Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

VIL TA TID: Brystsentrene vil, avhengig av kapasitet, jobbe for å innhente forsinkelsen som koronasituasjonen har skapt for mammografiprogrammet, men dette vil ta tid ettersom antall kvinner i målgruppen er høyt, med over 600.000 kvinner. 

Foto: Colorbox

Enorme etterslep: 25.000 mammografiundersøkelser utsatt

Antallet mammografiundersøkelser som er utsatt er 25.000 og tallet stiger med 7500 i uka. Livmorhalsprogrammet vurderer å rulle ut hjemmestester for å ta igjen etterslepet og avlaste helsevesenet. 

Publisert: 2020-04-22 — 12.04

 

Koronasituasjonen har allerede skapt store forsinkelser i de ulike screeningprogrammene i Norge. Og flere vil det bli, opplyser Kreftregisteret til Dagens Medisin. Det ligger ikke an til at aktiviteten i screeningprogrammene tas opp igjen før til sommeren. 

I en normalsituasjon gjennomføres det om lag 1000 mammografiundersøkelser per dag, men alle rutinemessige undersøkelser ble stanset i midten av mars og per i dag er etterslepet på 25.000 undersøkelser.

– Dette tallet vokser med 7500 i uka, opplyser Solveig Hofvind, som er leder av Mammografiprogrammet.

– Men alle kvinner som har vært direkte berørt av stansen – det vil si kvinner som etter planen skulle hatt invitasjon våren 2020 – vil får etter planen ny invitasjon i løpet av høsten 2020, legger hun til.

– Hvordan planlegger dere å ta igjen etterslepet?

– Vi planlegger at samtlige brystsentre utvider sin inneværende screeningrunde, slik at ingen kvinner skal miste et tilbud om screening. Deretter vil screeningundersøkelsene gå tilbake til det normale, med invitasjon hvert annet år. Brystsentrene vil, avhengig av kapasitet, jobbe for å innhente forsinkelsen, men dette vil ta tid ettersom antall kvinner i målgruppen er høyt, med over 600.000 kvinner, sier Hofvind.

Solveig Hofvind leger Mammografiprogrammet. 

Foto: Kreftregisteret

 

Krevende smittevernhensyn
Under en mammografiundersøkelsene er det vanskelig å unngå tett kontakt mellom helsepersonellet som utfører undersøkelsen og kvinnene. For å ivareta smittevernet, må oppstarten planlegges i tett samarbeid med Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og brystsentrene.

– Screeningen vil starte forsiktig med redusert antall kvinner de første ukene, og vil ta utgangspunkt i de til enhver tid gjeldene regler for smittevern for å ivareta kvinnenes og helsepersonellets trygghet og sikkerhet, forklarer Hofvind, men understreker at den planlagte oppstarten forutsetter at gjenåpningen av samfunnet kan fortsette slik det per april ligger an til.

Mammografiprogrammet regner med at de fleste av de kvinnene som skulle hatt invitasjon høsten 2020 og i 2021, vil få en tilsvarende forsinkelse på om lag tre måneder for sin neste screeningundersøkelse.

Ameli Tropé leder Livmorhalsprogrammet

Foto: Lasse moe

 

Flere måneder
Også når det gjelder Livmorhalsprogrammet, vil det gå flere måneder før man igjen kan ta opp igjen aktiviteten.

– Vi vet fortsatt ikke helt når vi får anledning til å begynne å sende påminnelser igjen, men slik situasjonen ser ut per nå, er trolig den tidligste realistiske oppstarten for å sende ut nye påminnelser i løpet av eller mot slutten av sommeren, sier Ameli Tropé, leder av Livmorhalsprogrammet.

I en normalsituasjon tas det ca. 2000 livmorhalsprøver per dag. Men, i likhet med Mammografiprogrammet, ble disse stanset da Norge stengte ned i mars.

– Mange kvinner tar vanligvis tar kontakt med legen sin på eget initiativ når det er tid for ny prøve, uten påminnelse fra oss. Fra vårt synspunkt er det bra at kvinner kan gjøre dette, og prøver som kommer inn blir fortsatt gransket. Men fra vår side ønsker vi foreløpig ikke å øke presset på helsetjenesten ved å sende ut nye invitasjoner før vi har mer oversikt over situasjonen den nærmeste tiden. Vi vil poengtere at det er svært viktig at kvinner tar kontakt med sin lege om de har symptomer, på samme måte som før vi fikk denne situasjon, oppfordrer Tropé.

Noen steder må de bruke mer bemanning til koronatesting og er derfor mer sårbare når det gjelder livmorhalskreft-screening.
Ameli Tropé, leder av Livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret

 

Maskinene brukes til koronatester
Til forskjell fra Mammografiprogrammet, er det opp til kvinnene selv å bestille legetime for å få tatt prøve av livmorhalsen. Dette gjør det ekstra utfordrende å få oversikt over etterslepet.

– Vi jobber med å kartlegge kapasiteten rundt om i landet, og snakker med de ulike aktørene, og fra vårt ståsted ser det nå ut til at det er laboratoriene noen steder i landet som kan bli det kritiske leddet.

Blant maskinene som brukes til å teste livmorhalsprøver for HPV, er maskinen Cobas4800. Denne brukes også til koronatesting. På spørsmål om hvordan skal disse to hensynene skal veies mot hverandre i tiden fremover og om det er fare for at det kan bli rift om maskinene, svarer Tropé at det er Helsedirektoratet som må prioritere ressursene og avgjøre hvordan kapasiteten skal fordeles.

– Det er veldig ulike forhold rundt om i landet. Noen steder må de bruke mer bemanning til koronatesting og er derfor mer sårbare når det gjelder livmorhalskreft-screening. Andre deler i landet har det langt færre oppgaver, og der klarer de nå å ta igjen og svare ut tidligere prøver som har ventet. 

Vurderer å rulle ut hjemmetester
For å klare å hente inn etterslepet, vurderer Kreftregisteret om det kan være hensiktsmessig å tilby hjemmetester til kvinnene.

– Det vil kunne være en mulig løsning som kan lette trykket på helsetjenesten, og samtidig hente inn etterslep. Flere andre land vurderer også en slik løsning, blant andre Sverige, forteller hun.

Hjemmetestene er allerede nøye utprøvd med gode resultater gjennom flere forskningsprosjekter i Norge, både når det gjelder prøvekvalitet, logistikk og kostnadseffektivitet.

– Sånn sett er timingen nå riktig for å få hjemme-prøvetaking inn som en integrert del av Livmorhalsprogrammet. Den kanskje største utfordringen vil være hvordan dette i så fall skal finansieres. Per i dag har vi ikke rom i våre budsjetter for å bygge opp infrastrukturen for å tilby hjemmeprøvetaking, erkjenner Tropé.

2800 invitasjoner utsatt
Screening for tarmkreft er ennå i pilotfasen. Anita Jørgensen, som er fungerende leder for Tarmscreeningseksjonen, forteller at utsendingene i Tarmscreeningpiloten har vært stoppet i seks uker.

– 2800 invitasjoner til å sende inn avføringsprøve har blitt utsatt på grunn av Covid 19, sier hun til Dagens Medisin.

Alle de 2800 er i sin tredje eller fjerde av totalt fire screeningrunder, det vil si at de har hatt fått minst to tilbud om å delta tidligere.

Når det gjelder oppstart, vil det skje etter avtale med screeningsenterne. I tarmscreeningpiloten har deltakerne blitt randomisert til å få tilbud om enten sigmoidoskopi (tarmkikkertundersøkelse av nedre del av tarmen) én gang, eller fire runder med avføringsprøver, én gang hvert andre år.

– Alle undersøkelsene med sigmoidoskopi er allerede ferdige, så det er bare innsending av avføringsprøver som blir berørt av koronasituasjonen, opplyser Jørgensen avslutningsvis.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!