Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

Reidun Kjelling Nybø i Redaktørforeningen har kartlagt hvilken informasjon helseforetakene og kommunene har gått ut med etter Covid-19-dødsfallene.

Foto: Hans Trygve Holm

Reagerer på manglende åpenhet om Covid-19-dødsfall: - Vi er bekymret

Redaktørforeningen mener helseforetakene gjør et ulovlig inngrep i informasjonsfriheten når de nekter å gi ut informasjon om Covid-19-dødsfall. Nå krever de svar fra Helsedirektoratet.

Publisert: 2020-04-01 — 18.00 (Oppdatert: 2020-04-01 — 15.27)

Onsdag formiddag er det registrert 41 dødsfall i Norge som følge av Covid-19. Men informasjon om hvem de døde er, alder og eventuelle underliggende sykdommer blir ikke alltid offentliggjort.

- Dette er på ingen måte taushetsbelagte opplysninger og vi mener man må oppgi enten alder eller aldersgruppe på de døde, samt kommunetilhørighet, kjønn og eventuelt underliggende sykdommer, sier Reidun Kjelling Nybø, som er assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Bekymringene har Nybø og Arne Jensen, generalsekretær i, framsatt i en kronikk i VG tidligere denne uken.

- Vi opplever at mange bruker personvernhensyn som argument for å ikke gi ut informasjon. Flere oppgir at de må passe på at offentligheten ikke kan krysskoble informasjon og at de dermed bryter taushetsplikten, men det er en fullstendig misoppfatning av taushetsplikten, mener Nybø.

Hun minner om at taushetsplikten ikke gjelder dersom opplysninger kan gis i anonymisert form. Det går fram av forvaltningslovens paragraf 13A nr 2. Helsepersonellovens paragraf 23 slår i tillegg fast at helsepersonells taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysninger gis blant annet når behovet for beskyttelse er ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt, eller når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre.

- Vi er bekymra over den holdningen som veldig mange i helseforetakene sitter med. Vi snakker ikke om å fortelle at pasienten hadde kreft, astma eller kols, men opplysninger om at pasienten hadde underliggende sykdommer kan gi en trygghet i befolkninga, argumenterer hun.

Kommuner deler mer enn sykehus

Redaktørforeningen har kartlagt hvilken informasjon helseforetakene og kommunene har gått ut med etter Covid-19-dødsfallene og mener det kun er gitt tilstrekkelig informasjon i fire av 41 tilfeller. 

Det kan se ut som de store helseforetakene er de verste.
Reidun Kjelling Nybø

Et annet funn i kartleggingen er at kommunene ser ut til å dele langt mer informasjon enn sykehusene.

- Det kan se ut som de store helseforetakene er de verste. Helse Vest har vært ei utfordring allerede før korona. Også OUS har vært tilbakeholdne med informasjon. UNN er det eneste foretaket som vi mener har den rette holdningene.

Når Dagens Medisin henvender seg til UNN, svarer de imidlertid at eksempelet Nybø viser til må betraktes som et unntak:

«Dette var et unntak fordi UNN tilfeldigvis hadde hatt pressekonferanse noen dager tidligere vedrørende den første pasienten som var innlagt med Covid-19. Det første dødsfallet var knyttet til denne pasienten. Ettersom vi hadde gitt litt flere opplysninger om pasienten i samråd med pårørende på pressekonferansen, var det unaturlig å ikke dele disse opplysningene også i forbindelse med dødsfallet. UNN tenker ikke å oppgi slike opplysninger hvis det skulle bli flere dødsfall i tilknytning til Covid-19».

Personvern

OUS skriver i en e-post til Dagens Medisin at de følger skriv fra Helsedirektoratet om kommunikasjon knyttet til Covid-19, som blant annet sier: 

«Det er viktig at vi ivaretar personvern og at summen av informasjon som til enhver tid er kjent blir vurdert med sikte på at det ikke skal være mulig å identifisere den eller de som er smittet. Summen av opplysninger og type opplysninger vi deler, påvirker risikoen for identifisering.»

- Dette er for øvrig i tråd med den linjen sykehuset følger i det daglige for å ivareta pasientenes personvern, skriver de videre. 

Helse Bergen har så langt ikke besvart henvendelser fra Dagens Medisin. 

- Et paradoks

Nybø mener det er et paradoks at Drammen kommune, følge NR, opptrer «helt forbilledlig» når det gjelder informasjon, mens helseforetaket Vestre Viken opptrer motsatt.

