for å kunne forske?
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Innlegg: Ole Magnus Filseth, klinikkoverlege ved akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge
TIDLIGERE FORSKNINGSSJEF i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Erik Zakariassen, har hevdet i Dagens Medisin at datterselskapet Norsk Luftambulanse (NLA) må fortsette som operatør på statens regning for at SNLA skal kunne opprettholde forsknings- og utviklingsarbeid.
PRIVAT ELLER STATLIG? Verken fagfolk i luftambulansetjenesten eller SNLA ønsker å videreføre anbudsregimet slik det har vært praktisert til nå. SNLA vil overta driften av alle norske ambulansehelikopterbaser, forby offentlig overtakelse (1) og sentralisere den medisinske styringen av avansert prehospital behandling til ett senter i Norge (2).
Medisinske ledere ved nordnorske luftambulanse-baser vil ha statlig overtakelse. Vi mener at tjenesten må desentraliseres til helseregionene og i utvikles i nært samarbeid med fagfolk og ledelse i helseforetakene og i regionene.
AKTIV MARKEDSFØRING. Staten har fullfinansiert luftambulansetjenesten siden 1988, og private firma som NLA, Lufttransport og Airlift har operert ambulansehelikoptrene på kontrakt fra staten. SNLA har drevet aktiv markedsføring gjennom sitt eget medlemsblad Magasinet, i sosiale og konvensjonelle massemedier, og ved dørsalg, telefonsalg og postutsendelse til bedrifter og privatpersoner. Dette er kanskje noe av årsaken til at store deler av offentligheten har oppfattet at det er NLA, og ikke staten, som har stått for den nasjonale luftambulansetjenesten.
Konkurrerende selskaper har sannsynligvis fløyet inn millionbeløp til SNLA/NLA, donert av fornøyde pasienter og pårørende. Overskuddet har blant annet blitt brukt til forskning i regi av SNLA.
FRI OG UAVHENGIG FORSKNING? Zakariassen og mange andre dyktige forskere har drevet forskningsprosjekter med støtte fra SNLA. Noen prosjekter har mottatt støtte uten krav om endring av protokoller, i andre tilfeller har SNLA påvirket protokollene, eller SNLA har på eget initiativ drevet oppdragsforskning.
Selv mottok jeg i årene 2003–2006 forskningsstipend fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). Som stipendiat kunne jeg drive fri og uavhengig forskning, uten krav om endring av protokoll eller forventning om uniformering ved offentlige opptredener. Jeg kjølte ned og varmet opp griser i narkose. Det er svært sjelden at slik forskning umiddelbart redder liv. Med rette satte LHL aldri noe «redder liv»-stempel på forskningen min.
Markedsføring av egne forskningsresultater har nok de beste hensikter. Inntjente midler som er skaffet på denne måten, kan ha som pris at det stilles spørsmål om hvorvidt SNLA står bak fri og uavhengig forskning
OPPDRAGSFORSKNING. Ett eksempel på oppdragsforsking fra SNLA er innføring av slagambulanse med CT-maskin i Østfold, etter mønster fra storbyområder på kontinentet. Det ble påvist at anestesileger kan læres opp til å betjene CT-maskinen og gi trombolyse. SNLA presenterte dette som en verdenssensasjon, og et skritt på veien til å innføre slaghelikopter med CT-maskin. Til dette formålet er kun mellomstore helikoptre, som AW 139, egnet, og selv dette helikopteret mister flerbruksmuligheter med 350 kg ekstra vekt.
Selgere for SNLA har banket på i nabolag i Tromsø med budskapet om at «snart kommer slaghelikopteret». Det er tvilsomt om mobile slagenheter blir et tilbud utenfor Oslo-området.
Markedsføring av egne forskningsresultater har nok de beste hensikter. Inntjente midler som er skaffet på denne måten, kan ha som pris at det stilles spørsmål om hvorvidt SNLA står bak fri og uavhengig forskning.
TROVERDIGHET? SNLA og LHL har begge drevet «tung» medisinsk virksomhet i privat regi. SNLA vil ha monopol og forbud mot offentlig drift. LHL har lagt ned Feiring-klinikken etter at det offentlige tilbudet innen hjertekirurgi dekket behovet. Nå er det planer om at Akershus universitetssykehus skal overta driften av LHL-sykehuset på Gardermoen. Dette skjer uten at LHL hevder at egen sykehusdrift er en forutsetning for å drive forskning og utvikling.
Med statlig overtakelse vil SNLA tape inntekter fra den offentlig finansierte driften, og muligens fra publikum, ved at ambulansehelikoptrene ikke lenger kan knyttes direkte til stiftelsen. SNLA kan likevel som andre ideelle organisasjoner knytte til seg leger og operativt personell på hel- eller deltid. Uten drift av ambulansehelikoptre vil sannsynligvis troverdigheten til SNLA som forskningsinstitusjon øke.
Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har 25 års erfaring som helikopterlege på ambulansehelikopterbaser i Brønnøysund, Evenes og Tromsø, samt på redningshelikopterbasen på Svalbard. Han var også forskningsstipendiat hos Landsforeningen for hjerte- og lungesyke 2003–2006.
Øvrige referanser:
1) SNLA’s høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet vedrørende ny forskrift om å reservere helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner
2) SNLA sitt Magasin 1-2019, side 19.
3) Norwegian Institute of Public Health: Prehospital CT for early diagnosis and treatment of suspected acute stroke or severe head injury. Health Technology assessment 2019
Dagens Medisin 07/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen
