Restriksjonene – og dødeligheten
Norge vil få de samme tilstandene som Italia og Spania hvis vi ikke opprettholder de strenge tiltakene. Selv med veldig lav dødelighet må vi regne med ganske mange dødsfall, ikke bare blant de eldste.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Innlegg: Torbjørn Wisløff, professor ved UiT – Norges arktiske universitet
DET ER FLERE som tar til orde for å myke opp på tiltakene som er innført mot Covid-19. Politikere, LO, NHO og diverse andre er redd for implikasjonene av strenge tiltak. Det er imidlertid ikke vanskelig å forstå hvorfor vi må ha disse tiltakene.
Man kan se hvordan det har vært i Italia, og nå i Spania, hvor folk ligger på gulvet i gangene på sykehusene. De setter opp senger i haller. Kjøpesentre er brukt som likhus.
Slike tilstander vil vi få også her i Norge om vi ikke har tiltak.
UTVIKLINGEN. Italia hadde tre dødsfall da de første byene stengte skolene 24. februar. Spania hadde 35 dødsfall da flere regioner der bestemte seg for å stenge skolene 10. mars. Nå er dødstallene i disse landene oppe i henholdsvis 9134 og 4934 – per. 27.mars). Økningen av antallet dødsfall fortsetter i flere uker etter at tiltak er satt inn.
Italia så, etter en måned med daglig økning i antallet dødsfall, omsider en nedgang, før det igjen gikk opp. Spania kommer trolig til å se en økning i minst en uke til, siden de var noen uker etter Italia med å innføre tiltak.
At begge land vil oppleve flere enn 10.000 dødsfall av Covid-19, er ganske sannsynlig. Tilsvarende er rimelig å anta for både England og USA om bare få uker.
Man må ikke bare foreta grundige vurderinger av implikasjonene av tiltak, men også av ikke å iverksette tiltak
BETYDELIG OVERDRIVELSE. Det har vært skapt et bilde i mediene av at det primært er de gamle og skrøpelige som dør. Det er selvsagt riktig at flest døde er gamle og/eller har tilleggssykdommer, men at disse «allikevel skal dø snart», er en betydelig overdrivelse.
De mest moderate anslagene for antallet dødsfall, utregnet av forskere ved Imperial College i London, antyder at 0,03 prosent kan dø blant de smittede i aldersgruppene under 40 år. Selv om dette høres lavt ut, tilsvarer dette omtrent like mange dødsfall av Covid-19 blant alle under 40 år som av alle andre sykdommer i løpet av to år, hvis man antar at alle i Norge blir smittet.
IKKE BARE DE ELDSTE. Selv med 60 prosent smittede som flere land har «satset på», vil dette bety at en betydelig andel av befolkningen, også under 40 år, kommer til å dø som følge av utbruddet.
I tillegg til disse er det rapportert at over 95 prosent av dødsfallene av Covid-19 er blant dem over 40 år. Med forventet levealder godt over 80 år i Norge i dag er det langt fra snakk om kun personer man uansett ville ha forventet at skulle dø de neste ukene.
FLERE STRENGE TILTAK. For øvrig ser vi at antallet døde i landene som var senere ute med strenge tiltak, blir så høye at disse landene blir nødt til å innføre strengere tiltak senere.
Man må altså ikke bare foreta grundige vurderinger av implikasjonene av tiltak, men også av ikke å iverksette tiltak. Det er betydelige implikasjoner også av å gjøre mindre enn i dag, og vi vet minst like lite om implikasjonene av dette som vi vet om implikasjonene av tiltakene som innføres.
ESTIMATENE. Det er som tidligere omtalt i diverse medier stor usikkerhet rundt dødelighetstallene. De mest moderate estimatene for dødelighet er trolig dem som er publisert av Imperial College.
Estimater basert på kinesiske studier viser betydelig høyere dødelighet. En av de mest refererte kinesiske kildene antyder om lag ti ganger høyere dødelighet enn Imperial College.
Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har en bistilling ved Folkehelseinstituttet og har mottatt honorar fra MSD