- Både i Moss og Drammen er det eksempler på dødsfall på lokale sykehus, men fra sykehusene har informasjonen vært langt knappere. Så forstår vi selvsagt at Nord-Aurdal, som har 6000 innbyggere, må holde igjen på grunn av små forhold.

Til Drammens Tidende sammenligner Finn Egil Holm, direktør for administrasjon og samfunnskontakt i Vestre Viken HF helsevesenets taushetsplikten med pressens kildevern:

- En redaksjon som ikke ivaretar kildevernet mister kildene sine – og kan ikke gjøre jobben sin. Det samme gjelder for et sykehus. I ytterste konsekvens kan vi jo havne i en situasjon der pasienter ikke oppsøker helsehjelp om de ikke har tillit til at personvernet er ivaretatt. Og akkurat det tror jeg ingen ønsker.

- Et holdningsproblem

Nybø i Norsk Redaktørforening antar de ulike aktørene til en viss grad tolker lovverket ulikt, men påpeker at:

- Vi har en nasjonal praksis, det er lovverket. I tillegg har vi presseetikken og vi ber om at helseforetakene har tillit til at vi utøver den. Det er en offentlig hendelse at noen blir født og at noen dør.

Anne Kjersti Befring er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo

Hun tror det største problemet er holdningene i helseforetakene.

- Det kan se ut som om mange har strammet inn på hva som skal kommuniseres ut. Vi kan ikke forstå at det ved store ulykker ikke skal gis informasjon om hvordan det går med pasientene. Det kan hende det er greit og bekvemt å vise til personvernhensyn og dermed stenge offentligheten ute, men det har knapt på noe tidspunkt i historien vært viktigere med god informasjonsflyt enn nå. Mangel på informasjon kan i motsatt fall sette det ufattelig viktige jobber journalistene gjør til side.

Burde blitt diksutert

Anne Kjersti Befring er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og mener Norsk Redaktørforening har et poeng når de peker på en holdningsendring blant helseforetakene.

- Det kan være at HF-ene har endret eller stammet inn sin policy. Dette burde i så fall blitt diskutert, sier hun.

- I nordiske land har vi en langvarig praksis med stor grad av åpenhet om ulykker og hendelser som fører til behandling i helsetjenesten. Jeg har sett at svenskene nå gir mer informasjon om kjønn og alder enn det vi gjør i Norge. Dette kan gjøres så lenge personens identitet er beskyttet, uten at dette innebærer full anonymitet etter den nye bruken av dette begrepet med personvernforordningen, legger hun til.

Befring mener det er særlig viktig nå som samfunnet står midt i en pandemi at sykehusene, som er offentlige institusjoner, praktiserer en åpenhet om det som er av offentlig interesse.

- Hovedregelen er at offentligheten skal ha innsyn, med de begrensinger taushetsplikten setter. Det å få vite om smitteutbredelse og lignende er i aller høyeste grad offentlige opplysninger. I motsatt fall vil en ny praksis bli veldig begrensende for medier og innsyn. Åpenhet om utfordringer, tilgang på utstyr og lignende er også eksempler på informasjon som har stor allmenn interesse.

Flere henvendelser

Allerede 18. mars påpekte Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening manglende informasjon og en uensartet praksis fra helseforetakenes side i et brev til Helsetilsynet. 

Det samme er vektlagt i en henvendelse til Oslo kommune 20. mars.

I et brev til Statsministerens Kontor mandag ber Norsk Presseforbund og Pressens offentlighetsutvalg statsministeren om å ta grep for å sikre innsyn i situasjonen med koronautbrudd. Her understrekes at innsynskrav knyttet til korona har en særlig offentlig interesse og må prioriteres høyt av myndighetene.

Reidun Kjelling Nybø sier de til nå ikke har fått noen tilbakemeldinger på noen av henvendelsene.

Onsdag ble en purring sendt Helsedirektoratet der Norsk Redaktørforening ber direktoratet «snarest ta grep overfor helseforetakene, for å sørge for at informasjons-tilgangen bedres, at foretakene får en korrekt forståelse av lovverket og at det gis informasjon i tråd med de behovene fellesskapet nå har»

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Ola Myklebost 08.04.2020 17.51.45

    Professor

    SSB har satt en grense i sine statistikker ved fem i en gruppe, under det er opplysningene ikke anonyme. Selv i Nordaurdal vil vel «mann, 56 år» med eller uten «underliggende sykdom» være etter vanlige begreper anonymt? Det er påfallende at begrunnelsen basert på «personvernet» ikke er tydelig definert. Det holder ikke med «hand waving», vær så snill å forklar hvor dere setter grensen.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!